Riksrevisor Per Kristian Foss ble overrasket over at det ikke hadde blitt så mye bedre i høyere utdanning over så lang tid. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Riksrevisor Per Kristian Foss ble overrasket over at det ikke hadde blitt så mye bedre i høyere utdanning over så lang tid. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Riksrevisoren: Kanskje burde departementet styre litt mer

Kunnskapsdepartementet er ikke spesielt ivrige etter å styre universiteter og høgskoler, sier riksrevisor Per Kristian Foss. Men nå har han gitt dem en rapport som gir dem en grunn til mer styring, mener han.

Publisert Oppdatert

Så godt som ingenting har blitt kvalitetsmessig veldig mye bedre i høyere utdanning etter 10 år med kvalitetsreformen skal vi tro Riksrevisjonen.

Konklusjonene i riksrevisor, og tidligere finansminister Per Kristian Foss’ siste rapport om kvalitet i høyere utdanning er regelrett slakt:

Altfor få gjennomfører studiene på normert tid - altfor mange studenter faller fra studiene underveis. Og dette er sløsing med ressurser og innebærer store tap for samfunnet.

Man kan tenke seg en sammenheng mellom studentenes karakterer og størrelsen på bevilgningene til institusjonene.

Per Kristian Foss

Ikke innfridd

— Forventningene til reformen er ikke innfridd; det er fortsatt en viktig oppgave for både Kunnskapsdepartementet og lærestedene å oppnå bedre studiegjennomføring og mindre frafall, konstaterte Foss da han la fram revisjonsrapporten 21.mai.

Les også: Refs for dårlig gjennomføring

I rapporten anbefaler Riksrevisjonen Kunnskapsdepartementet å følge opp at utdanningsinstitusjonene iverksetter aktuelle tiltak for bedre gjennomføring mer aktivt.

— De tiltakene som er satt inn, slik som sosiale tiltak for nye studenter og individuell oppfølging av studenter med lav progresjon, har til nå ikke hatt særlig effekt på studiegjennomføringen. Både institusjonene og myndighetene må da vurdere flere og andre tiltak, som kan omfatte undervisningsformer, studieorganisering og den faglige kvaliteten ved studiestedet, sa Foss under lanseringen av rapporten .

Druknet i beredskap

Rapporten om studiekvalitet har druknet noe i oppstyret rundt beredskap som ble presentert samtidig. Og her har riksrevisoren måttet tåle kritikk.

«Riksrevisor Per Kristian Foss bør ikke få status som pave, og rapporter fra Riksrevisjonen bør ikke behandles som hellig skrift», skrev Magne Lerø i en kommentar, og mente at revisorens rapport oste av formalisme.

Tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland, spør om Riksrevisjonen bestandig har rett? «Opposisjonen og media sluker rått ein beredskapsrapport frå Riksrevisjonen. Er det snart på tide å bli meir kritisk til kontrollbyråkratiet», spør han og skriver at han tar seg selv i å få sympati med Anders Aanundsen etter Riksrevisjonens kritikk.

Ikke berørt av kritikken

Riksrevisoren selv, Per Kristian Foss, sitter rolig og avslappet på kontoret i toppetasjen Pilestredet 42, i bygget som Høgskolen i Oslo og Akershus overtar i 2017. Han serverer kaffe og er ikke synlig berørt av kritikken.

— Du har fått mye kjeft nå - omtrent som å være redaktør dette?

— Å, nei - redaktører får nok mye mer kjeft enn riksrevisoren, smiler han. Men han er enig i at rapporten om kvalitetsreformen i høyere utdanning har druknet i støyen fra beredskapsrapporten og hva som har skjedd eller ikke skjedd etter 22.juli.

Foss ble overrasket

Men tilbake til rapporten om kvalitetsreformen i høyere utdanning, som var den vi kom for:

— Var det noe som overrasket deg i rapporten om kvalitetsreformen og universitets- og høgskolesektoren?

— Jeg var overrasket over at det ikke var blitt noe særlig bedre på så lang tid. Jeg trodde at oppmerksomheten om gjennomføring av studiene på normert tid hadde vært stor, sier han, som selv om han ikke har sittet i fagkomiteen på Stortinget som har med høyere utdanning å gjøre, så var han blant annet styreleder ved NTNU i Trondheim en kort periode og har kjennskap til sektoren.

— Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ble opprettet som en direkte følge av reformen. Er det dem som ikke har gjort jobben sin bra nok?

— Vi har ikke revidert NOKUT, så det kan jeg ikke uttale meg om. Men vi mener vel at det er utdanningsinstitusjonene selv og departementet som bør gå i seg selv og finne tiltak til bedring, sier Foss.

Norge blant de dårligste i OECD

I rapporten han legger fram er det en oversikt over 18 OECD-land. Av studenter som gjennomfører høyere utdanning med minst én grad, viser det seg at bare Sverige, USA og Ungarn har lavere andel som gjennomfører enn Norge.

I Norge fullfører 59 prosent studiene, mens gjennomsnittet blant de 18 landene er 68 prosent. Japan og Danmark har høyest andel som fullfører, 90 og 81 prosent.

— Dette er ikke noe vi har grunn til å være stolte av. Og jeg synes det er rart. Norge burde i det minste være like gode som våre naboer Finland og Danmark, mener Foss.

— Kulturelt ligger vi jo nær dem, men Norden er ikke noe entydig begrep, sier han.

Han understreker at riksrevisoren ikke skal drive politikk, selv om det som gammel politiker kan være fristende.

Lite styring fra departementet

— Det er et spenn her mellom universitetenes og høgskolenes frihet til å gjøre hva de vil og departementets styring. Departementet er ikke veldig styringsaktive når det gjelder høyere utdanning, mener han.

— Tror du at rektorer og direktører i sektoren er enig med deg i dette?

— Kan hende ikke, men det er betydelig forskjell på detaljeringsgraden når det for eksempel gjelder Helsedepartementets styring av helseforetakene og helsesektoren sett opp mot Kunnskapsdepartementets styring av universitets- og høgskolesektoren, sier Foss.

— Høgskoler og universiteter har fortsatt en stor grad av frihet. Men Stortinget er ikke nødvendigvis villig til å bevilge ubegrenset med penger, så det kan være at departementet burde styre mer. Denne siste rapporten skulle kunne gi dem både argumenter og anledning til å gjøre nettopp det, mener riksrevisoren og den tidligere finansministeren.

— Husk nå på at gjennomføringsgraden ved master på universitetene er ikke bare lav, den er fallende, minner han om.

Les også: UH-sektoren har 5 milliarder på bok

— Apropos pengebruk: Tall viser at universitets- og høgskolesektoren ikke klarer å bruke opp alle pengene som bevilges og at de nå samlet har fem milliarder kroner på bok. Hva tenker du om det paradokset?

— Dette inngår ikke i denne undersøkelsen, men tidligere har vi rettet søkelyset mot forvaltningen av ubrukte midler og kapital i underliggende selskaper. Det kan være gode grunner til langsiktighet i forvaltningen av forskningsmidler, men også her bør man gjøre økonomiske vurderinger, sier Foss.

Er gjennomføring godt kriterium?

— Er det nå så sikkert at gjennomføringsgrad er et godt kvalitetskriterum?

— Stortingsmeldinga om kvalitetsreformen fra 2001 var såpass tydelig på at gjennomføringsgraden var viktig. Det kan tenkes at gjennomføringsgrad ikke er det aller viktigste kvalitetskriteriet, men det er viktig, mener han.

— Kan det ikke like så godt være motsatt - at det blir bedre kvalitet på de som gjennomfører hvis de får modnes og bruke lenger tid enn den normerte tiden?

— Nei, det tror jeg definitivt ikke. Dessuten er raskere gjennomføring viktig rent nasjonaløkonomisk. Vi snakker om hele årskull her, og det er snakk om milliardbeløp, mener han og peker på at folk trenger lengre nedbetalingstid av studielånet og at de dessuten får kortere tid i arbeidslivet med å holde på for lenge med studiene.

— Hvis man er student til man er 30 og går ut av yrkeslivet rundt 60 er det ikke mye samfunnet får tilbake, sier Foss.

Sammenlignet flere høgskoler og universiteter

I revisjonsrapporten har man undersøkt seks utdanningsinstitusjoner spesielt og sammenlignet disse.

