KrF advarer mot fusjonspress

KrF advarer regjeringen mot å framtvinge fusjoner i universitets- og høgskolesektoren. KrF mener at fusjoner må være frivillig, og at regjeringen ihvertfall må gi de høgskoler som så langt ikke allerede har funnet seg en fusjonspartner frist til kvalitetsmeldinga skal foreligge i 2017. 

Før dagens stortingshøring om strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren spør vi KrFs utdanningspolitiske talsperson, Anders Tyvand (bildet under, sammen med Anders Folkestad på dagens høring), om fusjoner.

— Særlig i vest sliter kunnskapsministeren med at høgskolene er litt mer gjenstridige enn de har vært andre steder. Stord Haugesund går til Universitetet i Stavanger og Ålesund til NTNU, men ellers ser det ut til at høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane og Molde kanskje fortsetter på egen kjøl. Noen kommentarer til dette? 

— Det er slik at regjeringen har mulighet til å vedta sammenslåinger uten behandling i Stortinget dersom de mener dette er hensiktsmessig. Jeg vil imidlertid advare mot dette, og jeg mener at institusjonene må få tid til å bevise at de er i stand til å tilby et godt nok tilbud alene eller gjennom samarbeid med andre institusjoner. Jeg mener de i alle fall må få frist på seg til etter at regjeringen har fremmet den varslede stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning i 2017, sier Tyvand til Khrono.

— Vanskeligere med frivillighet

I Nord-Norge pågår fusjonsprosessene for fullt. Høgskolene Harstad og Narvik skal til Tromsø, Nesna til Universitetet i Nordland og det skal mest sannsynlig Høgskolen i Nord-Trøndelag også. 

Les også: Famlende skritt mot fusjon i nord

Rektor i Tromsø, Anne Husebekk, sier til Khrono i en reportasje om fusjonene at det er en kompliserende faktor at det nå signaliseres at fusjonene i sektoren skal være frivillige.

— Det forstyrrer prosessen litt at det sås tvil om at man faktisk er nødt til å gjennomføre, og man ser at noen slipper unna fordi de ikke vil, slik som for eksempel Høgskulen i Sogn og Fjordane, sier Husebekk.

Høring i dag i Stortinget

I dag, tirsdag 28. april er det høring om meldingen på Stortinget, og selve behandlingen er forventet i midten av juni.

Se også: Her kan du følge høringen fra 10.15. den avsluttes senest 15.00 

Sist høst reiste kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen rundt på regionale møter over hele landet for å snakke om struktur, behovet for endringer og større enheter innen høyere utdanning. Budskapet var at alle måtte tenke over hvem de ville samarbeide med, og alle fikk beskjed om at ingen ville slippe unna. 

Den store strukturdebatten tok helt av da kunnskapsministeren ønsket å framskynde prosessen rundt struktur og fusjoner i Nord-Norge, sist høst.

Les også: Alle høgskolene i nord kan bli nedlagt raskt

Stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet - Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» ble lagt fram rett før påske.

Les også: 

• Isaksen skuffer høgskoler og de nye universitetene i dag
• Flere kan bli universitet, men strengere krav

Vet lite om økonomiske rammer etter fusjon

Marianne Aasen representerer (Ap) og sitter i utdanningskomiteen på Stortinget (bildet under). Hun forteller at hun har mange spørsmål hun håper kan bli belyst under tirsdagens høring.

Aasen sier hun er skuffet over at regjeringen ikke har konkludert rundt modell for finansiering i stortingsmeldingen, og at man har utsatt behandlingen av dette området til statsbudsjettet til høsten.

— Dette er så viktige prinsipper at de bør behandles i en melding, og ikke druknes i alle andre budsjettsaker, poengterer Aasen, og hun legger til:

— Og egentlig burde modell for finansiering blitt vedtatt først, før hele strukturprosessen ble satt i gang. De som slår seg sammen nå vet strengt tatt egentlig ikke hvilke rammebetingelser de vil få, og dermed ikke hvordan de fortsatt skal klare å ta vare på sine lokale forpliktelser etter fusjonen er et faktum, sier hun.

Behov for grundig debatt om finansiering

Anders Tyvand understreker at det er viktig for ham og hans parti at man får på plass en reform som sikrer høy kvalitet i norsk universitet- og høgskolesektor, og som gjør institusjonene i stand til å møte framtidas kvalitetskrav.

I tillegg støtter han delvis opp under Marianne Aasens kritikk av behandling av modell for finansiering.

