Whittaker: Samskaping er et fint ord

Kristiansand (Khrono): Sunniva Whittaker overtar som rektor ved Universitetet i Agder etter Frank Reichert 1. august, etter at hun vant rektorvalget i februar.

Nå er også de tre viserektorene ansatt, og Whittaker fikk det akkurat som hun ville. Ikke bare fikk hun styret med på å opprette en ny viserektorstilling for samfunnskontakt og nyskaping, men hun er også svært fornøyd med dem hun fikk til stillingene.

Les også: Tre viserektorer ansatt i Agder

— Vi har fått en veldig bra sammensetning av rektoratet, der to er tilknyttet campus i Grimstad og to campus i Kristiansand, og til sammen representerer vi fire ulike fagmiljø. Det er veldig viktig at vi fire blir samkjørte og klarer å jobbe i team. Vi starter med et heldagsmøte 5. august, og hele rektoratet skal besøke alle instituttene i løpet av høsten. Hele rektoratet skal kjenne hele universitetet, sier Whittaker.

Får to studentmentorer

Khrono møter henne på en sommerstille campus i Kristiansand, der bygningsarbeidere står for den mest synlige aktiviteten. Tre av bygningene på campus får nye etasjer, i alt 3000 kvadratmeter nye arealer.

Whittaker kommer fra yoga på Bystranda og er snart klar for ferie, som hovedsakelig skal tilbringes i hennes fortsatt ganske nye hjemby Kristiansand. Det er to år siden hun forlot Norges handelshøgskole (NHH) i Bergen til fordel for Universitetet i Agder.

— Et av løftene dine i valgkampen var at du skulle ha en studentmentor. Er den på plass?

Fakta

Sunniva Whittaker

Alder: 59

Doktorgrad i fransk lingvistikk fra Universitetet i Bergen

Var ansatt 21 år på Norges handelshøyskole (NHH), av dette 10 år som instituttleder for Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon og fire år som prorektor.

Begynte i jobb som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder for to år siden.

Oppvokst i Canada og Frankrike. Kom til Norge i 14-årsalderen.

To barn, en sønn som bor i London og en datter i Kristiansand. Særboer i Bergen.

— Jeg skal faktisk ha to studentmentorer; en fra Grimstad og en fra Kristiansand. Vi har laget stillingsbeskrivelsene nå. De får 30 prosents stilling hver, for jeg mener det er viktig at de er i studentmiljøet fortsatt. For meg er det viktig å ha kontakt med den vanlige student og forstå hva de er opptatt av, sier hun.

— Skal du også ha en student i ledergruppen din?

— Jeg skal ha et ukentlig møte med dekanene, og også et mellom administrativ ledelse og rektoratet. I forlengelsen av dette møter vi også fagforeningsledere og leder av Studentorganisasjonen i Agder (STA). Men jeg har lyst til å utvide kontakten med STA, sier hun, og legger til:

— Å sitte i møter er tidkrevende, og det er ikke alle saker som er relevante for studentene. Jeg ønsker å ha dialogen med studentene der det passer.

Et av målene hennes, forteller hun, er å få til bedre kontakt mellom linjeforeningene.

— Jeg ønsker at de skal møtes, lære av hverandre og samarbeide på tvers. Det vil også øke sjansene for å nå fram til alumni-nettverket, og bygge opp deres stolthet over alma mater og hva som foregår på UiA, sier hun.

Et av punktene i utviklingsavtalen som UiA har inngått med departementet, er nettopp dette; at det utvikles et alumni-nettverk for tidligere UiA-studenter.

Fortsetter Reicherts arbeid

For avtroppende rektor Frank Reichert har arbeidet mot mobbing og seksuell trakassering vært en fanesak, og han har ledet UH-sektorens arbeid med å kartlegge omfanget av seksuell trakassering. Rapport fra dette arbeidet ventes i august.

— Blir dette arbeidet like viktig for deg?

— UiAs nasjonale oppdrag er over, men arbeidet vil fortsette internt på institusjonen. Vi skal for eksempel gå gjennom hvordan vi tar i mot førsteårsstudenter, om de kjenner godt nok til vårt Si fra-system, og at de kan gå til Studentombudet.

