Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner er glad for at rektorutdanningen oppleves relevant for deltakerne. Her sammen med forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). Foto: Siri Øverland Eriksen
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner er glad for at rektorutdanningen oppleves relevant for deltakerne. Her sammen med forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). Foto: Siri Øverland Eriksen

Rektorer er i mindretall på rektorutdanningene

Vidererutdanning. Det er færre rektorer og flere avdelingsledere blant deltakerene i rektorutdanningen, viser ny evalueringsrapport.

Publisert

Siden den nasjonale rektorutdanningen ble etablert i 2009, har deltakersammensetningen endret seg betydelig. Andelen rektorer som deltar er halvert siden de første kullene og utgjorde for 2017-kullet bare en firedel av deltakermassen, viser en ny evalueringsrapport.

Fakta

Om rektorutdanningen

Rektorutdanningen ble først etablert i 2009 og hadde en prøveperiode til høsten 2014.

Den er et statlig finansiert videreutdanningstilbud til rektorer og andre skoleledere i grunnopplæring og videregående opplæring. Avdelingsledere og inspektører kan derfor også søke.

Formålet er at deltakerne skal lære mer om ledelse og utvikle lederskapet sitt.

Tilbakemeldingene fra utdanningen er såpass gode at regjeringen har besluttet å fortsette rektorutdanningen i nok en femårsperiode til 2025.

I dag tilbys rektorutdanningen ved syv universiteter og høgskoler:

  • Handelshøyskolen BI
  • OsloMet — storbyuniversitetet
  • Høgskulen på Vestlandet (HVL)
  • Norges Handelshøyskole (NHH)
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Universitetet i Agder (UiA)
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Siden oppstarten har 4657 skoleledere startet på rektorutdanningen.

Utdanningen gir 30 studiepoeng og går over 3 semestre.

Mens andelen rektorer nå utgjorde 22 prosent, er avdelingsledere klart største gruppe med 41 prosent.

Rapportforfatterne har ingen klare svar på hvorfor deltakersammensetningen har endret seg, men tror det kan henge sammen med at skoleeiere prioriterer annerledes om hvem de ønsker skal delta på videreutdanning.

Det er positivt at evalueringen viser at deltakerne av rektorutdanningen er godt fornøyde med utdanningen.
Jan Tore Sanner
Kunnskaps- og integreringsminister (H)

De tror også det kan ha noe med at flere skoler har blitt større og derfor har fått flere avdelingsledere, som utdanningen kan være relevant for.

Godt fornøyde deltakere

Antall søkere til videreutdanningen har holdt seg på over 600 siden oppstarten og var en av grunnene til at regjeringen i mars i fjor besluttet å videreføre utdanningen i nok en femårsperiode til 2025.

— Norsk skole trenger trygge og gode ledere, og det er helt tydelig at rektorutdanningen bidrar til å gi oss gode skoler. Interessen for og søkningen til rektorutdanningen er sterk, og det er et signal om at vi treffer et behov i sektoren, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en e-post til Khrono.

Evalueringsrapporten viser også at deltakerne opplever utdanningen som relevant og at den gjør dem til bedre ledere.

Deltakere mener at de har endret egen praksis og synet på seg selv som leder etter gjennomført utdanning. De opplever en større trygghet i lederrollen, viser rapporten.

— Det er positivt at evalueringen viser at deltakerne av rektorutdanningen er godt fornøyde med utdanningen, og at den oppleves som relevant. Det gir selvtillit til egen kompetanse og lederskap. Det tror jeg er noe som vil slå positivt ut i skolehverdagen til både elever og lærere, sier Sanner.

Rektorutdanningen opplever ikke en jevn geografisk spredning

En del fylker er klart underrepresentert blant deltakerne i forhold til folketallet. Det gjelder i særlig grad Oslo, men i noen grad også Rogaland, Vestfold og Telemark. Deltakelsen fra de tre nordligste fykene er derimot større enn folketallet skulle tilsi.

I 2017-kullet var det flest deltakere fra tidligere Akershus og Hordaland.