Nobelpris i medisin til forskerpar ved NTNU
May-Britt og Edvard Moser har fått Nobelprisen i medisin. — Den største utmerkelsen i NTNUs historie, sier rektor.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Edvard og May-Britt Moser er henholdsvis nestleder og leder ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. De har mottatt en rekke priser for sitt arbeid med gridceller siden gjennombruddet.
Nå kommer altså den høyst hengende prisen av dem alle.
— Største i NTNUs historie
— Dette er den største utmerkelsen i NTNUs historie. Det er helt fantastisk, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim til Universitetsavisa (UA).
Han har vanskelig for å sette ord på tankene like etter å ha fått vite at Moser-paret er tildelt Nobelprisen.
— Det er ikke overraskende at de får prisen, men det er overraskende at de får den nå. De er fortsatt veldig unge forskere, sier han.
UA får snakket med Bovim i mellom et utall av telefoner fra pressen.
— Nå går det helt i ett her. Dette kommer til å gi enormt med interesse for Kavliinstituttet, men også for NTNU, sier han.
— Hva føler du nå?
— Jeg har alle de positive følelsene det går an å tenke seg, sier Bovim.
— Dette er en fantastisk anerkjennelse for et langsiktig arbeid som NTNU har vært med på å backe opp over lang tid, følger han opp.
Statsministeren: — Fantastisk
— Dette endrer NTNUs posisjon for all fremtid. Vi vil aldri bli det samme igjen, sier dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet til UA.
— Edvard Moser på flyet til München - håper piloten varsler, skrev Slørdahl på Twitter like etter at tildelingen ble offentliggjort.
— Fantastisk! Gratulerer med Nobelprisen, skriver statsminister Erna Solberg på Twitter.
Hun følger opp med at dette er en inspirasjon til norske forskere og ikke minst til pasienter.
Arbeidet med de såkalte gittercellene/gridcellene begynte i laboratoriet i 2002 og etter gjennombruddet har Moser-paret fått stjernestatus som forskere verdenstoppen.
Deler pris med mentor
Edvard og May-Britt Moser er henholdsvis nestleder og leder ved Kavli Institute for Systems Neuroscience ved NTNU. De har mottatt en rekke priser for sitt arbeid med gridceller siden gjennombruddet.
Moser-paret mottar Nobelprisen sammen med John O`Keefe.
I 1971 oppdaget O`Keefe at bestemte nerveceller i hippokampus reagerer på konkrete steder Mens han undersøkte nervecellene til rotter, så han på hvordan de flyttet fra et sted til et annet, og oppdaget at hvert sted ble loggført av sine egne unike sett av nerveceller i CA1-regionen i hippokampus, noe som tydet på at cellene dannet et virtuelt kart over dyrets plassering.
I 1996 overførte Dr O`Keefe mye av denne kunnskapen til Edvard og May-Britt Moser, som deres mentor. I 2005, oppdaget Moser-gruppen celler i entorhinal cortex-regionen i rottehjerner, som fungerer som et navigasjonssystem. Disse gridcellene er ansvarlig for at dyrene vet hvor de er, hvor de har vært og hvor de skal. Gridceller er senere påvist i en rekke dyrearter, og også i mennesker.
Gråt av glede
— Dette er bare så stort. Dette betyr at det ikke bare er vi som tror på det vi gjør. Det er hele verden. Dette er bare så stort, sier May-Britt Moser.
Hun hyller NTNU for støtten siden Moser-paret kom til universitetet i 1996.
— De har støttet oss fra dag én. Det har vært helt fantastisk.
Ektemannen Edvard har ennå ikke fått beskjed om at han er nobelprisvinner når UA snakker med May-Britt Moser.
— Edvard sitter på flyet ned til München. Han skal ned dit for å forske. Jeg har sendt ham en melding, sier Moser som har tenkt å feire prisen med barna i kveld.
— NTNU blir aldri det samme igjen
Dekan Stig Slørdahl ved Det medisinske fakultet sier til UA at NTNU aldri kommer til å bli det samme igjen.
- Dette viser at strategien om å satse på excellence science fungerer. Folk har trodd på oss og støttet oss. Vi har fått så massiv støtte, og det fungerer, svarer Moserpå hyllesten.
— Når fikk du vite dette?
— Vi satt på et labmøte og diskuterte de mest fantastiske dataene som vi skal prøve å få ut denne uka. Så ringte telefonen. Jeg pleier ikke å ta den under møter, sier Moser.
Hun så at det var Göran Hansson ved Nobelinstituttet som ringte.
— Da skjønte jeg at det var noe på gang. Jeg sprang gråtende til kontoret mitt for å høre etter.
— Hva tenkte du?
— Takknemmelighet. Lykkerus. Glede. Endelig kan alle som har støttet oss få en stjerne i boka.
— Hva skjer nå?
— Vi har så masse å gjøre. Det er ting i kø, sier Moser før hun setter i nok et gledeshyl.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!