Etterlyser fagsamarbeid

Det er fint å sitte rugende på kunnskapsegget vi har, og utvikle spisskompetansen i den gylne eggeplomma som er hjernen vår. Men kjære høgskole, fakultet, foreleser og fagansvarlig: Er det ikke på tide å ta turen ut av redet og innse at samfunnet ikke er like snevert som den lille rugekassa en har fått tildelt på Høgskolen i Oslo og Akershus?

Det er på høy tid å ta turen over til naboredet, det andre fakultet eller et annet fag, for å diskutere det vi har lært. Det er dette som møter oss i arbeidslivet.

Som sykepleier vil en få råd av ergoterapeuter for å legge til rette for pasientene. Eller kanskje pasienten må ha oppsyn for virkning av medisiner, utskrevet og laget av farmasøyter. En lærer må titt og ofte samarbeide med barnevern og sosionomer, faktisk så ofte at det ikke kan understrekes nok i lærebøkene.

Sannsynligheten for at du som ingeniør må kontakte administrasjonen eller rådføre deg med en økonom om det neste prosjektet som planlegges er stor. Planer skal legges, budsjetter skal settes sammen.

I Stortingsmelding 13 fra 2012 står det: Organiseringen av tjenestene er mer og mer basert på tverrfaglig og flerfaglig samarbeid! Derfor mener jeg dette samarbeidet allerede skal starte ved HiOA og at vi bør satse mer på samarbeid på kryss og tvers av fag og fakulteter. Samfunnet har lagt opp til at vi skal ha ben å gå på slik at vi kan kvitre sammen, ikke forskanse oss innenfor vårt eget skall.

Jeg vil med dette hytte ekstra mye, så hardt at armen faller av, for et tettere tverrfaglig samarbeid ved høgskolen, fordi jeg tror fagdisipliner og studenter har mye å lære av hverandres kunnskap.

Høgskolen er fullstappet av forskjellige studieretninger som utdanner mennesker til yrker vi garantert kommer til å møte i fremtiden når vi skal ha hjelp eller råd på privaten eller gjennom jobb. Så hvorfor skal foreleseren ruge på oss studentegg alene, og kun fortelle om de andre instansene vi kommer til å møte, når de er hundre meter ned i gata?

Som lærerstudent kunne jeg fått en case hvor jeg må innhente informasjon om en elev som trenger ekstra hjelp, hvilke kunnskaper eleven sitter med og hvordan oppførselen er. Dette kunne så blitt sendt til en sosionomstudent som fatter et vedtak ut fra denne informasjonen for så å gi tips om veien videre. Det er slike samarbeid jeg vil ha, fordi det er det er slik arbeidslivet blir.

Stortingsmelding 13 sier at utdanningene bør satse på mer tverrfaglig arbeid fordi samfunnet i dag legger opp til samarbeid mellom instanser og institusjoner. Mange instanser må inn for å fatte et vedtak, fordi flere instanser kan belyse et «problem» med forskjellige spisskompetanser. Dette krever imidlertid at samarbeidet fungerer.

En fin effekt av tverrfaglighet ved høgskolen er at vi som studenter må kunne bruke og forklare den kunnskapen vi sitter på til noen som ikke kan så mye om akkurat dette. Det er under disse drøftingene vi faktisk lærer å bli dannet og utvikler forståelse for egen kunnskap, fordi vi må reflektere over det vi kan.

Plutselig har egget fått ben å stå på og et nebb og kvitre med. Om HiOA skal bli den beste profesjonsutdanningen i Norge tror jeg dette er veien å gå, med en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom kunnskap, samarbeid, teori og praksis.

Så vær så snill, kjære høgskole. Få oss rugeklare studentegg ut av det trygge eggeskallet og utfordre oss ved å møte våre fremtidige samarbeidspartene som er rundt på høgskolen. Slik kan vi få ben å stå på og et nebb å kvitre med allerede under utdannelsen.