Det er de tre statlige høgskolene i Gjøvik (HiG), Nord-Trøndelag (HiNT) og Sogn og Fjordane (HiSF). I tillegg er ett av de nyere universitetene med, Universitetet i Nordland (UiN), samt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (MN-fakultetet ved UiB) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (MN-fakultetet ved UiO).

Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskulen i Sogn og Fjordane har forholdsvis gode resultater, mens resultatene er svakere ved Høgskolen i Gjøvik, Universitetet i Nordland og de to matematisk-naturvitenskapelige fakultetene.

— Dette tyder på at de mindre institusjonene gjør det bedre enn de som er større?

— Det tror jeg bare er tilfeldigheter. Nærhet til, og kontakt med studentene har ikke nødvendigvis noen sammenheng med størrelse, mener Foss. Han viser til sin egen studietid der tilhørigheten var på det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) mer enn Blindern som sådan.

Sektoren må lære av hverandre

— Men det kan være verdt å tenke over i disse fusjonstider hvor alt og alle helst skal bli store og større?

— Det som ihvertfall er bra med dagens fusjonsforhandlinger og -planer er at de ikke er drevet av geografi, men av fag, sier Foss.

Han mener at sektoren må lære av hverandre.

— Man må se på de som har klart å øke gjennomføringen, for eksempel i Danmark, hva har de gjort og fått til? Hvis departementet skal styre mer, eller mindre, så må de vite hva som virker.

Fadderuke funker dårlig

— De tiltakene som er satt inn, slik som sosiale tiltak for nye studenter og fadderuker for eksempel ser ikke ut til å ha hatt noen effekt på studiegjennomføringen, mener han, som mener at da må både institusjonene og myndighetene vurdere flere og andre tiltak, som kan omfatte undervisningsformer, studieorganisering og den faglige kvaliteten ved studiestedet for eksempel.

Foss er klar over at ikke alle er enige i at gjennomføringsgrad er noe godt kvalitetsmål.

— Men hvis det er uenighet om kriteriet gjennomføringsgrad, så finnes det andre kvalitetskriterier som helt sikkert vil være minst like kontroversielle. For eksempel karakterer. Man kan tenke seg en sammenheng mellom studentenes karakterer og størrelsen på bevilgningene til institusjonene, sier Foss, og legger til:

— For ikke å snakke om kvaliteten på professorene. Hvordan skal man måle den? Det er lett å måle hva en forsker publiserer, men hvordan måle kvaliteten på undervisningen, spør han og husker selv opptil flere gode forskere fra sine egne studiedager som definitivt ikke var gode til å undervise.

Foss var ingen mønsterstudent

Per Kristian Foss, som er født i 1950, begynte sin politiske karriere samtidig med studiene. Han var ferdig med examen artium, det som i dag er videregående skole, i 1969. I 1977 hadde han tatt cand.mag-graden, det tilsvarer omlag en bachelor i dag. Fagene hans var statsvitenskap, offentlig rett og kriminologi.

— På lik linje med kunnskapsministeren var du ikke spesielt effektiv i gjennomføringen av studiene dine du heller?

— Jeg studerte ikke hvert semester, jeg drev jo med politikk, sier Foss.

Han var blant annet leder i Oslo Unge Høyre (1970–1971), medlem av sentralstyret 1971–1973 og formann i nasjonale Unge Høyre (1973–1977). I 1978 ble han valgt til medlem av Høyres arbeidsutvalg.

— Men åtte år på en cand.mag, er lang tid?

— Jeg var nok ingen mønsterstudent, men det var mange som klarte begge deler bra, smiler han og understreker at han har to års studier til: forberedende hovedfagskurs i statsvitenskap fra 1977-1979.

— Men så kom jeg etterhvert inn på Stortinget og deltok i parlamentariske beslutninger i praksis heller enn å ta den teoretiske tilnærmingen i et hovedfag i statsvitenskap, sier han.

Heltidspolitiker og journalist

Foss har stort sett vært heltidspolitiker hele sitt voksne liv, men har et år som redaktør og journalist i Tidsskriftet Kontur bak seg og et år som konsulent i Rederiforbundet.

Siden 1981 har han sittet på Stortinget, han var blant annet finansminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering (2001-2005) før han tiltrådte som riksrevisor i 2013.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS