Vil ta vare på Samisk høgskoles egenart
Rektorvalg. Laila Susanne Vars er ekspert på urfolksrett. Nå blir hun rektor på Samisk høgskole.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Jurist og ekspert på urfolksrett Laila Susanne Vars var eneste kandidat ved rektorvalget på Samisk høgskole. 10. april ble hun valgt og tiltrer som rektor 1. august.
Valgresultatet viser at Vars fikk 90,6 prosent av stemmene til de faglig ansatte og 88,9 prosent av stemmene til teknisk/administrativt ansatte, mens resten stemte blankt.
Blant studentene var det 63,4 prosent som stemte for Vars, og 36,6 prosent stemte blankt.
Rekord med 270 studenter
Da valgresultatet ble kjent var Laila Vars i New Zealand på FN-oppdrag. Nå gleder hun seg til å ta fatt på jobben som rektor ved landets minste statlige høgskole, der samisk er hovedspråket og utdanningene skal dekke det samiske samfunnets behov.
Det unike er at den forskningsbaserte kunnskapen er linket opp mot den tradisjonelle, erfaringsbaserte kunnskapen, og de tette båndene til de tradisjonelle næringene som reindrift, utmark og fiske. Noe av det viktigste for meg er å videreføre og ivareta disse båndene.
Høgskolen har hatt 270 studenter både i 2017 og 2018, noe som er rekordhøyt. Satsingsområdene er samisk språk, samfunnsfag og pedagogikk og høgskolen har et eget doktorgradsprogram i samisk språk og litteratur.
I år feirer høgskolen 30-årsjubileum.
— Jeg kan nesten ikke vente med å komme i gang. Samisk høgskole er i godt driv og har vokst fram sakte, men sikkert. I bildegalleriet over tidligere rektorer er det mange viktige folk, og det er en stor ære for meg å komme inn der. Jeg er full av respekt for den innsatsen de har gjort før meg. De er viktige personer i Sámi allaskuvlas historie, sier Laila Vars
Hun forteller at hun også ble spurt om å stille for fire år siden også.
— Da passet det dårlig med min arbeidssituasjon, sier Vars, som har en doktorgrad i urfolk og menneskerettigheter fra UiT Norges arktiske universitet og er fagdirektør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.
Der har hun ansvar for fagområdene urfolk og nasjonale minoriteter og jobber på Kautokeino-kontoret.
Tette bånd til høgskolen
Hun forteller at hun har tette bånd til Samisk høgskole, selv om hun ikke har studert der.
— Jeg ville bli jurist og da ble det UiT. Men jeg sitter i samme bygg som høgskolen nå, spiser sammen med ansatte der og høgskolen er en del av mitt arbeidsmiljø. Jeg har også 8 år bak meg som sametingspolitiker, og i 4 av disse årene hadde jeg ansvar for samisk høyere utdanning. Dessuten, da jeg skrev doktorgraden min forholdt jeg meg også til forskning fra Samisk høgskole, sier hun.
Dagens rektor Gunvor Guttorm fortalte ved nyttår at hun ikke stiller for en ny periode.
— Jeg er veldig imponert over jobben Gunvor Guttorm har gjort som rektor, ikke minst når det gjelder studentrekruttering. Det krever mye å få dette til, sier hun.
Ønsker å vøre høgskole for alle samer
Samisk høgskole rekrutterer i hele det nord-samiske området i Norge, Sverige og Finland, men Vars sier at hun har merket seg en økt interesse også fra de sør- og lulesamiske områdene. I Norge snakker om lag 90 prosent av den samiske befolkningen nord-samisk.
— Det blir en viktig oppgave for meg å få i gang en diskusjon om hvilken rolle Samisk høgskole skal ha i forhold til de sør- og lulesamiske områdene, der det er mye færre brukere av det samiske språket. Jeg ønsker at Samisk høgskole skal bli en høgskole for hele det samiske området, sier hun, og legger til:
— Jeg ser mange muligheter, blant annet samarbeid om lærerutdanningen på nordsamisk og sør- og lulesamisk.
Mens lærerutdanningen på nord-samisk foregår på Samisk høgskole, er det Nord universitet som har ansvar for den sør- og lulesamiske lærerutdanningen.
På vei mot urfolksuniversitet
I utviklingsavtalen som Samisk høgskole har inngått med Kunnskapsdepartementet står det at høgskolen vil arbeide for å utvikle master- og doktorgradsprogram som bidrar til å oppnå målet om å bli en vitenskapelig høgskole på sikt.
