Hør! Dette ønsker studentlederne at rektor fikser kjapt og greit på nyåret

Store nasjonale saker som studentboliger og studiestøtte er kanskje det folk flest forbinder med studentpolitikk. Og da det ble kjent at 11 måneder studiestøtte skulle bli innført i 2015 kunne studentene juble, etter et tiår med dette som kampsak.

Men tillitsvalgtarbeid handler også om de små tiltakene. Saker som enkelt kan løses - bare de prioriteres.

Khrono ba studentlederne ønske seg én ting som rektor rimelig enkelt kan knipse med fingrene og fikse for studentene lokalt på sin institusjon.

Ønsker seg en statsminister

Men vi ba også Marte Øien i Norsk studentorganisasjon (NSO) om å glemme studentkrav, indeksjusteringer og studentboliger:

— Hva kan forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fikse for samtlige studenter uten å måtte innom statsbudsjettet?

— NSO fyller 10 år i 2020, og i den anledning ønsker jeg at Iselin Nybø tar med seg Erna Solberg til studentenes spørretime under landsmøtet vårt i april, svarer NSO-leder Øien, og legger til:

— Det er en fin anledning for statsråden og statsministeren til å snakke med student-Norge. Så med det ønsker jeg Iselin Nybø og Erna Solberg hjertelig velkommen til NSOs 10. landsmøte i Tønsberg.

Universitetet i Stavanger: Strøm-fattig

— Mitt ønske for nyåret er at rektor Klaus Mohn sørger for tilstrekkelig med stikkontakter i alle undervisningsrom. Slik som bildet i alle fall forsøker å illustrere, sier Joachim Børlie, leder av Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger.

BI-studentene vil ha tidligere konte

BI-studentene, gjennom sin nyfusjonerte BI Studentorganisasjon (BISO), ønsker tidligere kontinuasjonseksamen, populært kalt konte-eksamen.

— Dagens ordning er slik at studenter må vente til neste eksamensperiode eller til neste kursgjennomføring. Mitt ønske er at studentene skal ha anledning til å ta opp igjen eksamen i slutten av januar eller i begynnelsen av august dersom de ønsker det, sier BISO-leder Aleksander Sveen.

— Spesielt for tredjeårsstudentene hjelper dette dem som er uheldige og stryker på en eksamen og dermed ikke oppnår bachelorgrad. Dette hindrer flere å begynne direkte på masterstudier og da forsinker studieløpet.

Vil ha «en selvfølgelighet» på Universitetet i Oslo

Christen Andreas O. Wroldsen, leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), ønsker seg automatisk begrunnelse på eksamen. Og tilbakemelding på alle kvalifiseringsoppgaver.

— Begrunnelse på eksamenskarakteren bør være en selvfølge, sier han, og fortsetter.

— Studenter er i en læringsprosess gjennom hele studiet og eksamensresultatet i ett fag har nesten alltid overføringsverdi til et annet. Sensor gjør denne vurderingen uansett for å kunne sette karakter, og da bør det kreve svært lite å formulere noen setninger som begrunnelse.

Når det gjelder kvalifiseringsoppgaver viser han til at dette ofte er eneste mulighet til å få tilbakemelding på hvordan man ligger an før eksamen.

— Å kun gi «godkjent/ikke godkjent», uten en mer utfyllende tilbakemelding, bør derfor være uholdbart. Det bidrar ikke til god læring, sier han.

Gjenoppretting på NMBU

— Mitt nyttårsønske er at rektor gir klar beskjed om å gjenopprette spesialkurset for tillitsvalgte som ble lagt ned i fjor, sier Tord Hauge, leder for Studenttinget ved NMBU.

AOS234, «Studenter i ledelse», var ifølge studentlederen et emne på 10 studiepoeng for studenter som var valgt til ledelsen i studentdemokratiet eller studentsamfunnet.

— Emnet var tilpasset så det skulle kunne kombineres med alle studieprogrammene og hadde eksterne innledere og kvelds- og helgeundervisning, forteller Hauge.

