Går av fra én høgskole

Når Kari Toverud Jensen skal trekke fram de viktigste tingene som har skjedd i hennes fireårige rektorperiode er det dette hun nevner først:

Høgskolen i Oslo og Akershus er blitt til én institusjon, mot to da hun startet 1. august 2011, som også var datoen da Høgskolen i Oslo med hovedsete i Pilestredet og Høgskolen i Akershus på Kjeller fusjonerte.

— Jeg bemerket det på siste felles ledersamling - at nå søker folk sammen på tvers av de to studiestedene. I begynnelsen var det slik at folk fra Kjeller satt ett sted, og folk fra Pilestredet et annet, men nå søker man sammen etter faglige interesser. Det er fint å se at relasjonene er blitt styrket, sier hun.

Reagerer på universitets-prosess

Ifølge Strategi 2020, som ble vedtatt av styrene på Høgskolene i Oslo og i Akershus høsten 2010, er målet for HiOA å bli et ledende universitet i Norden med profesjonrettet profil. Dagens regjering satte en stopper for planene og satte i stedet i gang en strukturprosess som kan føre til at HiOA nå opplever at mange andre høgskoler blir universitet før dem. 

Det skjer enten ved at de slås sammen med et universitet, eller fusjonerer seg i mellom. Høgskolene i Buskerud og Vestfold og i Telemark har vedtatt at de vil fusjonere og bli universitet så snart som mulig etter fusjonen 1. januar 2016.

— Hva tenker du om at Høgskolene i Buskerud og Vestfold og i Telemark kan bli universitet før HiOA?

— Dersom de oppnår universitetsstatus ved fusjonen, vil dette være politisk begrunnet. Det innebærer i så fall at det må åpnes for at alle de akkrediterte høgskolene som ønsker det kan bruke universitetsbetegnelsen, sier hun.

Spark til Isaksen

Hun kommer også med et spark til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

— Det er et paradoks at han etterlyser kvalitet, men fokuserer så sterkt på kvantitative indikatorer, som for eksempel publiseringstall, antall disputaser og førstestillinger. Det ligger jo en indirekte kvalitetsvurdering i både publiseringstall og disputaser, ved at både publikasjonene og doktorgradsavhandlingene er faglig vurdert før de inngår i den tellende statistikken. Jeg savner likevel flere rene kvalitative indikatorer. Stortingsmeldingen om utdanningskvalitet, som er bebudet i 2017, burde vært førende for vårens stortingsmelding. Det viktige er å levere god kvalitet på utdanning og forskning, mer enn å nå noen bestemte måltall, sier hun.

— Når blir HiOA universitet?

— Da vi sa at vi skulle sende søknaden ved årsskiftet 2015/16, så var det nok litt «tenk på et tall». Vi er på god vei, men jeg synes det viktigste nå er å levere god kvalitet, sier hun.

Skal gi råd til Rice

31. juli i år avslutter hun sin tid som valgt rektor på landets største høgskole og overlater jobben til høgskolens første ansatte rektor, Curt Rice.

— Har du noen råd å komme med til Rice?

— Jeg skal nok si noe til ham og dele mine erfaringer, men det skal jeg gjøre direkte til ham, sier hun.

Hun sier likevel at hun tror at Rice vil ha en mindre komplisert rolle enn hun selv har hatt i dobbeltrollen som rektor og styreleder. Høgskolen skifter ledelsesmodell fra 1. august, og går over til enhetlig ledelse med rektor som både faglig og administrativ toppleder som rapporterer til en ekstern styreleder.

Utfordrende dobbeltrolle

I dag er det høgskoledirektøren som, i samråd med rektor, legger fram saker for høgskolestyret, samtidig som styreleder (det vil si rektor) skal vise tilbakeholdenhet med å binde seg til bestemte løsninger i forkant av styremøter.

— Denne dobbeltrollen er utfordrende og gjør at det er vanskelig for rektor som øverste leder å fronte saker. Derfor kan man lett bli oppfattet som mindre synlig og tydelig i viktige saker. Dette mener jeg vil bli enklere med den nye ledelsesmodellen, sier Toverud Jensen.

Peker i riktig retning

Nå når hun skal overlate ledelsen av høgskolen til nestemann, mener hun at han får et godt utgangspunkt.

— Hvordan ser HiOA ut i dag, sammenlignet med da du begynte som rektor for fire år siden?

— Vi er en helt annen institusjon i dag. Kvalitet har hele tiden vært et gjennomgående tema, ikke bare det å bli stor. Vi har etablert Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK) for å styrke kvaliteten på utdanningene, gjennom erfarings- og forskningsbasert kunnskapsformidling. Som en av instituttlederne så fint sa: «Gode profesjonsutdanninger forutsetter god profesjonsforskning». Og så publiserer vi mer, har større andel førstestillinger, og vi har fått på plass tre nye doktorgradsprogrammer og skal ha 15 stipendiater på alle de seks doktorgradsprogrammene i løpet av 2015. Dessuten har vi etablert Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) for å styrke kvalitet, kapasitet og bidra til å utvikle HiOAs forskningskultur innen dette forskningsfeltet og styrke profesjonsutdanningene, sier hun.

Burde forsket mer på seg selv

— Er det noe som burde vært gjort annerledes?

— Det er alltid noe vi kunne gjort annerledes. Men vi burde satset mer på å forske på utdanningene og de utfordringene vi står i, som for eksempel frafall, motivasjon og gjennomføring. Her har fakultetene og Senter for profesjonsstudier (SPS) et viktig ansvar, og så er det viktig å styrke kulturen for å ta i bruk ny kunnskap på og om utdanningen, sier hun.