Tre av fakultetene på UiA har hatt en ordning der eldre studenter er mentorer for en gruppe førsteårsstudenter. Mentorene hjelper de nye studentene med å finne seg til rette i studenttilværelsen.

— Vi skal evaluere denne ordningen og i samråd med studentene avgjøre hvordan den skal utformes, slik at vi er sikre på at den treffer. Målet er å rulle ut ordningen i full skala. Det er fint for de nye studentene å ha noen å rådføre seg med, sier hun.

Hun er også opptatt av studentene skal forstå studentrollen.

— Når jeg hører masterstudenter si at de er «elever» blir jeg litt betenkt. Har de skjønt hva det er å være student? Det skal være forskjell på å studere ved universitetet og å være elev på en skole, påpeker hun.

Tilhenger av kortreist

I valgkampen snakket hun om kortreist studentutveksling, med hovedvekt på Europa, dit man kan komme med tog eller båt.

— Jeg ønsker at vi skal se forskningssamarbeid og utveksling i sammenheng, og at all utveksling skal være faglig forankret og en integrert del av utdanningen. Det er mange gode universiteter i Europa, og det er lettere å holde faglig kontakt når man er nærmere hverandre, sier hun.

— Men hva med dine egne reiser?

— Jeg synes det er viktig å begrense reisingen, og selv vil jeg vurdere hver enkelt reise nøye og også vurdere om noen andre enn meg heller bør dra. Vi skal være sikker på at det er noe å hente som man ikke får hjemme - vi skal ikke gå over bekken etter vann. Jeg ønsker ikke å rette noen pekefinger mot noen, men hvis ledelsen går foran og sier at det ikke er et must å delta på så mange konferanser, for eksempel, så vil det kanskje bidra til å begrense reisingen. Det finnes mange andre måter å holde kontakt med kolleger i andre land på, sier hun.

— Det er kanskje greit for mange å oppleve at det ikke er forventet at man skal reise så mye, legger hun til.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø har nylig varslet at hun vil sette i gang en konkurranse på nyåret 2020 om hvilke universiteter og høgskoler som flyr minst.

Les også: Statsråden vil kutt utslipp: Nå skal universitetene konkurrere om å fly minst

— Jeg regner med å komme godt ut av den konkurransen, sier Whittaker.

Det hører med til historien at hun ikke har førerkort, det vil si kun et sovjetisk førerkort fra den gangen hun var statsstipendiat i Sovjetunionen for rundt 35 år siden.

— Det er god bussforbindelse mellom campusene våre, og så har jeg en veldig flink kommunikasjonsrådgiver/koffertbærer, og han har bil, smiler hun.

Noe reising blir det uansett. Hun er oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet som styremedlem i Det norske universitetssenteret i Paris, og hun skal sikkert også til den greske øya Lesbos, der UiA har studiesenteret Metochi.

— Mange på UiA har et sterkt forhold til det senteret og til flyktningekrisen som utspiller seg på øya. Det er viktig for oss å se på hvordan vi kan bruke dette senteret best mulig, sier hun.

I dag foregår blant annet kurs i universitetspedagogikk på Lesbos, og forskere har skriveopphold der.

Glad i samskaping

For tre år siden vedtok universitetsstyret en ny visjon for Universitetet i Agder: «Samskaping av kunnskap». Visjonen skulle understreke at skal være «et åpent og inkluderende universitet, der kunnskap samskapes når ansatte, studenter og omgivelsene utfordrer hverandre.»

• Les også: Samskaping falt i smak i Agder

— Samskaping er en av grunnene til at jeg valgte å komme hit, sier Sunniva Whittaker, som kom flyttende fra Norges handelshøgskole for to år siden.

— Mange var skeptiske til dette begrepet?

— Det er et nytt ord, men det er blitt tatt i bruk av stadig flere. Tanken om at man skal være åpen overfor omgivelsene og invitere inn ulike eksterne aktører er fin, sier hun.

