Tøffere kår for ytringsfrihet i arbeidslivet

«Det er et betydelig problem i både private bedrifter og offentlige etater at hensynet til lojalitet i for stor grad overordnes hensynet til ytringsfrihet og offentlighet. Trolig er arbeidslivet det feltet i dagens samfunn der ytringsfriheten har dårligst kår».

Slik lød invitasjonen til seminaret «Lojal eller lydig? Ytringsfrihet i arbeidslivet» som ble arrangert av Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda i Fritt Ords lokaler i Oslo nylig.

I tillegg til en rekke eksempler og caser på varslere og varslingssaker både fra offentlig og private arbeidsplasser, hadde også arrangørene invitert juridisk og forskningsmessig kompetanse på området. Jusprofessor ved New York University, Cynthia Estlund, var hovedinnleder.

Trangere og tøffere

De fleste av innlederne var enige om at ytringsfrihetens kår var blitt trangere og tøffere i norsk arbeidsliv - både i det offentlige og i det private - i forhold til tidligere. 

Jon Wessel-Aas, som i flere år har vært NRKs advokat, men nå jobber i Bing og Hodneland, sa at det finnes noen få høyesterettsdommer i Norge på dette området, men at de er ganske gamle og ikke nødvendigvis representative lenger.

Han ga ut boka Jus og sosiale medier tidligere i år. I den forbindelse foretok han en gjennomgang av saker fra det offentlige arbeidslivet som var blitt innklaget til Sivilombudsmannen på 2000-tallet. 

Arbeidstaker medhold i 8 av 10 saker

— Grovt sagt fikk arbeidstager medhold i åtte av ti, det vil si 80 prosent, av sakene som dreide seg om arbeidsgivers reaksjoner og/eller sanksjoner mot arbeidstagers bruk av sin ytringsfrihet. Dette betyr at arbeidsgiver begrenset ytringsfriheten deres mer enn godt er,  sa Wessel Aas under sin innledning «Lojalitet vs. ytringsfrihet i norsk arbeidsliv».

— Jo tettere du er på ledelsen, jo snevrere blir ytringsfriheten din, sa Wessel-Aas, som understreket at alle har en lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver og kjernen er at man ikke kan ytre seg på måter som skader arbeidsgivers legitime interesser.

Ifølge sivilombudsmannen kan likevel ikke arbeidsgiver slå ned på ytringer som er uønskete, uheldige eller ubehagelige.  

Saksomkostninger hemmer ytringsfriheten

Cynthia Estlund var overrasket over at det var få saker om ansattes ytringsfrihet oppe for norske domstoler.  

— I USA slipper man saksomkostninger hvis man går til sak på grunn av ytringsfrihet. Det hjelper ikke med gode prinsipper om ytringsfrihet i Norge, så lenge du risikerer å måtte betale masse penger for å gå til rettssak, sa Estlund, som mente at samfunnet bør oppmuntre til at man skal ta disse sakene inn for rettssystemet. 

For en av de sentrale arrangørene, førsteamanuensis Paul Bjerke ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda, var ikke det som kom fram på seminaret noen overraskelse. 

— Vi fikk mange eksempler på at lojalitetskravet står sterkt og at det styrkes i mye større grad enn ytringsfriheten, både på direkte og indirekte måter, sier Bjerke, og peker på sterke lojalitetskulturer, som i forsvaret for eksempel, der det forventes er en sterk intern lojalitet mot gruppa og mot institusjonen. 

Sterke lojalitetskulturer

— I slike sterke lojalitetskulturer skal det mye til å gå ut offentlig med kritikk, mener Bjerke.

Han viser også til Lektorlaget som under seminaret kom med eksempler på at ansatte i skolen hadde kommet med andre oppfatninger om skolepolitikken, i avisintervjuer og innlegg f.eks, enn den offisielle, og resultatet ble at de ble frosset ut. 

Bjerke mener også at det går feil vei når det gjelder åpenhet og ytringsfrihet i offentlig sektor. 

— Bruken av felles midler, og hvordan disse forvaltes, er et felles anliggende. Derfor er det ekstra påkrevet med reell ytringsfrihet og åpenhet her, sier Bjerke, og han mener at det motsatte er direkte kontraproduktivt:

— Hvis man ikke har en kultur for å få fram uenighet og motforestillinger til for eksempel mål og strategier, vil det gjøre det vanskeligere å få til nødvendige endringer, sier han.

Midlertidighet i akademia er et problem

— Når det gjelder akademia er det i den store sammenheng en rekke tiltak der også, som peker samme retning, selv om ytringsfriheten i utgangspunktet står sterkere der enn andre steder, sier Bjerke.

Han mener blant annet at den store graden av bruk av midlertidige stillinger er problematisk.

— Dette kan helt klart ha en disiplinerende funksjon når det gjelder ytringsfrihet. Hvis det nesten er umulig å få fast jobb, så er det dumt, og få som tør, å legge seg ut med ledelsen, mener han.  

Merkevarebygging og omdømme

På seminaret hadde generalsekretæren i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, en gjennomgang av utviklingen de siste 30 åra.  

— Det har blitt verre, og tøffere for ytringsfrihetens kår, det er trenden. Det er en del av en større samfunnsutvikling der private løsninger og AS‘er, BA‘er og stiftelser m.m. blir flere i offentlig sektor. Oppsplittingen gjør at stadig flere institusjoner ikke ser på seg selv som kjernevirksomheten i offentlig sektor selv om offentlighetsloven gjelder for dem. De ser mer på seg selv som private, sier Jensen. 

— Offentlig sektor er langt inni det som i sin tid var typisk for de private. Det snakkes om merkevarebygging, kundetilfredshet og omdømme, termer som ikke tidligere var vanlig i offentlig sektor. Denne kommunikasjonen inviterer ikke til åpenhet, eller rom for kritisk journalistikk eller ytringer. Det handler mer om at det offentlige også skal pusse fasaden sin, sier Jensen. 

I 2004 gjennomførte Oslo redaktørforening en undersøkelse blant lærere i Oslo-skolene der spørsmålet blant annet var:  «Opplever du, eller har du opplevd, at kravet til lojalitet overfor arbeidsgiver har gjort at du har vegret deg for å delta i den offentlige debatten?» - litt over 50 prosent svarte ja. 

— Vi planlegger en ny undersøkelse neste år, 10 år etter den forrige, så får vi se om det er skjedd noen endringer, sier Jensen.