Isaksen flytter på 100 millioner

Publisert - Sist oppdatert
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen omdisponerer vel 100 millioner kroner i revidert budsjett, men dette svekker ikke sektoren, mener Universitets- og høgskolerådet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen omdisponerer vel 100 millioner kroner i revidert budsjett, men dette svekker ikke sektoren, mener Universitets- og høgskolerådet.

Statsråd Isaksen omdisponerer for over 100 mill. i forslag til revidert statsbudsjett. — Uproblematisk, mener generealsekretær Alf Rasmussen, i Universitets- og høgskolerådet. Andre savner flere studieplasser og studentboliger.

Regjeringen gjør flere omdisponeringer i regjeringens forslag til revidert statsbudsjett på kunnskapssektoren, som ble lagt fram i dag. 

Totalt kuttes det 67,6 millioner kroner på posten for universiteter og offentlige høgskoler. Kunnskapsdepartementet omdisponerer også 107,5 millioner kroner fra de statlige høyere utdanningsinstitusjonene til andre aktører for oppfølging av lærerløftet og innføring av ny femårig masterutdanning. Forskningsrådet får blant annet 40 millioner kroner for å styrke forskningen relatert til grunnskolelærerutdanningen.

Spredte studieplasser

I valgåret 2017 spres «reviderte studieplasser» ut over distriktene: 30 plasser til Campus Kristiansund ved Høgskolen i Molde og 30 plasser til Høgskulen i Vestlandet som skal plasseres i Florø. I tillegg får NTNU 1,6 millioner kroner til fire nye rekrutteringsstillinger. Disse skal gå til Center for Cyber and Information Security (CCIS) på Gjøvik, mens Høgskolen i Innlandet får 1,5 millioner kroner til studietilbud i Virtual Reality.

Les også: Møtte departementet for å drøfte Campus Kristiansund

Det er uproblematisk i den forstand at omdisponeringen skjer innen sektoren og støtter formålet med de sakene de opprinnelig ble bevilget til.

Alf Rasmussen
Gen.sekr. Universitets og høgskolerådet (UHR)

Dette er det fjerde statsbudsjettet med knapt fremlagte studieplasser. Det er bare småtteri det han legger frem.

Marianne Aasen
Stortingsrepresentant Ap

Regjeringen har gjort en kjempejobb med historiske tildelinger til studentboliger tidligere. Vi er så nærme, og vi håper de nå vil innfri studentenes
krav.

Marianne Andenæs
Leder, Norsk studentorganisasjon

— Vi skaper morgendagens jobber gjennom satsning på kunnskap og forskning. Vi vil ha en skole der elevene lærer enda mer av dyktige lærere, og en utdannings- og forskningssektor i verdensklasse, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Allergisk mot studieplasser?

Marianne Aasen, stortingsrepresentant og medlem for Arbeiderpartiet i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen er torsdag mest opptatt av manglende studieplasser og mindre av omdisponeringene og kuttene i sektoren.

— Jeg har nå kommet fram til følgende konklusjon: Torbjørn Røe Isaksen må være politisk allergisk mot studieplasser. Dette er det fjerde statsbudsjettet med knapt fremlagte studieplasser. Det er bare småtteri det han legger fram, sier hun, og konkretiserer behovet:

— Det er en skrikende mangel på IKT- og teknologistudieplasser. Arbeidslivet totalt har hatt dette som hovedbudskap i mange år.

Hun viser til gjentatte eksempler på manglende kompetanse på datasikkerhet, senest dataskandalen i Helse Sørøst.

— Norske studenter som har kompetanse på datasikkerhet kan velge og vrake i jobber. Dette er viktig kompetanse for kritisk infrastruktur og det virker som om regjeringen mangler forståelse for dette, sier Aasen.

Endringene svekker ikke sektoren

Alf Rasmussen, generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet, ser ikke regjeringens endringer som problematiske.

— Det ser ut til at dette er en ren flytting av penger internt i sektoren, så det er ikke penger som forsvinner ut av systemet. Det flyttes midler for å styrke prosjekter som allerede er i gang. Midlene som omfordeles til Forskningsrådet går til forskning på lærerutdanningene og støtter opp under det samme prosjektet.

— Er det heldig at det flyttes rundt på midler i det hele tatt?

— Dette er i stor grad penger som er satt av ekstraordinært, og som skal gå til satsninger, og så finner man at pengene kan flyttes til andre steder for å underbygge hensikten så jeg ser ikke at endringene svekker sektoren, sier han, og legger til:

— Jeg ser at opposisjonen vil ha flere studieplasser, og det burde man kanskje ha tildelt. Og det er nok blant annet der man må legge trykket, så får vi se om det gis nye studieplasser i statsbudsjettet til høsten.

— Så omdisponeringene i budsjettet for universitets- og høgskolesektoren er uproblematiske? 

— Det er uproblematisk i den forstand at omdisponeringen skjer innen sektoren og støtter formålet med de sakene de opprinnelig ble bevilget til, sier Rasmussen.