Gratisprinsipp og egenbetaling i Østfold

Studentleder Preben Reinaas Rotlid ved Høgskolen i Østfold vil at rektor i 2020 skal se på hvordan gratisprinsippet i høyere utdanning tolkes i forbindelse med egenbetaling for studieturer.

— Loven rundt egenbetaling er ganske klar, hevder han.

Rotlid er kritisk til at flere emner har obligatoriske studieturer for å kunne gå opp til eksamen.

— Dette er snakk om studieturer til flere tusen kroner som det kreves at studentene betaler for selv. Jeg er personlig veldig positiv og synes det er bra at høgskolen benytter studieturer for at studentene skal kunne oppnå ønsket læringsutbytte, men jeg syns det er prekært, måten det gjennomføres på.

Han viser til eksempler på alternative opplegg som ikke er tilstrekkelige, enten fordi de er urimelig vanskelige eller fordi de er åpne krav om å «heller gjennomføre likeverdig opplegg».

— Ansvaret legges dermed over på studentene. Men hvordan skal en student planlegge og gjennomføre noe som er likeverdig med en København-tur uten at det skal koste, spør han.

Lokale lokaler i Agder

Ved Universitetet i Agder vil studentleder Benedicte Nordlie at engasjerte studenter skal få egne foreningsrom lokalt på sitt fakultet.

— Da kan studenter lett møte medstudenter som er engasjert på vegne av dem, se hva de selv kan engasjere seg i, samt at ansatte lett kan komme i kontakt med de engasjerte studentene, sier hun.

System for registrering av tillitsvalgte på OsloMet

Ved OsloMet tror parlamentsleder Ola Gimse Estenstad at det er flere ting rektor kunne fikset med et knips, men vil først og fremst ha et system for registrering av tillitsvalgte.

— Dette har vært en sak i flere år, men vi opplever lite progresjon.

Han beskriver det nåværende systemet for å registrere studenttillitsvalgte som manuelt og svært tungvint.

— Ledelsen har blitt orientert flere ganger om at vi ønsker nytt system, men det virker ikke som noen vil fikse det. Selv tror jeg ikke det er så vanskelig som noen skal ha det til. Det å få på plass et bedre system handler om å sikre kvaliteten på studentdemokratiet ved institusjonen og muligheten studentene har til å medvirke.

Han ønsker seg et automatisert system som legger informasjon om de tillitsvalgte studentene ut tilgjengelig på nett, som en ansattkatalog.

— Da kunne undervisere, forskere og andre hatt et bredere spekter av studenter å søke innspill fra. For oss handler det også om å få frigjort arbeidskapasitet til andre saker. Ønsker man medvirkning må man også legge til rette for det.

Vil ha strømming av forelesninger på VID vitenskapelige høgskole

Ved VID vitenskapelige høgskole ønsker parlamentsleder Ida Nagel Fredriksen at alle forelesninger skal strømmes og legges ut på Canvas, gjerne på tvers av studiestedene.

— Og så ønsker jeg at vår kjære organisasjonskonsulent Linda Lea skal få en saftig julebonus for alt hun gjør for studentdemokratiet, sier Fredriksen.

Vil ha døgnåpen NTNU

— En students hverdag er sammensatt og variert, og følger ikke normale arbeids- og åpningstider, sier Cecilie Bjørnsdotter Raustein, leder av Studenttinget på NTNU, og fortsetter:

— Vårt nyttårsønske er derfor at alle NTNUs campus blir døgnåpne for alle studentene våre.

Ønsker tilstedeværende universitetsledelse ved Nord

Studentene ved Nord universitet ønsker at ledelsen på universitetet er mer til stede på studentdemokratiske arrangementer.

— Dette gjelder både vårt årsmøte på våren, men også studentrådsmøter og studentting på de ulike studiestedene våre. Vi har livlige og engasjerte folk i ledelsen, da er vårt juleønske at de også er mer til stede og synlige blant oss – slik at de også får se mer av det som skjer i studentdemokratiet og det blir lavere takhøyde for enhver student å dele sine tanker, idéer og synspunkter, sier studentleder Emelie Johanne Johansen.

Vil ta opp forelesninger på Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen-studentenes ønske til sin rektor, Dag Rune Olsen, er å få alle forelesninger filmet.