Bruken av nyordet har spredt seg og Kristiansand kommune bruker det for eksempel i sin nye kommuneplan, «Kristiansand mot 2030». Der er samskaping som drivkraft et overordnet mål, og nye Lyngdal kommune har ansatt en kommunalsjef for samskaping og innovasjon.

En humanist i rektorkollegiet

Whittaker er humanist, faget er fransk, og hun kommer fra jobben som dekan ved Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun var prorektor ved NHH i perioden 2013-17 og før det instituttleder ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH i 10 år.

— Det er ikke mange humanister blant rektorene, og det bærer nok diskusjonene et visst preg av, sier hun.

Vern av norsk som fagspråk var et annet av punktene hun gikk til valg på. Mens hun var på NHH ledet hun arbeidet med et parallellspråklighets-prosjekt i samarbeid med Språkrådet. I NHHs språklige retningslinjer står det at parallellspråklighet skal praktiseres i kommunikasjon med studentene, der dette er hensiktsmessig.

— Vi skal gå gjennom våre språklige retningslinjer. Vi skal passe på det norske fagspråket, og sørge for at det videreutvikles, slik vi også er pålagt gjennom UH-loven. Samtidig har vi mange internasjonale studenter og ansatte på UiA, og det er viktig være bevisst på hvem man inkluderer eller ekskluderer ved sin språkbruk. Vi må sørge for at alle har tilgang til informasjon og kan delta i demokratiske prosesser. Uansett er kvalitet i språket viktig, enten det er norsk eller engelsk, sier hun.

Skal i ilden i Arendal

Etter en ferien venter en travel tid. Heldagsmøte med det nye rektoratet, åpningstale for Ibsen- og Hamsundagene i Grimstad, fadderopplæring, studiestart i Kristiansand og Grimstad og Arendalsuka.

— Skal du satse like mye på Arendalsuka som din forgjenger?

— Vi skal fortsatt være aktive der, sier hun og nevner flere arrangementer der hun skal delta. Hun skal lede en debatt om universitetsdemokrati som SAIH arrangerer, delta i debatt med Akademikerne om livslang læring, og sitte i panelet når Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo lanserer et felles regionalt forsknings- og utdanningssamarbeid om Oslofjord og Skagerak.

I fjor hadde UiA 22 egne arrangementer under Arendalsuka, i tillegg til at universitetets ansatte deltok på en lang rekke andre arrangementer. Også i år settes UiA-teltet opp på Langbrygga i Arendal.

— Arendalsuka er viktig for å få vist oss fram som regionens universitet, sier hun.

— Er dere mer opptatt av å være synlige regionalt enn nasjonalt?

— Vi er opptatt av regionen vår, og et av de viktige målene våre er å være veldig gode på å utvikle gode samarbeidsformer med regionen. Samtidig har vi også en nasjonal og en internasjonal rolle. Det er flere aspekter ved UiA enn det regionale som må fram i lyset, og vi skal jobbe med hvilken rolle vi skal ta nasjonalt, sier hun.

Fra fjellhage til filosofi

Et par dager før intervjuet var Whittaker på Ljosland i Åseral, to timers biltur fra Kristiansand, der UiA har en fjelllhage som en del av universitetets naturmuseum.

— Det er et veldig stort spenn i virksomheten vår; fra denne nydelige fjellhagen til de tunge teoretiske fagmiljøene, sier hun.

Og selv om hun har tenkt seg på kajakkurs i Kristiansand i sommer, og trives godt i Sørlands-byen, er det fjellet som trekker mest.

— Jeg er et fjellmenneske, det merket jeg godt da jeg var på Ljosland og kjente lukten av lyng, sier hun.

Allerede 19. juni fikk hun rektorkjedet overrrakt av avtroppende rektor, Frank Reichert. Det skal på når hun møter de nye studentene 12. august, men noen rektorkappe har de ikke på UiA.

— Jeg har tenkt å diskutere dette også med studentene, hvor høytidelige de ønsker at seremoniene våre skal være. Men jeans med hull i blir det i hvertfall ikke.