Riksrevisjonen har spurt HiOA om både stort og smått
Riksrevisjonen har levert en ren revisjonsrapport etter kontroll av anskaffelser ved HiOA. Det stilles likevel spørsmål om alt fra bruk av utgåtte rammeavtaler til hvor leiebilen står parkert.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Riksrevisjonen, med avtroppende riksrevisor Jørgen Kosmo i spissen, har foretatt revisjon av anskaffelser ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) for budsjettåret 2012. Det foreligger ingen «vesentlige merknader», som regnes som alvorlig kritikk av revisjonen, og slik er derfor det meste i orden på dette området ved høgskolen.
Sluttrapporten fra Riksrevisjonen ble oversendt høgskolen i begynnelsen av juni i år, men har hatt utsatt offentlighet, etter pålegg fra Riksrevisjonen selv, fram til 5. november. Styret ved HiOA behandlet derfor rapporten om HiOA bak lukkede dører på sitt styremøte i juni. 5.november holdt Riksrevisjonen sin årlige pressekonferanse om den statlige forvaltningen, og offentliggjorde rapporter og merknader fra alle departementer og underetater i den statlige forvaltningen.
En ren rapport
Selv om det ikke er noen «vesentlige merknader» til Høgskolen i Oslo og Akershus sier ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth i Riksrevisjonen til Khrono at også mindre feil kan få alvorlige konsekvenser.
— Selv om vi ikke har noen såkalte vesentlige merknader til revisjonen av anskaffelser ved HiOA, og de får en såkalt «ren» rapport, så forutsetter vi likevel at de tingene vi har påpekt skal rettes opp og være i orden ved neste revisjon, sier Engeseth.
Engeseth er ansvarlig for blant annet revisjonen av Kunnskapsdepartementet og underliggende etater. Han mener at de alvorligste bruddene på regler om anskaffelser ved HiOA er bruk av utgåtte rammeavtaler og manglende dokumentasjon av konkurranseutsetting av innkjøp mellom 100.000 kroner og 500.000 kroner.
(Saken fortsetter under bildet).
Smått og stort fra Riksrevisjonen
Khrono spurte riksrevisor Jørgen Kosmo (bildet over) under revisjonens pressekonferanse om kritikken mot revisjonen om at de bryr seg for mye både om om stort og smått i forvaltningen.
— Er det ikke et vesentlighetsprisnipp som ligger til grunn for det dere skal undersøke og er ikke mye av det dere påpeker unødige detaljsaker?
— Det er vanskelig å bry seg om de som kommer med slik kritikk. Jeg har også hørt tidligere at vi kritiserer «stort og smått», men en slik kritikk mot oss skyter fullstendig over mål, sier Kosmo og legger til at man bør huske at slett ikke alle i forvaltningen liker å bli sett i kortene.
— Noen vil at riksrevisorrollen skal være litt mindre åpen og litt mindre ærlig enn det jeg har praktisert i mine år som revisor, men jeg mener kvaliteten på Riksrevisjonens jobb har vært, og er, god. Vi har et krav som ligger på oss om integritet, uavhengighet og selvstendighet, slik at ingen grupperinger skal kunne gjemme seg bort eller ikke bli undersøkt. Noen ville helt sikkert vært mer fornøyd hvis vi hadde gjort det vi gjør mer i det stille, men det blir feil iforhold til kravet vi har på oss. Offentligheten skal ha kjenneskap til og kunnskap om hva den offentlige forvaltningen faktisk driver med, sa Kosmo.
«Et stort effektiviseringspotensiale»
Den nye regjeringen har som mål og effektivisere staten.
— Det er et kjempestort potensiale for effektivisering i staten ved å se på lov om offentlige anskaffelser, for eksempel. Hvis man er villige til å etablere noen sentrale enheter som virkelig kan dette, som kan ta seg av det og koordinere de enkelte prosjektene, så ville mye tid og penger vært spart, sier Kosmo.
Når det gjelder New Public Management (NPM), mener han at man bør se på hva som rapporteres.
