Skaper debatt og dialog om bistand

En viktig satsting for regjeringen Solberg er bistand gjennom utdanning. I juni la de fram en stortingsmelding om utdanning i utenriks- og utviklingspolitikken.

Regjeringen sier de har et mål at andelen som går til utdanning skal økes til 13,3 prosent, noe som innebærer omtrent en dobling av utdanningsbistanden i denne stortingsperioden. 

Initierer debatt

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har man et ønske om å skape både debatt og dialog om hvordan utdanningsbistanden skal utvikle seg, og om premissene for evaluering. På en konferanse i oktober ble stortingsmeldingen om utdanningsbistand debattert, både forskere og Utenriksdepartementet og Norad var med.

Professor Anders Breidlid er møteleder for runde to med debatt og dialogseminar på HiOA om bistand nå i høst. I dag samles forskere, byråkrater og konsulenter for å diskutere evaluering av utdanningsbistanden.

— På vårt forrige seminar var vi innom denne debatten, og vi erfarte at det kunne være spennende å gå videre på temaet, forklarer Anders Breidlid.

— Veldig glad for invitasjon

Norad har to av innlederne på dagens møte. Og fagdirektør Øyvind Eggen forteller at de setter stor pris på å bli invitert til denne typer debatter.

— Som byråkrater vil vi jo helst se oss selv som helt nøytrale og objektive. men vi er jo også fagfolk som gjør valg som kunne vært annerledes, sier Eggen. 

Flere forskere er kritiske til det evalueringsregimet som blir lagt på bistanden i større og større grad. Kritikken retter seg både mot metoder som blir brukt, men også om hva man prøver å få målt.

En av de kritiske stemmene er Roy Krøvel. Historiker og professor i journalistikk. Han innleder under tittelen: «Konsekvenser for maktrelasjoner mellom Nord og Sør av evalueringsregimet i Norad».

Panelet (fra venstre) Tor Halvorsen, Roy Krøvel, Jan Thomas Odegard, Jorun Nossum og Øyvind Eggen.

Rapport i våres

Norad selv la fram en rapport om sitt evalueringsarbeid i april. Krøvel har skrevet om denne i en kronikk som nå er publisert på Khrono.

Les også: Kvifor skal me lure folk til å tru at me kan måle at bistand verkar?

Eggen på sin side sier at Norad står trygt plantet i sine evalueringsmetoder og er faglige trygge på disse.

— Vi har ingenting å skamme oss over med tanke på det evalueringsarbeidet vi gjør. Det er likefullt svært nyttig og spennende med den type debatter som blir initiert på HiOA, understreker Eggen.

Trenger mer forskning

Breidlid poengterte i forkant av forrige konferanse at skal Norge virkelig bli ledende innen utdanningsbistand, må det forskes mer på hvordan utdanning i større grad kan dra nytte av den stedegne kulturen slik at hjemmekulturen og skolekulturen ikke oppfattes som to forskjellige verdener.

— Utdanningsbistanden må stå i dialog med samarbeidspartnere i Sør; det er tross alt deres barns framtid det gjelder, sier Breidlid, og poengterer at dette ståstedet er like viktig når man diskuterer hvordan bistanden skal evalueres.

— Samarbeidet mellom forskere i Nord og Sør må utvikles. Mye av utdanningsbistanden er i dag preget av en vestlig diskurs der den kulturelle og språklige konteksten i de landene som mottar bistanden ofte er neglisjert. Det betyr at elever og studenter kommer til en skole/institusjon som ikke tar på alvor hjemmekulturen, og dette fører ikke bare til fremmedgjøring, men også til en lite gunstig læringssituasjon, trekker Breidlid fram.

— Og akkurat denne fremmedgjøringen blir en viktig utfordring også når den bistanden skal evalueres, sier Breidlid  som gleder seg til egen runde på evalueringsmetoder.