En av seks nye æresdoktorer ved Universitet i Oslo: Patricia Kameri-Mbote er professor ved School of Law, University of Nairobi. Foto: Øystein Fimland

Stolt æresdoktor fra sør

I 25 år har professor Patricia Kameri-Mbote jobbet med kvinnerett ved afrikanske universiteter. Et arbeid som har resultert i at de afrikanske universitetene på flere områder ligger foran sitt støtteuniversitet i Norge, Universitetet i Oslo.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Patricia Kameri-Mbote er professor ved School of Law, University of Nairobi, og hun ble sist fredag kreert som æresdoktor ved Universitet i Oslo (UiO) (bildet under).

Hun er en kjent afrikansk kvinnerettspioner og tidligere dekan ved Det juridiske fakultet i Nairobi.

(Foto: Ketil Blom)

Les også: Kappeparade, årspriser og 16 æresdoktorer

Det betyr mye både for meg, men også mine kolleger i Nairobi, at vi blir sett på en slik måte.

Patricia Kameri-Mbote

Kameri-Mbote ble kreert sammen med 15 andre under markeringen av «bursdagen» til Universitetet i Oslo.

Stolt og glad for anerkjennelsen

— Hvordan føltes det?

— Det er en svært god følelse. Det er flott å få en slik anerkjennelse, og det er ikke bare en anerkjennelse til meg men også for mange folk rundt meg. Vi har jobbet hardt i svært mange år, så det betyr mye både for meg, men også mine kolleger i Nairobi, at vi blir sett på en slik måte, sier Kameri-Mbote til Khrono.

Vi treffer henne etter et seminar med tittelen «Mainstreaming women and gender perspectives in legal education» arrangert av forskergruppen VERDI/KVIBALD ledet av professor Ingunn Ikdahl.

Seminaret tok opp sammenlignende nord-sør perspektiver på integrering av kvinner og kjønnsperspektiver, og rett til likestilling og ikke-diskriminering innen juridisk utdanning. Kameri-Mbote var sammen med professor ved UiO, Anne Hellum, hovedinnledere på seminaret.

Samarbeid i mange år

I mange år har man på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo samarbeidet med prosjekter på med flere universiteter i Sørøst-Afrika, blant annet Zimbabwe, Kenya, Zambia og Malawi. I første omgang var de støttet av Norads kvinnebevilling, de sender årene gjennom forsknings- og undervisningssamarbeidsprogrammet Norhed.

Prosjektet har fått 18 millioner kroner for perioden 2014-18.

Et viktig prinsipp i Norhed er at prosjektene blir styrt i sør, men at universitetene i sør skal ha samarbeidspartnere i Norge. Kameri-Mbote har vært helt sentral i dette samarbeid gjennom 25 år.

67 millioner - 270 studenter

Fra 1993 til 2015 har Norge støttet et stort prosjekt for masterprogram innen kvinnerett i det sørlige og østlige Afrika (Southern and Eastern African Regional Centre for Women’s Law - SEARCWL). Totalt er det gitt 67 millioner kroner og 270 studenter er utdannet gjennom programmet i hele regionen.

Se også: Samarbeidet ble evaluert i 2013

Hellum forteller at seminaret er et ledd i fakultetets Nord/Sør samarbeid om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i obligatorisk pensum ved afrikanske juridiske fakulteter.

— Utviklingen på dette feltet går nå raskere ved de juridiske samarbeidsfakultetene i det sørlig Afrika enn ved vårt eget fakultet, har Hellum tidligere påpekt overfor Khrono, og hun legger til:

— De fleste samarbeidsuniversitetene har kvinnelige dekaner og har innført kjønn og rett eller likestillings- og diskrimineringsrett som egne fag.

Møter utfordringene hver dag

Vi spør Patricia Kameri-Mbote om hun er enig i Hellums vurdering i at de har kommet lengre ved de juridiske fakultetene i hennes hjemland og naboland enn man har i Oslo.

— På noen områder ser jeg at vi ihvertfall er på høyde, og kanskje ligger bedre an, sier Patricia Kameri-Mbote.

— Hvordan har det blitt sånn, at det har vært stillstand i Oslo og stor utvikling i Nairobi?

— Jeg tenker som så: babyen ble født her i Oslo og så tok vi den med oss ned til Afrika. Der har den hatt gode vekstvilkår og har raskt vokst seg stor og sterk. I en slik utviklingsfase kan det skje mer og man kan komme lenger enn det som er situasjonen der man ikke har samme energi som man har i en vekstfase, forklarer Kameri-Mbote.

Hun er i tillegg opptatt av at livsbetingelsene i Afrika i seg selv påskynder prosessene.

— Vår daglige liv er preget av å måtte slåss for likhet og likestilling. Vi er omgitt av disse problemstillingene og vi er kanskje derfor flinkere til å sette temaene høyere på dagsorden, fortsetter hun.

Pensum og lærerkrefter på det som er obligatorisk

På seminaret blir situasjonen ved det juridiske fakultetet på UiO diskutert. Man har i mange år vært opptatt av å telle hoder, og det har blitt flere kvinner i alle ledd, mens man ser atdette ikke nødvendigvis fører til at .

I rapporten om Juss og kjønn som ble overlevert til Likestillingsutvalget ved Det juridiske fakultet i Oslo i november (foreløpig er unntatt offentlighet på grunn av manglende anonymisering) går det fram at det finnes store skjevheter på området for pensumlitteratur og obligatoriske kurs.

Rapporten er under bearbeiding for å kunne offentliggjøres. Den delen som gjelder kvinne- og kjønnsperspektiv i pensum imidlertid undre behandling i Programstyret for master i rettsvitenskap (PMR) kunne studiedekan Erling Hjelmeng fortelle. Les også:

På seminaret ble det lagt fram tall fra rapporten som viser at en overveiende andel av forfattere av pensum er menn, og et stort flertall av ansvarlige for de obligatoriske kurs også er menn. Dette på tross av at kvinner har vært i flertall blant studentene på jus i mange år, og kvinneandelen blant de ansatte har økt betraktelig.

— Mange ringvirkninger av å ha kvinner i ledelsen

Patricia Kameri-Mbote vektlegger det samme med tanke på situasjonen på eget fakultet. 

— Da jeg var dekan innførte jeg blant annet at vi serverte te på alle møter. Vi kvinner bringer inn et menneskelig element på mange områder i en travel og knallhard hverdag for ansatte. Dette gjør møtene hyggeligere og tilværelsen bedre for de ansatte. Min mannlige etterfølger har måttet fortsette med mye av det jeg la opp til, sier hun.

Hun forteller også at de ikke hadde noen tradisjon for å besøke folk når de er syke.

— Jeg la opp til at vi organiserte oss sammen og dro på besøk på omgang. Dette er også noe den nye dekanen må følge opp, forklarer Kameri-Mbote.

Hun bruker det som eksempler på at det er svært mange gode grunner til at det er viktig at kvinner er på plass i alle funksjoner og de bringer inn andre og nye dimensjoner, ikke bare i form av eksempler i tekster og på pensum, men forandringer griper inn i arbeidshverdagen til den enkelte.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS