Slik gikk hun fra C til stryk

Bachelorstudent på andre året, Caroline Strømlid (24), ved Høgskolen i Oslo og Akershus fikk C på eksamen, klaget på karakteren og endte opp med stryk.

— Jeg er sjokkert over at det går an, sier hun.

Studentombud ved høgskolen, Anita Tøien Johansen, kjenner ikke den konkrete saken, men sier at det er faren ved ny sensur.

— Allikevel skal det være likebehandling, og blindsensuren skal også kvalitetssikres, sier Johansen og legger til at man har sett større svingninger i nye karakterer etter at blindsensur ved klage ble innført som standard i 2014.

Baserte seg på tydelige krav fra faglærer

Strømlid forteller at vurderingen i faget var en todelt hjemmeeksamen og baserte seg delvis på et atferdsprosjekt med metoderapport, og delvis på en ukjent case.

— Jeg snakket med både assistentlærer, andre studenter og masterstudenter som mente at begrunnelsen jeg fikk for C-en bare viste til småtteri og at karakteren i verste fall bare ville forbli som den var, sier hun.

Faget var ikke svart-hvitt matematikk, men allikevel virker det som om noe har gått galt mellom hvilke krav som er stilt av henholdsvis faglærer og ekstern sensor i faget «Design, evaluering og dokumentasjon» på bachelor i «læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse».

— Jeg snakket også med medstudenter for å sjekke at jeg ikke hadde misoppfattet kravene fra faglærer. Det hadde jeg ikke, forteller Caroline Strømlid til Khrono.

Skremmende sensur

Ifølge Strømlid var faglærer tydelig på at studentene i den ukjente delen av eksamenen bare skulle beskrive seks mål basert på caseoppgaven.

— Ikke lovverk, ikke begrunnelse, ikke kilder, ingenting. Jeg er fra før utdannet arbeids- og velferdsviter og ville ha med disse tingene. Da er det interessant at den nye sensuren finner oppgaven ekstremt mangelfull, sier hun.

Strømlid har forsøkt å få eksamensansvarlig, studieansvarlig og faglærer til å se på begrunnelsene, fordi hun mener det er så tydelig at det lærer og sensor sier er så forskjellig.

— Jeg føler at det skaper en kultur som skremmer folk fra å klage siden det ikke er samsvar mellom det faglærer sier han forventer og det ekstern sensor forventer, avslutter hun.

Det er studentene vi er her for

(Foto: HiOA)

Fagansvarlig, psykologiprofessor Svein Eikeseth (bildet) ved HiOA, sier til Khrono at han kjenner til at dette har skjedd, men ikke detaljene eller hvem studenten eller den nye sensoren er.

— Det er leit at det er så stor forskjell, så dette er noe vi må se nærmere på og sjekke om vi har gjort alt riktig, sier han og legger til:

— Det er fint at dette problematiseres. Dersom vi kan bli bedre så er det studentene vi er her for.

Studieleder for Læringspsykologi ved Institutt for atferdsvitenskap, Anne Bakke, forteller at det hender at sensorer vurderer totalen annerledes når én del er for svak, mens noen er strengere på et begge deler skal være bestått.

— Det kan høres ut som noe som burde fremgått av en sensorveiledning, sier hun til Strømlids oppfatning av forholdet mellom det som faglærer krevde og det den nye sensuren savnet.

Kan være formell feil

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Studentombud Anita Tøien Johansen (bildet) forteller at problemer som dette enten oppstår der faglærer har informert om annet enn det som står i emneplan eller sensorveiledning, eller der emneplanen ikke er omfattende nok.

— Den eneste muligheten er imidlertid å klage på formelle feil ved sensuren. Da handler det ikke om uenighet om sensuren, men at det har vært noe feil med sensureringen, typisk dersom sensor har hoppet over en side, sier hun.

— Jeg anbefaler studenten å komme til studentombudet for å vurdere saken mer konkret, avslutter Johansen.