Rektorer fikser stikkontakter og leker gjerne med studentene i fadderuka

Vi ba studentene fremme ønsker for 2020 som ikke ville ha store økonomiske ringvirkninger for universiteter og høgskoler og departementer - saker som er enkle å løse, bare de prioriteres.

Studentenes nyttårsønsker:

Hør! Dette ønsker studentlederne at rektor fikser kjapt og greit på nyåret

Noen av ønskene var ikke helt enkle å innfri, men har ikke blitt avvist likevel.

Det som er sikkert er at Stavanger-studentene får sine stikkontakter, NTNU vil jobbe for å utvide den døgnåpne tilgangen for sine studenter, og VID-organisasjonskonsulent Linda Lea fikk sin julebonus.

Og det skal ikke stå på Sørøst-rektor Petter Aasen om å delta på sprell i fadderuken.

Her er hele oversikten over hva en statsråd og 16 rektorer svarer studentene:

Statsråd Iselin Nybø

Norsk studentorganisasjon (NSO) utfordret davæende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø på å få med seg statsministeren på NSOs 10. landsmøte denne våren.

Nybø synes det er flott at NSO vil ha statsministeren med på jubileumslandsmøtet sitt i april.

— Regjeringen har fått til mye bra for studentene de siste årene, og NSO har hatt ti gode første leveår. Jeg styrer ikke statsministerens kalender, og jeg regner med at NSO har sendt en invitasjon som hun kan ta stilling til. Så legger jeg gjerne inn et godt ord, sa Nybø til Khrono før hun gikk av og ble næringsminister.

Østfold vil levere

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold synes det er fint at studentleder Preben Reinaas Rotlid har tatt opp problemstillingen rundt egenbetaling for studieturer og gratisprinsippet i høyere utdanning.

— Ja, ønsket skal vi levere på, sier han, og fortsetter:

— Dette tar vi svært seriøst, og vi kommer til å gå gjennom våre rutiner rundt dette sammen med våre fagavdelinger slik at dette blir fulgt opp.

Allerede i gang i Stavanger

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger sier at de allerede ser på hvordan de kan øke antallet stikkontakter i undervisningsrom, og andre steder studentene samles.

— For å få et klart bilde av behovet, og avgjøre hvilke undervisningsrom og fellesområder som bør tas først, vil vi arbeide sammen med studentorganisasjonen. Vi regner med å gå i gang med arbeidet innen kort tid, sier han.

Ønsker å legge til rette på Vestlandet

Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet sier at studentenes ønske om bedring av arealsituasjonen for studentfrivilligheten er en viktig sak, og vil løfte det opp i Læringsmiljøutvalget.

— Vi ønsker å legge godt til rette for at studentfrivilligheten ved alle våre fem campus har gode og tjenlige areal.

NMBU: Skal ta opp skolering

Studentleder Tord Hauge vil ha tilbake 10 studiepoengs-emnet for tillitsvalgte studenter ved NMBU.

Rektor Sjur Baardsen ved NMBU viser til at det å opprette og legge ned emner er noe fagmiljøene gjør, og ikke rektor.

— Jeg er opptatt av å støtte alle våre flotte tillitsvalgte studenter ved NMBU som gjør en kjempejobb i sine valgte posisjoner. Kompetanse og mulighet for å utvikle seg i rollene og som person er viktig, og jeg vil sammen med studentene jobbe med hvordan vi best legger til rette for det. Om det blir i form av et kurs eller på annen måte må vi finne ut av. Tord er alltid velkommen til å komme på mitt kontor å drøfte sine innspill og vi skal ta temaet opp ledermøtet.

Nord: Flott med konkrete forslag

Rektor Hanne Solheim Hansen ved Nord universitet gleder seg til økt samhandling med deres «dyktige studenttillitsvalgte og studentledere».

— Nord universitet ønsker å fortsette med å utvide kontakten med studentorganisasjonen. Studentene har gjort en fantastisk jobb med å videreutvikle sin egen organisasjon, og vi har bedre kontakt og samhandler mer med studentorganisasjonen nå enn tidligere. Vi kan like fullt forbedre samhandlingen på flere punkter, og det er flott at studentene kommer med tydelige og konkrete forslag og utfordringer til oss.

BI: Forståelse for ønsket, men...

Rektor Inge Jan Henjesand ved Handelshøyskolen BI poengterer at det å gjennomføre eksamener er selve beviset på at man har tilegnet seg ny kunnskap i et fag, i tillegg til at det er mye god læring i å disponere tiden slik at man kan prestere på flere eksamener i samme tidsperiode.

— Det kan fort forsvinne hvis det er mulig å ta eksamener opp igjen kort tid etterpå. Det at man kun kan ta eksamener på bestemte tidspunkter gjør at alle har like mye tid tilgjengelig på å gjøre sine forberedelser. Hvordan hver enkelt student forbereder seg er veldig ulikt, men alle har samme mål; eksamen, sier Henjesand.

Men han har forståelse for studentenes ønske om å kunne ta eksamen opp igjen så fort som mulig, spesielt i tilfeller der det forsinker studieløpet.

— På mange kurs er det derfor mulig å kontinuere to ganger i året, selv om kurset kun gjennomføres i det ene semesteret. Dette er et tiltak for å gjøre kontinuasjonstilbudet så godt som mulig innenfor rammen av to eksamensperioder, sier han.

DMMH: Flere evalueringer, men under forutsetninger?

Rektor og ledelsen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) for øvrig, er positive til forslaget fra studentparlamentsleder Simen Oftedahl om å innføre midtveis- og sluttevalueringer i alle emner, som en del av kvalitetssystemet.

De tar opp saken til diskusjon i kvalitetssikringsorganet sitt i uke 4.

