Vil ta vare på Samisk høgskoles egenart

Jurist og ekspert på urfolksrett Laila Susanne Vars var eneste kandidat ved rektorvalget på Samisk høgskole. 10. april ble hun valgt og tiltrer som rektor 1. august.

Valgresultatet viser at Vars fikk 90,6 prosent av stemmene til de faglig ansatte og 88,9 prosent av stemmene til teknisk/administrativt ansatte, mens resten stemte blankt.

Blant studentene var det 63,4 prosent som stemte for Vars, og 36,6 prosent stemte blankt.

Rekord med 270 studenter

Da valgresultatet ble kjent var Laila Vars i New Zealand på FN-oppdrag. Nå gleder hun seg til å ta fatt på jobben som rektor ved landets minste statlige høgskole, der samisk er hovedspråket og utdanningene skal dekke det samiske samfunnets behov.

Høgskolen har hatt 270 studenter både i 2017 og 2018, noe som er rekordhøyt. Satsingsområdene er samisk språk, samfunnsfag og pedagogikk og høgskolen har et eget doktorgradsprogram i samisk språk og litteratur.

I år feirer høgskolen 30-årsjubileum.

— Jeg kan nesten ikke vente med å komme i gang. Samisk høgskole er i godt driv og har vokst fram sakte, men sikkert. I bildegalleriet over tidligere rektorer er det mange viktige folk, og det er en stor ære for meg å komme inn der. Jeg er full av respekt for den innsatsen de har gjort før meg. De er viktige personer i Sámi allaskuvlas historie, sier Laila Vars

Hun forteller at hun også ble spurt om å stille for fire år siden også.

— Da passet det dårlig med min arbeidssituasjon, sier Vars, som har en doktorgrad i urfolk og menneskerettigheter fra UiT Norges arktiske universitet og er fagdirektør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Der har hun ansvar for fagområdene urfolk og nasjonale minoriteter og jobber på Kautokeino-kontoret.

Tette bånd til høgskolen

Hun forteller at hun har tette bånd til Samisk høgskole, selv om hun ikke har studert der.

— Jeg ville bli jurist og da ble det UiT. Men jeg sitter i samme bygg som høgskolen nå, spiser sammen med ansatte der og høgskolen er en del av mitt arbeidsmiljø. Jeg har også 8 år bak meg som sametingspolitiker, og i 4 av disse årene hadde jeg ansvar for samisk høyere utdanning. Dessuten, da jeg skrev doktorgraden min forholdt jeg meg også til forskning fra Samisk høgskole, sier hun.

Dagens rektor Gunvor Guttorm fortalte ved nyttår at hun ikke stiller for en ny periode.

— Jeg er veldig imponert over jobben Gunvor Guttorm har gjort som rektor, ikke minst når det gjelder studentrekruttering. Det krever mye å få dette til, sier hun.

Ønsker å vøre høgskole for alle samer

Samisk høgskole rekrutterer i hele det nord-samiske området i Norge, Sverige og Finland, men Vars sier at hun har merket seg en økt interesse også fra de sør- og lulesamiske områdene. I Norge snakker om lag 90 prosent av den samiske befolkningen nord-samisk.

— Det blir en viktig oppgave for meg å få i gang en diskusjon om hvilken rolle Samisk høgskole skal ha i forhold til de sør- og lulesamiske områdene, der det er mye færre brukere av det samiske språket. Jeg ønsker at Samisk høgskole skal bli en høgskole for hele det samiske området, sier hun, og legger til:

— Jeg ser mange muligheter, blant annet samarbeid om lærerutdanningen på nordsamisk og sør- og lulesamisk.

Mens lærerutdanningen på nord-samisk foregår på Samisk høgskole, er det Nord universitet som har ansvar for den sør- og lulesamiske lærerutdanningen.

På vei mot urfolksuniversitet

I utviklingsavtalen som Samisk høgskole har inngått med Kunnskapsdepartementet står det at høgskolen vil arbeide for å utvikle master- og doktorgradsprogram som bidrar til å oppnå målet om å bli en vitenskapelig høgskole på sikt.

— Det er et viktig mål på veien mot den store, viktige målsettingen, som er å bli et urfolksuniversitet. Det foregår et samarbeid med andre urfolksuniversiteter om dette, og Sametinget er opptatt av det. Det vil kreve mye og man må ha utdanningskompetanse som er internasjonal. Et av spørsmålene er hva slags metoder man skal bruke i urfolksforskningen, sier hun.

