Fusjoner rett vest

(Saken er oppdatert med kommentarer fra statssekretær Haugstad og flere høgskoler).

I januar må ledelsen ved Høgskolen i Molde (HiMolde) igjen peke ut universitets- og høgskoleinstitusjoner de vil slå seg sammen med. Det opplyser HiMolde-rektor Hallgeir Gammelsæter til den uavhengige nettavisen Panorama ved Høgskolen i Molde.

Det samme gjelder for Høgskulen i Volda, Sogn og Fjordane og Ålesund. Meldingen fra fellesmøtet i Bergen i november ble dermed gjentatt: 

— Ingen små skal stå alene. Flere må regne med å ikke få førstevalget sitt, og flere vil bli skuffet.

Sogn og Fjordane: Ingen plan B

Statsråden har bedt de mindre høgskolene om å finne fram sin plan B eller C, men ifølge universitetsavisa På Høyden, har ikke de mindre høgskolene på Vestlandet noen plan B. Flere står fortsatt steilt på at alenegang er det beste. Og Høgskolen i Bergen (HiB) er i ferd med å bli frustret. De har ikke fått noen svar på sin invitasjon til fusjon med flere høgskoler for et profesjonsuniversitet på Vestlandet. 

Høgskolen i Sogn og Fjordane hadde styremøte nylig på bakgrunn av departementets invitt til å skissere en «plan B», ifølge rektor Åse Løkeland

— Styret er veldig klar på å holde på primærstandpunktet. Innen utgangen av januar vet vi mer om NTNUs satelittmodell, med hensyn til Møre og Romsdal, sier Løkeland. 

— Vi kommer til å få en henvendelse i etterkant av dette møtet som kan inneholde en konkret bestilling.

— Kommer det en Plan B?

— Nei, vi har ingen plan B, sier hun til På Høyden.

Ifølge NRK Sogn og Fjordane er miljøet ved høgskolen splittet, og Løkeland møter motstand fra flere miljøer internt. Helsefagavdelingen ved høgskolen og ingeniørutdanningen i Førde ønsker begge fusjon med de andre vestlandske høgskolene. Ifølge NRK frykter de å bli for små, og etterlyser en Plan B ved høgskolen. 

Se også: Høgskulen splitta i synet på framtida

(Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm)

Lite bevegelse

— Litt blandet, er tolkningen til statssekretær Bjørn Haugstad (bildet over) om tilbakemeldingene fra institusjonene på møtet i Oslo torsdag.

— Posisjonene har beveget seg lite. Vi er ikke overbevist om at høyskolene i Sogn og Fjordane, Volda og i Molde er robuste nok til å stå alene. Vi registrerer at Høgskolen i Bergen ikke har fått positiv respons fra de andre institusjonene. Mens Høgskolen i Ålesund er i prosess med NTNU, sier Haugstad til universitetsavisa På Høyden. 

— Institusjonene som insisterer på en alenegang, bør komme opp med nye og gode argumenter for denne linjen, eller sette seg ned og tenke ut en plan B. Politisk ledelse er tvilende til om HiSF og Høgskolen i Volda er i stand til å oppfylle kravene for den kommende femårige lærermasteren, sier Haugstad.

Opp til UiB selv å bestemme

Fortsatt er fusjon med Universitetet i Bergen et alternativ for Høgskolen i Bergen. På samme grunnlag som for NTNUs følere ute i høgskolenorge, vil ikke departementet ifølge Haugstad stille seg i veien om de to Bergensinstitusjonene ønsker å slå seg sammen.

— Hvis de ønsker det, er det interessant for oss. Vi har ikke til hensikt å tre en løsning ned over hodet på UiB, som på egen hånd er sterke nok. Universitetstyret har en veldig stor innflytelse på det endelige resultatet, er statssekretærens formulering.

HiB: Frustrert høgskole

— For oss kom det veldig lite ut av møtet, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen til På Høyden på telefon fra Oslo rett etter at møtet var slutt i departementet.

Søgnen kom med et ferskt styrevedtak fra Høgskolen i Bergen, som opprettholder oktobervedtaket om de to hovedsporene for HiB: En profesjonshøyskole for Vestlandet, eller en fusjon med UiB. 