— Det er et viktig mål på veien mot den store, viktige målsettingen, som er å bli et urfolksuniversitet. Det foregår et samarbeid med andre urfolksuniversiteter om dette, og Sametinget er opptatt av det. Det vil kreve mye og man må ha utdanningskompetanse som er internasjonal. Et av spørsmålene er hva slags metoder man skal bruke i urfolksforskningen, sier hun.
Forskning og tradisjon
Laila Susanne Vars snakker om det unike ved utdanningen og forskningen som foregår på Samisk høgskole.
— Det unike er at den forskningsbaserte kunnskapen er linket opp mot den tradisjonelle, erfaringsbaserte kunnskapen, og de tette båndene til de tradisjonelle næringene som reindrift, utmark og fiske. Noe av det viktigste for meg er å videreføre og ivareta disse båndene, sier hun.
I 2008 var Laila Susanne Vars en av stifterne av det samepolitiske partiet Arja og hun var partiets første leder.
— Vi var en del samfunnengasjerte samer som ønsket et alternativ som var mer fokusert på samisk kultur og tradisjon, sier hun.
I fire av hennes åtte år i Sametinget satt hun også i ledelsen for tinget.
— Det har gitt meg en verdifull erfaring som er fint å ha med inn i rektorrollen, bare det å skulle møte departementet og være en aktør som myndighetene tar hensyn til, sier Vars.
Da hun ble fagdirektør i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NiM) og før det var direktør i Gaidu -Kompetansesenter for urfolks rettigheter som ble fusjonert inn i NiM, la hun politikken på hylla.
— Nå føler jeg at jeg tar et skritt tilbake og ser at jeg vil kunne møte igjen en del personer fra Sametinget igjen, sier hun.
Fortsetter alene
Universitets- og høgskolesektoren har vært gjennom store strukturendringer med mange fusjoner de siste årene, men Samisk høgskole har ikke vært berørt, bortsett fra at UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole i fjor fikk 7 millioner kroner som skal brukes til et samarbeid om administrative funksjoner og IKT.
— Vi ønsker velkomment et tettere og mer omfattende samarbeid mellom UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole, og det er bakgrunnen for at de får pengene, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø da.
Den påtroppende rektoren ved Samisk høgskole er helt klar på at fortsatt selvstendighet er den eneste veien å gå.
— Det er viktig å opprettholde Samisk høgskole som en selvstendig institusjon. Vi må stadig minne myndighetene på at vi finnes og har et helt eget samfunnsoppdrag. Jeg tenker at diskusjonen om sammenslåing er lagt død av mange årsaker, sier hun.
Det betyr ikke at hun ikke ønsker å samarbeide med andre, både UiT, Nord og andre norske og internasjonale institusjoner.
— Uansett størrelse må man leve opp til kvalitetskrav, og samarbeid med andre institusjoner, nasjonalt og internasjonalt, kan hjelpe oss med det, sier hun.
Sykepleie på samisk kommer
Stortinget har bevilget 25 nye studieplasser til sykepleie på samisk ved Samisk høgskole i samarbeid med UiT, men det nye studiet er utsatt til 2021.
— Jeg kommer midt i en spennende tid. Det utlyses prosjektleder i disse dager, og sykepleie på samisk er et stort prosjekt for høgskolen. Det krever mye kompetanse å bygge opp nye studier, og samtidig er det en forventning om at man må ha flere sykepleiere med samisk språk og kulturforståelse, slik som man har journalister, lærere og barnehagelærere med slik kompetanse.
— Er det aktuelt med flere nye studier?
— Jeg har ikke et svar på det nå. Min jobb blir først og fremst å sikre og utvikle utdanningene som høgskolen allerede har og der journalistikk, lærer, barnehagelærer, språk og reindrift er grunnstammen, sier hun.
Trenger språk og kulturforståelse
Hun mener at de nasjonale utdanningene også kan bidra til å sikre at de som skal jobbe nordpå har den nødvendige språk og kulturforståelsen.
— Når man jobber i et samisk miljø kan det lett oppstå kulturkollisjoner. Samer uttrykker seg annerledes og har andre kulturelle koder, og derfor er det viktig å ha helsepersonell som har samisk språk og kulturforståelse. Her kan Samisk høgskole bidra inn, blant annet gjennom det nye studiet i samisk sykepleie, sier hun.
Laila Vars har ambisjon om å få Samisk høgskole mer synlig i den offentlige debatten når hun tiltrer som rektor.
