Torunn Lauvdal, tidligere rektor ved Universitetet i Agder, er en av redaktørene for en antologi om geografien i uh-sektoren etter strukturreformen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Torunn Lauvdal, tidligere rektor ved Universitetet i Agder, er en av redaktørene for en antologi om geografien i uh-sektoren etter strukturreformen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Konferanse: Skal alle regioner ha universitet?

Struktur. Bør alle regioner ha sterke universitets- og høgskolemiljøer? Spørsmålet står sentralt på en konferanse på Universitetet i Agder i dag. Den kan følges direkte her fra kl. 10.

Publisert   Sist oppdatert

De siste årene har den regionale strukturen i universitets- og høgskolesektoren gjennomgått sterk forandring. Institusjoner er slått sammen, og noen av dem har fått status som universitet.

På en konferanse som Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Sørøst-Norge og Nord universitet står bak tirsdag 22. oktober er regionale konsekvenser av strukturreformen tema. Konferansen foregår på Universitetet i Agder.

Lenke til strømming av konferansen

At de (høgskolene, red.mrk) ikke ble målt på hvilken rolle de spilte i sin region, ble knapt problematisert all den tid universitetsprosessene genererte stor regional støtte og universitetsstatus i seg selv ble sett på som en styrking av regionen.
Linda Haukland
Førstelektor Nord universitet, i antologien Geografi, kunnskap, vitenskap. Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning

Regionene tappes?

Tidligere rektor ved Universitetet, Torunn Lauvdal, og førsteamanuensis Jon P. Knudsen ved samme universitet etterlyser i en kronikk i Khrono en ansvarlig statlig holdning om at alle regioner burde ha sterke universitets- og høgskolemiljøer. De påpeker at strukturreformen har ført til at regioner tappes for fagmiljøer.

De to er redaktører for en antologi med tittelen «Geografi, kunnskap, vitenskap. Den regionale UH-sektorens framvekst og betydning», som presenteres på konferansen.

— En statlig ansvarlig holdning ville ha vært å knesette at alle regioner skulle ha sterke universitets- og høgskolemiljøer i møte med en tid der kunnskap mer enn noen gang er kraft til regional utvikling, velferd og selvforståelse skriver de og fortsetter:

— I det perspektivet er det underlig at to av våre strukturelt svakeste regioner, Nordland og Innlandet, sammen med Møre og Romsdal, tillates å miste sine teknologiske læresteder til filialisering under UiT og NTNU. Dermed er etableringen av fullverdige universiteter i de regioner som mest av alt kunne trenge dem, obstruert gjennom nasjonale ikke-beslutninger.

Regional rolle ikke vektlagt

En av innlederne er Linda Haukland, som er førstelektor ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur ved Nord universitet. Hennes innlegg har tittelen «Et paradigmeskifte sett nordfra». Det heter også kapittelet hun har bidratt med i antologien. Der viser Haukland til at det var institusjonelle logikker knyttet til kultur som rådde i strukturreformen, og høgskoler som skulle bli universitet, måtte innfri strenge krav til forskning og forskerutdanninger.

«At de ikke ble målt på hvilken rolle de spilte i sin region, ble knapt problematisert all den tid universitetsprosessene genererte stor regional støtte og universitetsstatus i seg selv ble sett på som en styrking av regionen» , skriver Haukland, og videre:

«For landets minste høgskoler, som Høgskolen i Nesna, ble dette fatalt. Det nyttet ikke at høgskolen var den eneste som utdannet lærere til fådelt skole, når parametrene institusjonen ble målt på, var i tråd med et akademisk paradigme. For høgskoler som ikke aspirerte til universitetsstatus, innebar utviklingen til slutt tap av autonomi.»

Ny melding om styringssystemet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø varslet nylig at hun skal i gang med å lage en ny melding om styringspolitikk for kunnskapssektoren i Norge. Den skal etter planen legges fram våren 2021. I forbindelse med dette oppfordret hun til en inkluderende og konstruktiv debatt der alle interessenter, både i UH-sektoren og utenfor, blir invitert til å komme med innspill til hvordan styringssystemet bør være.

— Vår konferanse stiller nettopp dette spørsmålet: Hvor står vi nå, og hvor går veien videre, sier Torunn Lauvdal, ifølge uia.no.

På konferansen tirsdag deltar Nybø kun via en hilsen innspilt på video.

Les også: Nybø vil se på styringen av universiteter og høgskoler

Program

  • 10:00-10:15 Velkommen v/Gøril Hannås, UiA
  • 10:15-10.20: Intro til dagen ved dagens vert, Kristian Bogen, USN
  • 10:20-10:30: Iselin Nybø, Forsknings- og høyere utdanningsminister (innspilt hilsen på video).
  • 10:30-11:00: Tanker om universitets- og høgskolesektorens regionale rolle. V/Arvid Hallen, styreleder Høgskolen på Vestlandet
  • 11:00-11:15: Pause
  • 11:15–11:30: Skiftende politiske prioriteringer. V/Per Olaf Aamodt, NIFU
  • 11:30-11:45: Universitet og region: En sammensatt relasjon. V/Peter Arbo, UiT
  • 11:45-12:00: Et paradigmeskifte sett nordfra. V/Linda Haukland, Nord Universitet
  • 12:00-12:05: Oppsummering v/Kristian Bogen
  • 12:05-13:00: Lunsj
  • 13:00-13:40: Att modernisera en regionaliserad universitets-sektor. V/Anders Söderholm, UKÄ Sverige
  • 13:40-13:55: Universitetets rolle fra et fylkeskommunalt perspektiv. V/Ann Camilla Schulze-Krogh, AAFK
  • 13:55-14:15: Pause
  • 14:15-14:45: Regionale kunnskapstradisjoner. V/Jon P. Knudsen, UiA
  • 14:45-16:00: Hvordan samarbeider norske bedrifter med universiteter og høgskoler? V/Rune Dahl Fitjar, Prorektor for innovasjon, UiS
  • 15:00-15:15: Pause
  • 15:15-15:50: Paneldebatt med Petter Aasen, Arvid Hallen, Jon P. Knudsen, Linda Haukland og Anders Söderholm. Leder: Sissel Strickert