— Vi mener det hadde vært behov for en grundigere behandling av finansieringsspørsmålet enn det stortingsmeldingen legger opp til. Det er viktig at alle institusjonene får en finansiering som gjør dem i stand til å drive forskning og utdanning av høy kvalitet. Samtidig er det sånn at noen institusjoner har et spesielt ansvar i nasjonal sammenheng, understreker Tyvand.

Savner faglig grunnlag for strukturendringer

Marianne Aasen sier hun opplever at strukturgrepet regjeringen gjør er for dårlig utredet i forkant, og at det finnes for lite dokumentasjon  og fakta som viser at de grepene regjeringen nå gjør faktisk sikrer bedre kvalitet.

— Temaet er også dårlig belyst i meldingen. Jeg vil lytte til hva aktørene som har meldt seg til høringen har å si rundt dette, sier Aasen, og hun spør i tillegg:

— Er det geografi eller er det fag som skal være styrende når man bygger større enheter? I dag ser det ut til at regjeringen mener begge deler. Det kan hende det er riktig, men jeg savner debatt om det faglige grunnlaget for valg av metode i strukturarbeidet.

Aasen sier hun har lagt merke til den store motstanden mot strukturendringene og fusjonen blant de ansatte på NTNU.

— De ansatte er blant annet redde for hva som skal skje med de andre fagområdene på institusjonene, når teknologifagene er basis for de fusjonsvalgene man har gjort.

Se også: Her er programmet for tirsdagens høring om struktur.

Høgskolene som blir borte

— Norge tømmes for høgskoler nord for Trondheim. Hva synes dere om dette?

— For oss er det viktigste å beholde funksjon, ikke hva det heter. Det viktige er at oppgavene institusjonene har i dag som høgskoler og universitet blir ivaretatt. For meg personlig kunne gjerne alt hete universitet, men jeg presiserer at dette ikke er diskutert i partiet mitt, sier Aasen fra Ap. 

Aasen forteller at hun dagen før høringen har vært på besøk hos Universitetet i Agder (UiA).

— Her forteller de at dagens økonomiske rammer ikke gir dem rom til å jobbe med innovasjon overfor næringslivet slik de kunne ønsket seg, forteller Aasen.

Hun forteller at de i Agder føler at all vektleggingen av tellekanter og publisering gjør at universitetet ikke får jobbet så mye som de burde og ønsker med innovasjon.

— En oppgave de mener er minst like viktig som publiseringer og siteringer, og det er ikke vanskelig å være enig med dem i det, sier Aasen.

— Tilbudene må opprettholdes

Når det gjelder utviklingen nord for Trondheim der alle høgskolene unntatt Samisk høgskole blir underlagt to universiteter sier Tyvand at han først og fremst er opptatt av at det opprettholdes gode studietilbud og utvikles solide fagmiljøer også i de nordligste fylkene.

— Det er viktig at det tilbys både profesjonsutdanninger og disiplinstudier, men det er mindre viktig om dette tilbys ved en høgskole eller et universitet. Universiteter og høgskoler har blitt mer like i form og innhold de siste årene, og den klassiske arbeidsdelingen mellom disse institusjonsformene har blitt ganske utvisket. Vi vet at for eksempel Høgskolen i Nesna ville hatt store problemer med å oppfylle kvalitetskravene på egenhånd. Derfor er en fusjon med universitetet den beste løsningen for å sikre fortsatt utdanningsmuligheter i Helgeland-regionen, mener Tyvand.

Er spent på høringen

— Vi mener det er behov for visse endringer, og veldig mange positive prosesser er allerede på gang. For oss er det også viktig at det opprettholdes gode utdanningstilbud i alle deler av landet, sier Tyvand.

— Vil dere fremme mange endringsforslag til meldingen?

— Det gjenstår å se. Vi er spente på høringen i dag, og vil være lydhøre overfor de organisasjonene og institusjonene som deltar på høringen, sier Tyvand.

Tyvand forteller også at KrF støtter at det kan bli flere universitet i Norge.

— Jeg mener det er riktig å åpne opp for flere universiteter. Det vil være vanskelig å forsvare at en institusjon som Høgskolen i Buskerud og Vestfold ikke skal få bli universitet når den planlagt fusjonen med Høgskolen i Telemark er gjennomført. Dette vil bli en stor or robust institusjon som oppfyller også de nye kravene til akkreditering, sier han.