— Det er et skrikende behov for kunnskap om hvordan klimaendringer og industriell utvikling på virker samisk kultur og hele det samiske området. Her har Samisk høgskole mye å bidra med, sier hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Trekker seg etter avsløring av band til Epstein
Presidenten ved det anerkjende Bard College i delstaten New York, Leon Botstein, trekker seg etter 50 år i stillinga. Bakgrunnen er offentleggjering av dokument som viser at han hadde band til den overgrepsdømte Jeffrey Epstein.
Ifølgje The New York Times viser dokumenta at banda mellom Epstein og Botstein var tettare enn det som tidlegare har vore kjent. Det har kome fram at Botstein i mange år pleia vennskapet, var på besøk og utveksla meldingar med Epstein. Dette hende etter at Epstein vart blitt dømt for å lagt til rette for prostitusjon av ein mindreårig.
Ei gransking som utdanningsinstitusjonen sjølv har gjort viser at Botstein ikkje har gjort noko ulovleg, men at relasjonen til Epstein hadde sådd tvil om tilliten til Botstein som leiar.
Frå granskinga går det også fram at Botstein hadde fått råd frå ein kollega på leiarnivå om unngå Epstein, men at han ikkje tok omsyn til rådet.
«President Botstein argumenterte sterkt for at Bards behov for finansiering kom først», heiter det i rapporten, ifølgje New York Times. Og vidare skal han ha sagt at «eg ville ha tatt imot pengar frå Satan om det hjelpte meg å tene Gud».
Botstein besøkte ifølgje granskingsrapporten Epsteins private øy, og Botstein inviterte Epstein til Bard College.
Bard-presidenten, som var berre 28 år då han tok toppvervet ved institusjonen, seier han vil halde fram som professor ved institusjonen.
Leon Botstein har vore leiar for det anerkjende Bard College sidan 1978 trekker seg etter at det har kome fram at han hadde relasjonar til overgrepsdømde Jeffrey Epstein. Philip Kamrass/NTB/AP Stadig fleire cyberangrep mot britiske universitet
Ein undersøking som har tatt for seg nesten alle universitet i Storbritannia over det siste året viser at cyberangrep er blitt vanlegare. I rapporten frå det britiske forskings- innovasjons- og teknologidepartementet går det fram at 98 prosent av universiteta hadde vore utsett for cyberinnbrot eller -angrep, skriv Times Higher Education.
Særleg phishing peikar seg ut som den største trusselen, og delen som opplever forsøk på identitetssvindel har auka markant. Også skadevare og uautorisert tilgang til system er utbreidd.
Nær halvparten av institusjonane som vart råka opplevde negative konsekvensar, som kompromitterte kontoar, nedstengde nett-tenester eller tap av tilgang til data.
Samtidig tyder undersøkinga på at universiteta er meir medvitne om risikoen, og mange satsar på kunstig intelligens for å styrke cybertryggleiken.
To norske professorer utnevnt til ekspertgruppe på Island
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og Hilde Christiane Bjørnland ved Handelshøyskolen BI skal bidra i en rapport om Islands valgalternativer i valutaspørsmål.
– Komiteen har fått et interessant og utfordrende oppdrag, som det er morsomt å være med på, sier Holden på nettsiden til UiO.
Gruppen skal vurdere fordeler og ulemper ved selvstendig valuta, altså beholde den islandske króna, opp mot for eksempel euro eller andre valutaer.
– Hensikten med komiteens oppgave er å gi relevant informasjon forut for folkeavstemningen som Island skal ha om å søke EU-medlemskap. Dette er noe den nåværende regjeringen lovet i valgkampen, sier Holden.
Ekspertutvalget ledes av Catherine L. Mann, som er tidligere sjeføkonom i OECD.
SiO: -- Har en solid økonomi
Studentsamskipnaden SiO leverte et årsresultat på 29,4 millioner kroner i 2025, en økning på 7 millioner fra 2024.
– Årets resultat viser at SiO har en solid økonomi som gjør oss i stand til å videreføre og styrke tilbudene til Oslostudentene, selv i et år preget av høye renter og betydelige investeringer, sier Eilif Tanberg, student og styreleder i SiO, i en pressemelding
SiO har over flere år gjort store investeringer i studentboliger, og det synes i tallene. I 2025 ble det investert én milliard kroner i studentboligutvikling og tilhørende infrastruktur, og samlet sett økte balanseverdiene med 700 millioner kroner.