Husebekk: Mest gledelig

Rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske registrerer at ikke breddeuniversitetene er prioritert:

— Vi registrerer at midler flyttes i sektoren på en måte som ikke umiddelbart er til gunst for UiT og de andre breddeuniversitetene. Det viktigste er likevel gledelig: regjeringens ambisjon om å utvikle flere universitetsmiljøer i verdensklasse står ved lag. Det er et viktig signal om satsing på de sterke fagmiljøene i Norge. I tillegg gleder vi oss over bevilgningen til et kompetansesenter for hav og Arktis, som vil befeste Norges posisjon som hav- og arktisk nasjon og styrke kunnskapsutviklingen på disse strategisk viktige områdene, sier hun i en kommentar.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, er ifølge Uniforum skuffet. 

– Generelt savner jeg en tydeligere satsning på forskning og høyere utdanning. Jeg registrerer at en del midler knyttet lærerutdanningen flyttes internt på budsjettet. kommenterer Ottersen til avisen. 

Studentene ser positive ting

Regjeringen foreslår to nye ordninger som skal gjøre det attraktivt å bli lærer. Marianne Andenæs, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), kaller regjeringens økonomiske insentivordning for lærerutdanning en feilprioritering.

Les om strakstiltaket: Strakstiltak for å få fleire lærarar i nord

Studentleder Andenæs (bildet) ser også positive endringer i revidert nasjonalbudsjett.

— Det gis 6 millioner til samskipnadsfusjoner. Det er viktig at det også blir gitt midler til det, når det er en konsekvens av institusjonenes fusjoner at samskipnadene også må fusjonere, sier Andenæs.

Men regjeringen feiler på studentboliger

Men studentene mener at regjeringen feiler på oppløpssiden når det kommer til studentkravet.

— Man må ha to tanker i hodet samtidig. Med økte søkertall er det naturlig at man også øker antall studieplasser. Men dette må ses i sammenheng med behovet for studentboliger og vedlikeholdsetterslepet, sier hun, og legger til:

— Og etter at stortinget nå har bestemt at fagskolestudenter også skal kunne melde seg inn i samskipnadene skaper dette et enda større press på studentboligene, og behovet vil fortsette å øke. Dette må følges opp.

Studentboligkabalen er det nå opp til samarbeidspartiene. Regjeringen har hittil gitt tilskudd til 2500 studentboliger. Studentenes krav er 3000 i året.

— Regjeringen har gjort en kjempejobb med historiske tildelinger til studentboliger tidligere. Vi er så nærme, og vi håper de nå vil innfri studentenes krav, sier Andenæs, og legger til at det nå er opp til samarbeidspartiene å dra dette i land.

Delvis støtte til studentene

Iselin Nybø, representant for Venstre i Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget, sier til Khrono at studentenes krav er viktig:

— For Venstre er studentene viktige og vi vet at det er viktig å få på plass flere studentboliger. Vi har et offensivt program på dette punktet og det er absolutt noe vi vil ta med oss inn i forhandlingene.

På Twitter er profilen til Venstre klarere i sitt ståsted:

Anders Tyvand i KrF sier til Khrono at de vil arbeide for å nå målet om 3000 studentboliger.

— Vi har fått til mye i løpet av denne stortingsperioden, men er ikke helt i mål. Jeg kan likevel ikke love at dette er noe vi klarer å komme i havn med i revidert, sier han.

Aasen i Arbeiderpartiet har heller ikke noe klart svar på om de vil støtte studentenes boligkrav ennå.

Fakta

Revidert statsbudsjett 2017

Noen av regjeringens foreslåtte endringer av statsbudsjettet for 2017.

  • Strakstiltak for Finnmark og sju kommunar i Nord-Troms: Kvalifiserte grunnskolelærere kan få slettet 20.000 kroner av studielånet hvert år de arbeider i en skole i regionen, i tillegg til den summen alle yrkesaktive i tiltakssonen får ettergitt.
  • 6,4 millioner kroner til 60 nye studieplasser. 30 av disse er foreslått til Høgskolen i Molde, og disse skal legges til høgskolesenteret i Kristiansund. 30 plasser er foreslått til Høgskulen på Vestlandet, og disse skal legges til Florø.
  • Høgskolen i Innlandet vil få 1,5 millioner kroner til studietilbod i Virtual Reality.
  • 1,6 millioner kroner til fire nye rekrutteringsstillinger ved Center for Cyber and Information Security (CCIS) på NTNU i Gjøvik.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen til statlige universiteter og høyskoler med 67,6 mill. kroner:

  • 4,2 millioner blir flyttet fra de statlige universitetene og høyskolene til de private institusjonene for å fremme sammenslåinger der. 6 millioner flyttes til fusjon av studentsamskipnader.  
  • 268.000 kroner flyttes fra statlige til private institusjoner på grunn av endringer i finansieringssystemet i 2016 førte til endringer i resultatbasert uttelling mellom institusjonene. 
  • 107,5 millioner kroner flyttes fra statlige utdanningsinstitusjoner til andre aktører for oppfølging av Lærerløftet og innføring av ny femårig masterutdanning, deriblant 40 millioner til Forskningsrådet for å styrke forskningen relatert til grunnskolelærerutdanningene.
  • Budsjettposten «felles tiltak for universiteter og høyskoler» økes med 62,7 millioner kroner, blant annet 56 millioner kroner til digitalisering av utdanningen, styrket kvalitet på praksis og kvalitetsutvikling i tråd med ny rammeplan for femårig masterutdanning for grunnskolelærere.

Artister. Musiker og billedkunstner Magne Furuholmen er utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Agder, som også har knyttet til seg flere andre kjente artister.