Nedgang i inntekter fra næringslivet

Ved NTNU har inntektene fra næringslivet gått ned i 2017, målt i forhold til antall faglige årsverk.

Nedgangen er på 3,4 prosent, og ifølge årsrapporten fra NTNU følges utviklingen nøye. Mens faglig ansatte (årsverk) ved NTNU hentet inn 191.000 kroner hver i 2016, hadde dette falt til 175.000 kroner i 2017.

Nedgang på landsbasis

Snittet for statlige universiteter og høgskoler er at hver faglig ansatt hentet inn 140.000 kroner i slike inntekter i 2017, en nedgang fra 143.800 kroner året før.

Posten det gjelder kalles «andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk» og er en av Kunnskapsdepartementets styringsparametre overfor universiteter og høgskoler. I denne posten ligger inntekter fra næringslivet og enkelte andre eksterne inntekter, men ikke det som hentes inn fra Forskningsrådet, EU og regionale forskningsfond.

Det kan for eksempel dreie seg om inntekter fra forskningsoppdrag, analyse- og konsulentoppdrag og salg av etter- og videreutdanningskurs.

Økning totalt sett på NTNU

Økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU sier at inntektene fra bidrags- og oppdragsfinansiering (BOA), inkludert midler fra Forskningsrådet og EU, totalt sett har økt med 8 prosent i 2017.

— For en delmengde av BOA-inntektene (andre bidrags- og oppdragsinntekter per faglig årsverk, red. anm.) stemmer det at vi har hatt en liten nedgang. Men totalt sett har vi en økning på 8 prosent og har for første gang passert 2 milliarder kroner i BOA-inntekter. Det er vi veldig fornøyde med, sier han.

— Hva er forklaringen på at dere får inn mindre fra næringslivet?

— Det kan skyldes periodisering, blant annet at næringslivets bidrag til Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) kommer inn senere, sier han.

SFI-sentrene er et samarbeid med næringslivet og NTNU er vertskap for sju sentre og partner i åtte sentre.

—I årsrapporten står det at dere følger utviklingen nøye?

— Det er noe vi alltid gjør når utviklingen går i feil retning, sier Arntsen.

Lavest siden 2012

Ved NTNU er eksterne inntekter fra næringslivet per faglig årsverk nå det laveste de har vært siden 2012, som er det første året som er registrert i NSDs database for høyere utdanning (DBH).

Det er ingen tydelige forskjeller mellom universitetene og høgskolene når det gjelder evnen til å tiltrekke seg penger fra oppdrag for næringslivet.

Ved Universitetet i Oslo var inntektene fra næringslivet per faglig årsverk på 132.000 kroner per faglig årsverk i 2017.

Universitetet i Bergen lå på omtrent det samme, 129.000 kroner, opp fra 117.000 kroner i 2016, mens UiT Norges arktiske universitet lå omtrent på snittet for statlig sektor med 140.000 kroner.

Høgskolen i Sørøst-Norge gikk ned fra 105.00 til 86.000 kroner per faglig årsverk i fjor.

NiH ligger høyt, OsloMet går opp

Norges idrettshøgskole (NIH) blant dem som har hatt de høyeste inntektene i denne kategorien i flere år, og også i 2017 ligger NIH langt over snittet med 257.500 kroner.

Ved OsloMet økte andre bidrags- og oppdragsinntekter fra 132.000 kroner per faglig årsverk i 2016 til 148.000 kroner i 2017, noe som er godt over måltallet som var på 135.000 kroner.

Ifølge OsloMets årsrapport har tre av fakultetene resultater over måltallet, mens et av fakultetene (Fakultet for teknologi, kunst og design) ligger på måltallet.

Oljenedgang i Stavanger

Universitetet i Stavanger har hatt en tydelig nedgang siden 2015. I tilstandsrapporten for 2017 peker Kunnskapsdepartementet på at universitetet ligger i en region preget av kraftig omstilling.

«Reduksjonen må ifølge universitetet ses i sammenheng med konjunkturutviklingen i regionen og omstillingene i næringslivet, særlig på grunn av lavere oljepris og redusert aktivitet i den olje- og energirelaterte industrien.»

Også i 2017 gikk inntektene per faglige årsverk litt ned og er nå på 103.300 kroner, sammenlignet med 177.000 i 2014.

Tilstandsrapporten peker også på at det har vært en nedgang i utviklingen for denne styringsparameteren i perioden 2010–16 ved Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk, Universitetet i Agder og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Tas opp i etatsstyringen

Kunnskapsdepartementet sier i tilstandsrapporten for 2017 at styringsparameteren «andre bidrags- og oppdragsinntekter» en indikasjon på samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon.

Rådgiver Morten Haugom i Kunnskapsdepartementet sier til Khrono at styringsparameteren blant annet er påvirket av den generelle økonomiske utviklingen.

— Hvordan vurderer KD utviklingen for dette sektormålet, for NTNU og generelt?

— Det er en rekke forhold som påvirker denne parameteren, blant annet de generelle økonomiske forholdene i samfunnet. Denne problemstillingen vil departementet drøfte i etatsstyringen med den enkelte institusjon, sier han i en epost til Khrono.