Høyskolen begynner å bli frustrert. Så langt er det ikke kommet noen signaler fra andre høyskoler på HiBs invitasjon til drøftelser om en sammenslåing.

— Statsråden har en klar melding. Vestlandet slipper ikke unna. Han deler også vår bekymring om at HiB kan bli for små i et fremtidig UH-landskap, sier Søgnen.

Dermed gjenstår ett: Fusjon med UiB. Om ikke høyskolestyret finner på noe nytt.  Samtidig er UiB fortsatt lunken til en storinstitusjon i Bergen. 

Les også: 

• To store på profesjonsutdanning
• UiB vil ikke utrede fusjon med HiB

I tillegg til lederne ved Høgskolene i Bergen og Universitetet i Bergen var det Vestlands-institusjonene Høgskolene i Sogn og Fjordane, Volda, Ålesund og Molde som hadde møte med departementet denne uka. 

Alle uten Bergen fikk beskjed

— Vi fikk alle, med unntak av Høgskolen i Bergen, beskjed om at departementet mener at vi er for små til å stå alene. De vil ha større og mer robuste fagmiljøer, sier de. Så vi kommer til å få en ny bestilling, i skriftlig form, på å peke ut hvem det kan være aktuelt for oss å slå seg sammen med, sier Gammelsæter til Panorama.

Gammelsæter sier at for Moldes del kan det være aktuelt å se nordover, til f.eks. Høgskolen i Sør-Trøndelag eller NTNU, eller til Handelshøgskolen i Bergen.

Narvik eller Gjøvik?

— Om Ålesund forsvinner til Trondheim, så må vi muligens også se nordover. Dette skal NTNU finne ut av i løpet av januar/februar og det gjelder ikke bare Ålesund, men også Narvik og Gjøvik, sier Gammelsæter.

Han sier at statsråden ikke ga noen klare svar på hvordan han ønsker at UH-kartet på Vestlandet skal se ut.

— Departementet vil at vi skal komme med løsningen, sier Gammelsæter.

Som Khrono har skrevet tidligere skal tyret ved NTNU i Trondheim konkludere i sin videre strategi i januar. Da blir det klart om de eventuelt går for en flercampusmodell og fusjonerer med høgskolene i Ålesund, Narvik og Gjøvik. Vestlendingene har også fått endelig frist fra departementet til i slutten av januar med å komme opp med nye fusjonsforslag. 

Volda vil vere aleine

Rektorkandidat Johann Roppen (t.h. bildet under) og prorektorkandidat Jens Standal Groven (t.v. bildet under) vant tidligerer denne månaden rektorvalget ved Høgskulen i Volda med 82 prosent av stemmene. En av fanesakene deres var strukturdebatten og selvstendighet for høgskolen. De mener ifølge hjemmesiden til høgskolen at en fusjon vil koste mer enn det smaker, og blei valgt på en linje om selvstendighet. 

(Pressefoto: Anne Karene Rasmussen)

— Regjeringa signaliserte en strukturdebatt der kvalitet skulle styre struktur. Alle har godt av selvransaking, og kvalitetsbegrepet er viktig å diskutere.

— Manfold i seg selv er en viktig kvalitet, også i høgskolelandskapet, mener de to ifølge hivolda.no.

— Høgskulen i Volda er en viktig bidragsyter til fagleg mangfald regionalt, og til språkleg mangfald nasjonalt. Slik bør det være i framtida også. Høgskulen i Volda får ikke selv bestemme si egen framtid og hvilke institusjoner vi eventuelt skal samarbeide mer med – eller fusjonere med.

Ifølge artikkelen på høgskolens hjemmeside mener den nye rektoren og prorektoren i Volda at det vil bli tid- og ressurskrevende å gjennomføre større endringer som sammenslåinger.

 – Og dessverre viser erfaringer fra andre fagområder at det vil koste mer enn det smaker. Slike prosesser kan i seg selv være en tidstyv og uansett gi økt byråkratisering og formalisering. Høgskulen i Volda bør derfor holde fram som selvstendig høgskole, heter det på hjemmesida til Høgskulen i Volda.