Omsetningen til SiO var på 1,6 milliarder kroner i 2025, en økning på 11,3 prosent fra 2024.
Munchmuseet må kutte 20 stillinger
– Som følge av reduserte økonomiske rammer må museet dessverre tilpasse driften, og dette innebærer en reduksjon på om lag 20 årsverk, bekrefter museumsdirektør Tone Hansen i en e-post til Morgenbladet.
I fjor hadde museet troen på at de skulle komme i mål uten nedbemanning, men på et allmøte mandag 20. april ble de ansatte informert om flere sparetiltak, blant annet de 20 årsverkene som skal bort.
I følge deres årsberetning hadde Munchmuseet 193,3 årsverk ved inngangen til 2026. Munchmuseet fikk i Oslobyrådets budsjettforslag i fjor rundt 40 millioner kroner mindre å rutte med de neste fire årene.
Tillitsvalgt for Akademikerne ved Munchmuseet, Tine Schmidt Haislund, sier til Klassekampen at de ansatte er kritiske til ledergruppas prioriteringer når det gjelder innsparing.
– Forslagene som er lagt fram, innebærer ikke nødvendigvis en besparelse. Dersom man for eksempel skal løse enkelte oppgaver ved å hente inn eksterne ressurser, vil dét også koste penger.
Signe Endresen, som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Munchmuseet, sier til Klassekampen at de ansatte er bekymret og slitne.
– Det har vært mye omorganisering de siste årene.
Munchmuseet driver forskning på kunsthistorie, konservering, kuratorpraksis og formidling.
Rehabiliterer park ved universitetet
Parken som låg mellom Johanneskirken, HF-biblioteket og Muséplassen på Sydneshaugen i Bergen har vore borte i 14 år. No skal grøntområdet som ligg midt i universitetsområdet på Nygårdshøyden i Bergen tilbake til gammal standard, skriv BA.
Grøntområdet var eit populært rekreasjonsområde for studentane og andre på fine dagar. Ifølgje avisa er målet at parken skal bli så lik den gamle som mogleg. I tillegg skal det byggast ein leikeplass, som truleg ikkje er tiltenkt studentane, sjølv om det ifølgje landskapsarkitekt Martin Arons skal gjerast ein «vri» på leikeplassen.
— Det inneber også meir risikofylt leik, seier han.
Arons understrekar at det skal blir rom for studentar også.
— Det blir ein park for alle, seier han til BA.
Parken som ein gong var skal snart kome tilbake. Njord V. Svendsen Vant priser for demens- og hjerteforskning
Sverre Bergh og Svend Aakhus er vinnere av Nasjonalforeningens forskningspriser for 2026. Banebrytende forskere innen demens og hjerte- og karsykdom er hedret av med årets tildeling, melder Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sverre Bergh mottar demensforskningsprisen. Han er forskningsleder ved Forskningssenter for Aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) ved Sykehuset Innlandet. Han får prisen for sin forskning gjennom 20 år, med mål om å forbedre tilbudet for mennesker med demens og annen aldersrelatert funksjonssvikt.
Svend Aakhus er spesialist i indremedisin og kardiologi, og vinner hjerteforskningsprisen. Aakhus arbeider ved NTNU/St. Olavs hospital i Trondheim og driver også avtalepraksis i Oslo.
Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser skal stimulere og motivere til satsning på demensforskning og innen hjerte- og karfeltet i Norge.
Begge prisene består av et beløp på 200.000 kroner og en bronseskulptur av Lise Amundsen.
Sverre Bergh (til venstre) og Svend Aakhus er årets mottakere av Nasjonalforeningens forskningspriser. Nasjonalforeningen Stjal iskrem og Redbull fra NTNU
En vekter varslet om innbrudd ved kantina på Gløshaugen på NTNU natt til fredag, skriver Nidaros.
– Det virker som om det har blitt stjålet noen iskrem og Redbull, skriver operasjonslederen i politiloggen, Bjørnar Gaasvik i Trøndelag politidistrikt.
Meldingen kom inn til politiet klokka 02.14. Da hadde alarmen gått og vekter hadde allerede vært på stedet. Det gikk litt tid før politiet kom, forteller operasjonsleder, ifølge Nidaros.
Da politipatruljen gikk gjennom overvåkningsbilder, så de at den mistenkte stakk av med en svart sekk. Politiet vet ennå ikke om andre ting en iskrem og Redbull ble stjålet. Det skal ikke ha vært synlige tegn til innbrudd.
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!