— Det bør rapporteres på måloppnåelse og ikke hva man har gjort eller ikke. Mål- og resultatstyring som prinsipp er bra, men man må ha mer realistiske mål enn i dag - både fra etater, departementene og Stortinget. Målene vokser ettersom de skrider fram i det politiske systemet. Og hva blir som oftest det politiske svaret på problemet? På grunn av manglende analyse og og evalueringer er svaret altfor ofte mer penger, sier Kosmo.
Manglende avtale med reisebyrå
Khrono har fått oversendt Riksrevisjonens brev og spørsmål til HiOA og høgskolens svar, og dermed fått bekreftet at det både er «stort og smått» det blir spurt om.
Et av de alvorligste bruddene som ekspedisjonssjef Engeseth påpeker er daværende Høgskolen i Oslo (HiO) hadde en avtale om reisebyårtjenester med American Express Business Travel (Amex). Denne avtalen gikk ut i desember 2011 og HiOA har brukt den i hele 2012 og også så langt i 2013, uten å ha hatt en ny avtale ute på anbud og dermed inngått en ny.
Høgskolen skriver i svarbrevet fra HiOA til Riksrevisjonen i mars 2013, at «..arbeidet med konkurransedokumenter for rammeavtale for reisebyråtjenester er påbegynt, og planlegges sluttført i 2013».
Høgskolen fikk også samme merknad når det gjaldt vakthold og rengjøringstjenester, men her er det nå inngått nye rammeavtaler, med henholdsvis Nokas og ABO Renhold.
T-banereklame fra Agendum og snekker på Kjeller
De to andre litt større sakene i kroner og øre, som handler om anskaffelser over 100.000 kroner - og under 500.000 kroner som er grensen for offentlig anbud. HiOA hadde en rammeavtale pr-byrået Agendum om bl.a. profilering og utvikling av visuell profil m.m. Under studiestartkampanjen skulle man teste ut takbuereklame på tbanevognene.
Agendum gjorde på vegne av HiOA avtale om medieplassering og en avtale Maxus Communication som underleverandør. Maxus fakturerte høgskolen for 325.250 kroner for dette. I og med at Agendum gikk konkurs høsten 2012 er det ifølge HiOAs svarbrev til Riksrevisjonen ikke mulig å dokumentere at det ble hentet inn pris fra flere potensielle underleverandører i denne saken.
Den andre saken handler om en vaktmester/snekker-avtale på Kjeller, som ble inngått med en ansatt i 2007 - uten konkurranse. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved utbetalingene til vedkommende som også har hatt oppdrag via sitt eget firma. Utbetalingene til firmaet har også økt de siste årene.
Leiebilparkering
Utover dette har Riksrevisjonen stilt spørsmål ved blant annet fakturahåndtering i Baseware, overordnet innkjøpsstrategi og hvor høgskolens leiebiler står parkert utenom arbeidstiden.
De ber også om å bli informert om hvordan HiOA sikrer seg at de som har budsjettdisponeringsansvar faktisk kjenner reglene rundt offentlige anskaffelser godt nok.
Assisterende høgskoledirektør Torbjørn Eeg Larsen (bildet over) har sammen med økonomidirektør Toril Eriksson signert svarbrevet fra HiOA til Riksrevisjonen. Han ønsker ikke å kommentere enkeltsakene, men skriver i en kort kommentar til Khrono at:
— Vi rydder opp og leverer på alle merknader i løpet av året.
Kjøper for 10 milliarder i året
Kunnskapsdepartementet med underliggende etater begår offentlige anskaffelser for rundt 10 milliarder kroner i året, ifølge Riksrevisjonens Dokument 1. Tre høgskoler har fått «vesentlige merknader» fra revisjonen for 2012-anskaffelsene sine: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud og Norges Handelshøgskole.
Utover dette bemerker Riksrevisjonen generelt at mange i universitets- og høgskolesektoren sliter med overgang til nytt regnskapssystem, og dermed har feil i regnskapsføringen. Dette gjelder ikke HiOA.
En slik kritikk mot oss skyter fullstendig over mål.
Jørgen Kosmo
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!