— Video fra alle forelesninger ville gjort at studenter som ikke har mulighet til å dra i forelesninger likevel får med seg det viktige foreleseren sier, og studenter som ønsker å se forelesningen igjen får gjøre det, sier parlamentsleder Andreas Trohjell.

UiT-studentene vil ha honours-studie

Petter N. Rønning, leder for Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet, opplever at de sakene rektor Anne Husebekk kan knipse med fingrene og innvilge, får man på plass ganske fortløpende.

— Tar derfor en sak vi skal fremme på nyåret: Til jul ønsker jeg meg egne studieprogrammer som i særlig grad stimulerer de mest talentfulle og motiverte studentene, sier han.

Vestlandet vil ha plass til all frivilligheten

Studentene ved Høgskulen på Vestlandet er ifølge studenttingsleder Henrik Waage Tjore så heldig å ha flere hundre engasjerte studenter som jobber for at studentene skal få en best mulig studiehverdag.

— Det kan være studenter som engasjerer seg i linjeforeninger, som frivillige i skolebaren, i studentforeninger, interesseorganisasjoner og i studentpolitikken, sier han, og fortsetter:

— Dessverre er arealsituasjonen på vår kjære høgskole mildt sagt presset, og vi ser at studentfrivilligheten ikke har de nødvendige rammevilkårene.

— Mitt ønske for 2020 er derfor at rektor og høgskolen finner nok plass til den aktiviteten vi bidrar med på høgskolen, slik at vi kan engasjere enda flere og slik kan gjøre studiehverdagen til studentene våre best mulig, sier Tjore.

Vil ha automatisk tilbakemelding på eksamen i Innlandet

Torje Martnes, leder for Studentorganisasjonen i Innlandet, ønsker seg automatisk tilbakemelding ved eksamener og obligatoriske oppgaver.

— Studentene våre ønsker en sikkerhet for at de har mottatt en rettferdig sensur og vi vil ha tilbakemeldinger som legger grunnlag for videre utvikling, sier han, men legger til at det nok ikke er noe som lar seg løse i en håndvending:

— Men for at prosessen skal starte trenger vi at rektor og høgskolens ledelse stiller seg bak vår kampsak.

Ønsker Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge inn i fadderuken

Leder Kim-Andrew Hellevammen sier til Khrono at rektor Petter Aasen litt er som nissen på Sørøst-universitetet når han reiser mellom alle campusene og møter ansatte og studenter med et stort smil.

— Det kan hende han har med seg gode nyheter, selv om det av og til også kan være det motsatte, sier Hellevammen.

Han viser til at USN er et stort universitet med mange studenter og nesten like mange campus som man har fingre på begge hender, så han ønsker at rektor, og gjerne hele rektoratet, skal bli mer kjent med studentene:

— Derfor ønsker jeg at rektor gjør litt sprell i fadderuken: Bli med på morsomme leker, bli kjent med de nye studentene og sett et ansikt med et stort smil på rektoratet. Dere blir fort oppfattet som skumle av studentene og det er ikke sånn vi kjenner dere, sier han, og legger til at de begynner med rektoratet, og så kan det hende det kommer et juleønske 2020 om at alle ansatte skal være med på å sosialisere og bli kjent med studentene utenfor klasserom og fagdiskusjon.

— Så det er bare å finne fram smilet og trene på alkoholfrie student-leker, sier Hellevammen.

Vil ha tillegg til kvalitetssystemet

Parlamentsleder Simen Oftedahl ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) i Trondheim sitt nyttårsønske til rektor Hans-Jørgen Leksen er å få innført midtveis- og sluttevalueringer i alle emner, som en del av kvalitetssystemet.

— Per dags dato gjennomføres ikke dette, men kun sykliske undersøkelser av emnene som følger en rulleringsplan. Jeg, og mitt studentparlament, ønsker at det innføres midtveis- og sluttevalueringer av alle emner, hvert år. Hver student bør få muligheten til å gi tilbakemeldinger og innspill til emnene de gjennomfører, ikke bare noen få, sier han.

31. desember 14:45: Saken er oppdatert med nyttårsønske fra DMMH.