— I de etatsstyringsmøtene der jeg har representert HiOA i Kunnskapsdepartementet har vi gjentatte ganger blitt utfordret på hvordan vi anvender ny kunnskap om utdanning, med referanse til Senter for profesjonsstudier (SPS). NOKUTs komité la også stor vekt på dette i sine møter med institusjonen da det nye kvalitetssikringssystemet skulle akkrediteres. Så her kan vi bare bli bedre, sier Toverud Jensen.

Ser til UiO

HiOA var i forkant av fusjonsbølgen som preger universitets- og høgskolesektoren for tiden, og slapp unna ytterligere fusjonspress fra kunnskapsministeren. Kari Toverud Jensen sier at hun mener det var riktig å si at HiOA heller bør utvikle og styrke det høgskolen har, framfor å bli større.

— Stort er ikke nødvendigvis best, og noen av de beste universitetene i verden er jo små. HiOA har ikke behov for å bli mye større, i så fall må det ha en strategisk og faglig begrunnelse, for eksempel som nå når overføring av forskningsinstituttene SIFO (Statens institutt for forburksforskning) og NIBR (Norsk institutt for by- og regionsforskning) utredes og skal styrebehandles. Vi bør gjerne samarbeide mer med andre, og da er Universitetet i Oslo mest aktuelt, sier hun.

— Hva slags samarbeid tenker du på?

— Jeg mener at man bør se på mulighetene for tettere samarbeid spesielt innen lærerutdanning og noen av helseutdanningene. Det burde vært et tydeligere trøkk på dette, fordi det ville styrket begge parter om vi kunne jobbet enda tettere sammen. Det er bra at strukturmeldingen, etter innspill, backer oss i dette, sier hun.

Erfaringer fra fusjon

— Hvilke erfaringer har du gjort som leder i en fusjonsprosess som du kan dele med de andre som skal inn i slike prosesser nå?

— Først og fremst at behovet for informasjon er uuttømmelig. Dernest at det er viktig å sette opp milepæler som er forankret i organisasjonene, og som holdes. Det er viktig å holdet trøkket oppe hele veien. Jeg mener at det var viktig å samkjøre lederutvikling med strategiprosessen. Det skapte møteplasser som var tuftet på faglige og strategiske diskusjoner, og det binder folk sammen, sier hun.

— Mange av de nye fusjonene skal skje etter flercampusmodellen med opp til åtte studiesteder i samme institusjon. Hvilke erfaringer har HiOA gjort med sine to studiesteder, og etterhvert tre, hvis vi tar med Sandvika?

— Det er en ting jeg vil nevne spesielt, og det er at vi burde sørget for å etablere et husråd på Kjeller fra starten av. Dette kom på plass først i 2013, sier hun.

Husrådet er et uformelt fellesforum for ansatte på Kjeller, som ble opprettet som et svar på at mange på Kjeller følte seg glemt i forhold til Pilestredet, blant annet når det gjaldt fellesarrangementer og kultur.

Nei til stedlig ledelse

— Evalueringer viser at tilsatte og studenter på Kjeller er fornøyde nå, antall studenter har økt, også tilgangen på flere doktorgradsprogrammer. Men den underliggende følelsen av å være glemt er der fortsatt, og så lenge folk føler det slik må det tas på alvor. Nå gjøres det jo et arbeid med Campus Kjeller, og det er viktig at neste ledelse tar tak i dette, sier Toverud Jensen.

— Burde det vært en stedlig ledelse på Kjeller?

— Nei, jeg mener at det bare ville blitt et rotete mellomledd i organisasjonen. Det er dekanene som har ansvar for sine institutter uansett om de er i Pilestredet eller på Kjeller. Det har vært positivt for fusjonen at vi ikke har hatt en egen ledelse på Kjeller, sier hun.

Måtte slipe kantene

— Hva tenker du om din egen lederrolle - hvordan har du opplevd å være toppleder i en så mangfoldig organisasjon som HiOA?

— Det har jo vært en utfordring med todelt ledelse, men jeg har hatt et godt samarbeid med folk rundt meg, ikke minst prorektorene, dekaner, senterledere og høgskoledirektør. Det har vært både utfordrende og spennende, og jeg personlig har også vært nødt til å slipe kantene. Det er sjelden én vei som er den rette.

— Hvordan har det vært å lede sterke fagfolk som brenner for fagene sine?

— Det har vært en glede å lede flinke folk i organisasjonen. Det er vår styrke og vårt grunnlag som kunnskapsinstitusjon, sier hun.

Klar for sabbatsår

Etter sommerferien tar Kari Toverud Jensen fatt på et sabbatsår, som blant annet innebærer at hun skal tilbringe seks måneder fra oktober av på University of Edinburgh, på instituttet som kalles School of Health in Social Science. Der var hun på besøk i april, og der skal hun sitte i fagmiljøet og lese seg opp etter å ha vært leder de siste åtte årene.

— Jeg gleder meg veldig til det, ikke minst til å eie min egen tid igjen. 

— Hva skal du forske på?

— Jeg er i tenkeboksen, men er sterkt opptatt av kvaliteten i sykepleieutdanningene. Jeg ønsker å forstå hvorfor det er så krevende å kvalifisere sykepleiere. Så en del av tiden må jeg bruke på å lese meg opp, og å styrke min evne til undring, sier hun.