NTNU bestemmer helt selv
Kunnskapsdepartementet kommer ikke til å presse på NTNU en løsning de ikke ønsker. NTNU-styret er splittet i hva som er avgjørende for valget.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet fikk kudos fra flere styrerepresentanter for det de oppfattet som uvanlig klar tale, til politiker å være. Statssekretæren var invitert til Trondheim i anledning at NTNUs styre holdt seminar om ny struktur i universitets- og høgskolesektoren, også kalt SAKS-prosessen.
Flere valg
Hvilken sammenslåingsmodell skal NTNU velge for framtida? Fortsatt alenegang? Sammenslåing med Hist? («Stor-NTNU») Sammenslåing med de tre teknologiske høgskolene i Narvik, Ålesund og Gjøvik? («Satellitt-modellen”». Eller en kombinasjon av flere?
Seminardebatten ble tatt videre i forbindelse med styrets møte i går, onsdag. Det var her flere styrerepresentanter tok ordet for å berømme Haugstad for klar tale.
«Statssekretæren har sagt at NTNU gjør hva NTNU vil»: Slik var kortversjonen, filtrert gjennom representantenes minne.
Det er ikke uproblematisk med en universitets-campus som strekker seg over 1300 kilometer fra sørligste til nordligste punkt.
Helge Holden
- Vi må velge
Debatten om sammenslåing er på vei inn i sluttfasen, og en forståelse har bredt seg rundt styrebordet om at man «ikke kan utrede seg fram til et valg», slik flere formulerte det. Når unvierstetsstyret tar sin endelige beslutning i forbindelse med lederseminaret på Røros 27. januar, vil man fremdeles ventelig kjenne behov for ytterligere utredning. Da må man foreta et valg, og man kan ikke forvente at alle kommer til å være enig i det.
Dermed gjenstår spørsmålet om hvilken type valg man står overfor.
— Faglig valg, sier rektor Gunnar Bovim.
— Politisk valg, sa styrerepresentant for de vitenskapelige ansatte Bjarne Foss.
— Verdivalg, sa eksternt styremedlem Nils Kristian Nakstad.
Campus på 1 300 km
— Vår argumentasjonsrekke har vært av faglig karakter, sa Bovim, før han fortsatte:
— Om styret ønsker valg basert på andre faktorer, er det bare å si fra.
Helge Holden, Foss’ styrekollega, kommenterte at ingen av de foreliggende alternativene, heller ikke fortsatt alenegang, er faglig uproblematiske. Men de som fremmer de ulike alternativene må argumentere faglig godt for dem, mente han.
Haugstad benyttet anledningen tirsdag kveld til å reklamere for de tre høgskolene i satellitt-modellen: Narvik er gode på nordområdene og Arktis; Ålesund på havforskning i global målestokk, Gjøvik på informasjonssikkerhet, også globalt. Til dette kommenterte Holden tørt:
— Det kan være gode argumenter for en slik modell. Men det er ikke uproblematisk med en universitetscampus som strekker seg over 1300 kilometer fra sørligste til nordligste punkt.
Da tok Foss ordet og slo fast at uansett faglige anføringer vil det være den politiske dimensjonen som avgjør.
Mens Nakstad tok momentet et hakk lenger, ved å utnevne dette til et valg hvilke verdier NTNU bekjenner seg til.
— Det er gode argumenter for ethvert valg, men dette valget avgjør retningen NTNU skal ta. Og uansett hva man velger, vil noen være uenig, sa han.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!