— Det krever mye faglig og administrativt arbeid å lage gode undersøkelser og å skrive rapporter etter gjennomførte undersøkelser når det skal gjøres så grundig som vi gjør det i forbindelse med evalueringene som følger vår rulleringsplan, sier rektor Hans-Jørgen Leksen, og fremhever at studentenes ønske eventuelt må skje under visse forutsetninger.

— Kort oppsummert: Flott innspill fra vår dyktige studentparlamentsleder, og så kreves det selvfølgelig litt mer arbeid for å få dette til enn en kjapp rektorbeslutning.

UiT undersøker muligheten

Studentleder Petter Rønning ønsket seg «studieprogrammer som i særlig grad stimulerer de mest talentfulle og motiverte studentene».

— Vi ønsker at alle studieprogram skal være utfordrende, sier Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun legger til at de undersøker mulighetene for å lage slike studieprogram som studentene ønsker seg.

OsloMet vil følge opp

Parlamentsleder Ola Gimse Estenstad ved OsloMet ønsket seg et system for registrering av tillitsvalgte.

Rektor Curt Rice sier han har registrert ønsket fra Studentparlamentet, og at han er opptatt av at studentdemokratiet har gode rammer for å løse oppgavene sine.

— Jeg følger opp dette i dialogen med arbeidsutvalget, sier han.

NTNU vil jobbe videre med det

NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen kaller ønsket om å få alle NTNUs campus døgnåpne for et viktig ønske.

— Er du i dag student ved NTNU og har adgangskort, har du døgnåpen tilgang til dine arealer. Så jobber vi videre i NTNUs campusprosjekt for sikre åpenhet og tilgang for studenter og ansatte på tvers av campus, samtidig som vi skal opprettholde sikkerheten for spesialarealer.

Innlandet vil jobbe for best mulig læringseffekt

Rektor Kathrine Skretting i Innlandet skjønner godt ønsket om automatisk tilbakemelding på alle skriftlige arbeider.

— Det er viktig for læring å få presise tilbakemeldinger på oppgaver man har arbeidet grundig med og brukt mye tid på. Jeg tror vi kan ha et forbedringspotensial her, og vil be prorektor for utdanning og utdanningsutvalget følge opp saken. Så er det ikke helt sikkert at vi kan love at hver eneste student får lange skriftlige redegjørelser fra læreren sin om vurderingen av hvert eneste skriftlige arbeid. Men å jobbe målrettet med evaluering og legge til rette for best mulig læringseffekt av skriftlige oppgaver - det vil vi gjøre.

UiO: Komplisert

Prorektor Gro Bjørnerud Mo ved Universitetet i Oslo sier at studentleder Christen Andreas O. Wroldsens forslag om automatisk begrunnelse på eksamen lyder enkelt.

— Men svaret er komplisert.

De har bedt fakultetene se på om man kan redusere antallet slutteksamener der det er faglig forsvarlig, og på den måten frigjøre ressurser til å gi flere tilbakemeldinger underveis. Videre tester man ut ulike løsninger og ser på hvilke man både faglig, digitalt og ressursmessig kan utvide.

— Sammen med utdanningskomiteen, der Studentparlamentet er representert, skal vi vurdere utviklingen fremover for å få mest mulig læringsutbytte, sier Mo.

VID planlegger for streaming

Bård Mæland, rektor på VID vitenskapelige høgskole sier at det i forbindelse med deres tre campusutviklingsprosjekter er planlagt og budsjettert med flere rom med mulighet for live-streaming på tvers av campusene.

— Flere av disse vil være på plass allerede til høsten. Etter hvert vil nok også flere forelesninger legges ut på Canvas, sier han, og legger til:

— For øvrig er julebonusen til organisasjonskonsulent Linda Lea levert på døren. Og veldig hyggelig at det var nettopp hun som fikk ekstra, velfortjent oppmerksomhet fra studentparlamentslederen.

UiB: Feil å prioritere opptak av alle forelesninger

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, sier at de fleste fakulteter der har undervisningsrom med opptaksmuligheter.

— Vi er gjerne med på en diskusjon om kapasiteten til å gjøre opptak av forelesninger, men etter vår vurdering vil det være en feil prioritering å satse på opptak av alle forelesninger, sier han.

— Vi ønsker først og fremst å tilby våre studenter mer varierte former for undervisning, læring og vurdering, i tråd med kunnskap vi har fra læringsforskning ved egen og andre institusjoner. For eksempel ønsker vi utvikling av videoer som oppsummerer essensen i ulike undervisningstema og som forbereder studentene til mer aktiv deltakelse i undervisning og på forelesninger.

Agder inviterer inn i campus-prosessen

Rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder er midt i prosessen med å lage en ny plan for utviklingen av deres campus i Grimstad og Kristiansand:

— Studentenes, ansattes og eksterne samarbeidspartneres meninger vil være avgjørende for hvordan våre campus skal utvikles på en fremtidsrettet måte, og forslaget til studentene vil derfor bli vurdert i denne sammenheng.

Sørøst: — Deltar med et stort smil!

Studentleder Kim-Andrew Hellevammen ved Universitetet i Sørøst-Norge ønsket sin rektor med på litt sprell i fadderuken: «Bli med på morsomme leker, bli kjent med de nye studentene og sett et ansikt med et stort smil på rektoratet.»

Rektor Petter Aasen skulle gjerne hatt mer tid til å bli bedre kjent med studentene.

— I fadderuka deltar jeg på den offisielle åpningen av studieåret på åtte campus i løpet av fire-fem dager. Jeg registrerer nyttårsønsket fra studentleder om at rektor ikke bare hilser nye studenter fra talerstolen, men også deltar i sosiale aktiviteter og morsomme leker under åpningene. Det skal ikke stå på meg! Jeg skal gjerne delta med et stort smil, sier han.