Forskning og tradisjon

Laila Susanne Vars snakker om det unike ved utdanningen og forskningen som foregår på Samisk høgskole.

— Det unike er at den forskningsbaserte kunnskapen er linket opp mot den tradisjonelle, erfaringsbaserte kunnskapen, og de tette båndene til de tradisjonelle næringene som reindrift, utmark og fiske. Noe av det viktigste for meg er å videreføre og ivareta disse båndene, sier hun.

I 2008 var Laila Susanne Vars en av stifterne av det samepolitiske partiet Arja og hun var partiets første leder.

— Vi var en del samfunnengasjerte samer som ønsket et alternativ som var mer fokusert på samisk kultur og tradisjon, sier hun.

I fire av hennes åtte år i Sametinget satt hun også i ledelsen for tinget.

— Det har gitt meg en verdifull erfaring som er fint å ha med inn i rektorrollen, bare det å skulle møte departementet og være en aktør som myndighetene tar hensyn til, sier Vars.

Da hun ble fagdirektør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NiM) og før det var direktør i Gaidu -Kompetansesenter for urfolks rettigheter som ble fusjonert inn i NiM, la hun politikken på hylla.

— Nå føler jeg at jeg tar et skritt tilbake og ser at jeg vil kunne møte igjen en del personer fra Sametinget igjen, sier hun.

Fortsetter alene

Universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom store strukturendringer med mange fusjoner de siste årene, men Samisk høgskole har ikke vært berørt, bortsett fra at UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole i fjor fikk 7 millioner kroner som skal brukes til et samarbeid om administrative funksjoner og IKT.

— Vi ønsker velkomment et tettere og mer omfattende samarbeid mellom UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole, og det er bakgrunnen for at de får pengene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø da.

Den påtroppende rektoren ved Samisk høgskole er helt klar på at fortsatt selvstendighet er den eneste veien å gå.

— Det er viktig å opprettholde Samisk høgskole som en selvstendig institusjon. Vi må stadig minne myndighetene på at vi finnes og har et helt eget samfunnsoppdrag. Jeg tenker at diskusjonen om sammenslåing er lagt død av mange årsaker, sier hun.

Det betyr ikke at hun ikke ønsker å samarbeide med andre, både UiT, Nord og andre norske og internasjonale institusjoner.

— Uansett størrelse må man leve opp til kvalitetskrav, og samarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, kan hjelpe oss med det, sier hun.

Sykepleie på samisk kommer

Stortinget har bevilget 25 nye studieplasser til sykepleie på samisk ved Samisk høgskole i samarbeid med UiT, men det nye studiet er utsatt til 2021.

— Jeg kommer midt i en spennende tid. Det utlyses prosjektleder i disse dager, og sykepleie på samisk er et stort prosjekt for høgskolen. Det krever mye kompetanse å bygge opp nye studier, og samtidig er det en forventning om at man må ha flere sykepleiere med samisk språk og kulturforståelse, slik som man har journalister, lærere og barnehagelærere med slik kompetanse.

— Er det aktuelt med flere nye studier?

— Jeg har ikke et svar på det nå. Min jobb blir først og fremst å sikre og utvikle utdanningene som høgskolen allerede har og der journalistikk, lærer, barnehagelærer, språk og reindrift er grunnstammen, sier hun.

Trenger språk og kulturforståelse

Hun mener at de nasjonale utdanningene også kan bidra til å sikre at de som skal jobbe nordpå har den nødvendige språk og kulturforståelsen.

— Når man jobber i et samisk miljø kan det lett oppstå kulturkollisjoner. Samer uttrykker seg annerledes og har andre kulturelle koder, og derfor er det viktig å ha helsepersonell som har samisk språk og kulturforståelse. Her kan Samisk høgskole bidra inn, blant annet gjennom det nye studiet i samisk sykepleie, sier hun.

Laila Vars har ambisjon om å få Samisk høgskole mer synlig i den offentlige debatten når hun tiltrer som rektor.

— Det er et skrikende behov for kunnskap om hvordan klimaendringer og industriell utvikling på virker samisk kultur og hele det samiske området. Her har Samisk høgskole mye å bidra med, sier hun.

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak

Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler

Én av tre britiske studenter frykter universitets­konkurs