Isaksen vil ha flere innovasjonssentre

Fredag besøkte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Center for Cardiological Innovation (CCI). Senteret er et av Norges sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Senteret er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Simula, GE Vingmed Ultrasound, CardioSolv LLC, Medtronic, Kalkulo og Universitet i Oslo.

Røe Isaksen var tydelig på at slike sentre er viktige for Norge i tiden framover.

Det er 24 totalt aktive sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) i Norge.

I tillegg til å se noe av forskningen senteret har utviklet, ble Isaksen også overrakt en rapport fra Forskningsrådets direktør Arvid Hallén.

Rapporten handler om SFI-ordningens første periode fra 2007 til 2014/2015. Da ble finansieringen av ordningens første 14 sentre avsluttet.

— Viktig for et Norge i omstilling

Røe Isaksen sier til Khrono at han ser ordningen med SFI-er som viktig.

— Ordningen har vist seg å fungere etter hensikten, og er et bra virkemiddel for et Norge i omstilling. Det er derfor viktig at vi fortsetter å bygge opp sentre som dette, sier Røe Isaksen.

Han understreker videre at finansieringen av SFI-ene har gitt resultater.

— Omstillingen Norge nå er i kommer til å vare i en lang periode. Det er ikke snakk om et par år, men mange år. Rapporten bekrefter at SFI har klart å levere innovasjon, og derfor bør vi fortsette med ordningen, sier Røe Isaksen.

Forskerne møter industrien

CCI er et av de aktive sentrene for forskningsdrevet innovasjon, og er ets enter der en rekke ulike aktører samarbeider. Senteret er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Simula, GE Vingmed Ultrasound, CardioSolv LLC, Medtronic, Kalkulo og Universitet i Oslo.

Det er Oslo Universitetssykehus som er vertsinstitusjon.

Forskningsrådet bidrar med 50 prosent av finansieringen av et SFI-senter over en periode på maskinmalt åtte år (fem pluss eventuelt tre år). Bedriftspartnerne bidrar med minst 25 prosent og vertsinstitusjonen og forskningspartnerne som er den tredje bidragsyteren. 

Liv Jorunn Jenssen, ansvarlig for SFI-ordningen, understreker at selv om de åtte årene er over betyr nødvendigvis ikke det slutten på et senter.

— Noen av SFI-sentrene dør ut etter at perioden er over, men mange fortsetter virksomheten utover finansieringen, sier hun, og legger til:

— Målet med ordningen er først og fremst å koble industrien og forskerne, og da etablerer vi også et samarbeid som ofte blir varig, sier hun.

CCI har tre år igjen i finansieringsperioden. Leder for senteret, Thor Edvardsen, tror allikevel ikke det betyr slutten på forskningen.

— Her er det skapt samarbeid og relasjoner mellom forskere og industrien som vil fungere utover finansieringsperioden, understreker han.

Fikk møte pasienter

Under Røe Isaksens besøk fikk han møte Thomas Abrahamsen, en av pasientene som har blitt behandlet på senteret. Abrahamsen fikk implantert en hjertestarter etter at han hadde et «stille hjerteinfarkt», som er et hjerteinfarkt uten klare symptomer.

Leder for CCI, Edvardsen, viste fram et ultralydapparat som CCI har videreutviklet. Han forklarte at apparatet gjør det lettere å følge opp pasienter som har hatt hjerteinfarkt. Det gjør det også lettere å oppdage mulige hjerteproblemer som kan være fatale.

Abrahamsen forteller at da han merket at noe var galt med hjertet, trodde han først han hadde influensa. Han ble allikevel tatt med til Rikshospitalet i ambulanse.

— Da jeg først skjønte at noe alvorlig var på gang ble først jeg redd og usikker. Derfor har jeg satt veldig pris på den tryggheten og medmenneskeligheten som har møtt meg på rikshospitalet, sa han til statsråden.

— Tenker du noe over den forskningen som ligger bak den behandlingen du har fått? spurte Isaksen han.

— Jeg er veldig takknemlig for den, og den har vært veldig effektiv. Jeg fikk implantert hjertestarteren i går, og jeg kan reise hjem allerede i kveld eller i morgen. Melka i kjøleskapet har ikke rukket å gå ut på dato engang.

Resultater ved flere sentre

Rapporten Røe Isaksen fikk inneholdt en oversikt over de første 14 sentrene for forskningsdrevet innovasjon, som avsluttet sin periode i 2014/2015.

Det var leder for Forskningsrådet, Arvid Hallén, som overrakte rapporten. Han understreker at SFI-ordningen har hatt stor betydning for samarbeidet mellom forskningsmiljøet og industrien.

— Det er en fest å lese over rapporten, og det er tydelig at ordningen har overgått alle forventningene, sa Hallén.

I sin oppsummering i rapporten skriver Hallén blant annet at det var store forventninger til SFI-ene, men at man allerede ved midtveisevalueringen i 2010 kunne man se at de fungerte etter hensikten.

— Sluttrapportene som nå foreligger viser at forventningene er innfridd på viktige punkter. Sentrene har styrket innovasjon og doktorgradsutdanning på områder som betyr mye for en utvikling av et konkurransedyktig næringsliv. De har gitt en viktig stimulans til samarbeid både mellom forskningsmiljøer og bedrifter, men også mellom universiteter og forskningsinstitutter og mellom bedrifter. Sentrene har også bidratt til å gjøre Norge mer synlig på den internasjonale arena, sier Hallén.

— Må satse videre

Røe Isaksen understreker at han er glad for å se mange gode resultater springe ut fra SFI-ordningen.

— Åtte år er kort tid i forskningsår, og derfor er det bra å se at samarbeidet fungerer også etter at den direkte finansieringen er avsluttet, understreker han.

Han fortsetter med å si at det er viktig å fortsette satsingen på SFI-ordningen.

— Rapporten bekrefter at ordningen er et godt virkemiddel, og om ikke annet trenger vi heller flere enn færre sentre for forskningsdrevet innovasjon i framtiden, avslutter han.