Phd-er velger bort en karriere i akademia

PublisertSøndag, 25. juni 2017 - 12:20-OppdatertSøndag, 25. juni 2017 - 12:20
Karriere. En doktorgrad er ikke lenger nødvendigvis en inngangsbillett til karriere i akademia. Ranveig Flatabø driver med nanoteknologi og er blant dem som ser muligheter utenfor campus.

Flere velger nå bort universitetene som karrierearena, skriver På Høyden. Det viser resultatene fra en omfattende spørreundersøkelse, sendt ut til alle 8300 med doktorgradskontrakt i landet.

3864 personer deltok i spørreundersøkelsen (48 prosent). 

Nanoteknologi

Ranveig Flatabø (27) jobber med nano-optikk. Hun har laget en ny linse til bruk i et helium-mikroskop.

Under veiledning av Bodil Holst og Martin Greve, leverer hun avhandlingen om litt over et år. Hun har allerede tenkt en stund på hva hun vil gjøre etter disputas.

— Jo, jeg er glad i jobben jeg har nå, men vet også at konkurransen i akademia er beintøff. Rent faglig er kanskje akademia å foretrekke. Lønnsmessig er industrien en klar vinner, mener hun.

Selv om hun ikke vil utelukke universitetet som fremtidig arbeidsgiver, ser hun at karriere i industrien og instituttsektoren kanskje er mest sannsynlig. Ved Institutt for fysikk og teknologi går de fleste doktorgradskandidatene til bedrifter. 

Flatabø trekker fram friheten i akademia som et klart fortrinn. 

— Om man oppdager noe spennende, får man holde på akkurat dette. 

I industrien går det mer fra den ene oppgaven, til den neste. Jobbsikkerheten er en klar fordel i industrien, mener hun. 

Varsko for universitetene 

Tøffere konkurranse og årelang kamp for å oppnå en fast, vitenskapelig stilling på universitetet, frister færre og færre phd-er. 

— Et varsko for universitetene, mener Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Det kan også se ut til at økningen i antall doktorgrader gjør flere klar over de begrensede karrieremulighetene som finnes innenfor universiteter og høyskoler.

Nå svarer nemlig kun 3 av 10 at de ser for seg en videre akademisk karriere i universitets- og høgskolesektoren, mens flertallet ser for seg jobb i instituttsektoren. Det gjelder særlig naturvitere, teknologer og medisinere. Humanister er mest negative i forhold til egne karrieremuligheter.

— Svarene viser at det er blitt mer vanlig at doktorgradskandidater har mer enn én veileder. Det er bra. Det betyr at forholdet phd/veileder har blitt mindre privatisert. Dessuten viser undersøkelsen at kandidatene tenker flere, alternative karriereløp. Alle vil ikke bli værende i akademia. Jeg tenker at det er et lite varsko til universitetene, sier Aaslestad.

Dårlig karriereveiledning

Arbeidsbetingelsene varierer. Det er nå mest vanlig med 4-årige kontrakter med arbeidsplikt. Mange rapporterer imidlertid at de utfører pliktarbeid uten at det er nevnt i arbeidskontraktene, mens andre utfører mer pliktarbeid enn avtalt. 

Ett av de viktigste resultatene er at 80 prosent av respondentene melder at de ikke har fått informasjon eller veiledning om karriere etter phd. 

— Dette har Forskerforbundet pekt på tidligere i forhold til universitets- og høgskolesektoren, sier Aaslestad. 

60 prosent av dem som svarte, var gjennomgående fornøyd med opplæringsdelen av phd-programmet sitt.

Undersøkelsen er gjort av NIFU på oppdrag for Forskerforbundet.

Fakta

Ny NIFU-rapport

«Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger»

Hensikten med rapporten er å gi et oppdatert bilde av hvordan det er å være doktorgradskandidat i Norge våren 2017, og sammenlikne utviklingen over tid.

Målet er å gi alle dem som jobber for å planlegge, gjennomføre eller følge opp norsk forskeropplæring, et oppdatert og representativt kunnskapsgrunnlag om målgruppen.

Kilde: NIFU

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Ny NIFU-rapport

«Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger»

Hensikten med rapporten er å gi et oppdatert bilde av hvordan det er å være doktorgradskandidat i Norge våren 2017, og sammenlikne utviklingen over tid.

Målet er å gi alle dem som jobber for å planlegge, gjennomføre eller følge opp norsk forskeropplæring, et oppdatert og representativt kunnskapsgrunnlag om målgruppen.

Kilde: NIFU

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Debattstil. Hvordan unngå avsporinger, usakligheter og uvennskap i debatter? Lars Rune Halvorsen og John A. Løkke ved Høgskolen i Østfold gir deg debattreglene. 
Klasserom undervisning fysikk
Meninger · Femårig. Her er fire gode grunner for at endringen til femårig lærerutdanning er nødvendig og positiv for skolen, skriver dekan Knut Patrick Hanevik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  
Meninger · Kreativitet. Hvordan stimulerer vi studenter til å undre seg, reflektere selvstendig og tørre å begi seg ut i ukjent terreng - i håp om å finne nye og bedre løsninger, spør professor Rikke Gürgens Gjærum og dekan Egil Trømborg. 

Karriere

Campus

Samfunn