Isaksens satsning: Nanoforskning

— Det som har skjedd de siste månedene viser at en nobelpris til nanolaben både er et konkret og oppnåelig mål, sa kunnskapsminsiteren til Universitetsavisa da han feiret labens 10 årsjubileum mandag.

- Forbilledlig

Kunnskapsministeren presiserer at nanoteknologi og forskning på nanomaterialer er et av regjeringens satsingsområder i langtidsplanen som ble lagt fram tidligere i høst.

Han mener NTNUs satsing gjennom nanolaben er et eksempel til etterfølgelse for andre miljøer i landet.

— Måten NTNU har tenkt langsiktig på de siste årene gjennom satsingen på nanolaben, er forbilledlig. De har satset av egne penger på dette, og selv tatt initiativ til å få til nanosatsingen. Det er en veldig god måte å vise den politiske ledelsen at det man gjør er verdt å satse på videre, sier Isaksen til UA.

- Store investeringer

NTNU-rektor Gunnar Bovim benyttet anledningen til å rette en stor gratulasjon til nanolaben fra talerstolen. Han tok også opp leder for NTNU Nanolab, Kay Gastinger, sin påstand om at en nobelpris kunne være innenfor rekkevidde i løpet av de neste ti årene.

— Dette er et av stedene hvor det vil skje et paradigmeskifte i løpet av de neste årene. Det er opplagt at dette er et område som vil få mye oppmerksomhet de neste årene, og hvor det vil bli lagt til rette for store investeringer. Men det er ikke nobelprisen i seg selv som er målet, det er å utføre forskning på høyt internasjonalt nivå, sier Bovim til Universitetsavisa.

Hyller samarbeidet

Nanolaben er organisert som et stort samarbeidsprosjekt mellom fem ulike fakulteter ved NTNU. Siden opprettelsen av nanolaben i 2004, har dette samarbeidet blitt tettere, og er i dag Norges største forskningsmiljø for nanoteknologi.

Totalt 80 professorer er involvert i forskningen, i tillegg til 100 ph.d.-studenter. Dette har også kunnskapsministeren lagt merke til, og han legger vekt på samarbeidet som en av de største styrkene ved nanolaben.

— Det er veldig bra å se hvor godt den tverrfaglige satsingen mellom både ulike fag og fakulteter har fungert, sier Isaksen.

Satser internasjonalt

Under sin tale på Britannia understreket Gastinger at nanolaben er ett av forskningsmiljøene som ligger best an når det kommer til å motta støtte fra EUs forskningsprogram Horizon 2020. Han har også forhåpninger til Forskningsrådets satsing på nanoteknologi gjennom programmet Nano2021.

Også dette faller i god jord hos kunnskapsministeren.

— Vi ønsker en solid norsk deltakelse i EUs Horizon 2020-program. Vi vil ha mer penger tilbake. I dag bruker vi milliarder på dette, og jeg ser det som den beste muligheten for å få større internasjonalisering og kvalitet på forskningen, sier Isaksen (bildet under).

Besøkte Moserne også

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ble møtt av en ivrig May-Britt Moser, da han senere på dagen besøkte Kavli-instituttet og NTNU.

Gjennom et hektisk program rakk han å se hvordan Moser-ekteparet leder hjerneforskningen som har gitt dem Nobelprisen i medisin.

May-Britt Moser forteller at deres suksesshistorie i stor grad er et produkt av knallhard prioritering.

— Det som er viktig med god ledelse, etter vårt skjønn, er å holde en stram kurs. Vi har holdt en så stram kurs at det har nok vært vondt for enkelte når vi har sagt nei, men vi har alltid hatt et mål og fokus på én ting. Vår visjon har vært å oppdage og forstå mentale funksjoner, og det skal vi gjøre på en best mulig måte. Alt som ikke følger denne visjonen, må vi skrelle bort, sa May-Britt Moser under statsrådsbesøket.

- Må velge kvalitet

I fortsettelsen av det korte foredraget hun holdt for kunnskapsministeren, understreket hun viktigheten av å samarbeide med dem som er best i verden på forskningsfeltet de selv driver med.

— Det er kvalitet foran kvantitet, alltid. Det er nok med én superpublikasjon hvert femte år, mener May-Britt Moser.

- Resultat av langsiktighet

Noe av det som hadde imponert kunnskapsministeren ved forskningen som har ført til at Moser-paret fikk Nobelprisen, var det klare strategiske og målrettede fokuset NTNU har hatt på å få frem forskning i verdensklasse. Isaksen ønsker å ta lærdom av modellen for å bygge flere verdensklassemiljøer i Norge.

— Jeg synes NTNU har satset stort, langsiktig, og i tillegg dristig, for å komme dit man er i dag, sa Isaksen.

Beste forskere, best utstyr

To av suksesskriteriene som ble trukket frem av May-Britt Moser og rektor Gunnar Bovim, er at man underveis har hatt tilgang til de beste forskerne i verden på området. Samtidig har man hatt rammer til å kjøpe inn ny teknologi som stadig har tatt forskningen videre.

Akkurat nå forskes det på hjerneceller med et mikroskop som er i stand til å se fysisk hvordan aktiviteten i hjernen forplanter seg gjennom cellene, et resultat av at avansert teknologi anvendes på nye områder. Moser-laben er også internasjonal, og inneholder forskere i verdensklasse fra flere verdensdeler.

Råd: Følg visjonen

— Det er to råd vi vil gi. Det ene er å gå etter de beste når man skal følge visjonen. Det har vi gjort fra dag én, og resultatet er at vi i dag blant annet har ansatt mannen som var best på dette feltet i verden allerede da vi var masterstudenter. Det andre er å gi langsiktig finansiering, som gir trygge rammer både for forskningen, og forskerne som jobber her. Utstyret vi jobber med er langt fra billig, og å ha en god infrastruktur har også vært et krav fra flere av forskerne vi har tiltrukket oss. Men når man ser resultatene det har gitt, er det helt klart at vi har hatt stor nytte fra det, sier May-Britt Moser.

(Statsråd Torbjørn Røe Isaksen, hjerneforsker og nobelprisvinner May Britt Moser og NTNU-rektor Gunnar Bovim).