Med oppvekst i en norsk bondefamilie fyrte han løs mot uproduktive «parasitter» og prangende forbruk. Vi har mye å lære av ham, mener biograf.

Thorstein Veblen vokste opp i en norsk bondefamiiie.
Thorstein Veblen vokste opp i en norsk bondefamiiie.

Thorstein Veblen (1857-1929)

REFSET PARASITTER OG BUSINESSMAKT PÅ UNIVERSITETENE

Publisert

Brussel (Khrono): Han vokste opp som bondesønn i den amerikanske midtvesten. Med foreldre utvandret fra Valdres. Fikk en utdanning de færreste kunne skilte med og serverte et flengende oppgjør med businessmakt på universitetene.

Fakta

Thorstein Bunde Veblen

Thorstein Bunde Veblen
  • Født 30. juli 1857. Foreldrene Thomas Anderson Veblen og Kari Bunde Veblen, utvandret fra Vang i Valdres i 1947.
  • Tok doktorgrad i filosofi ved Yale University. Jobbet blant annet ved University of California og Stanford University.
  • Skrev flere bøker. Mest kjent for boka The Theory of the Leisure Class: An Economic Study of Institutions.

Han var professor, ansatt ved University of Chicago og senere Stanford University, men måtte gå begge steder. Var det kjærlighetslivet, ryktene om utroskap, som kostet han jobben? Eller var det kritikken av bunnlinjepolitikk på universitetene?

Ikke minst utfordret han aksepterte økonomiske teorier og satte dagsorden med sin analyse av det amerikanske klassesamfunnet.

Så hva nå? Det er over 120 år siden norskættede Thorstein Veblen sikret seg berømmelse med boka «The Theory of the Leisure Class», eller «Den uproduktive klasse» som den heter i en norsk oversettelse fra 2013.

Har vi noe å lære?

— Vel.

Charles Camic drar litt på det før han tar sats.

— Jeg mener vi kan lære mye av Veblen.

Analyserte økonomisk ulikhet

Camic er professor i sosiologi ved Northwestern University i utkanten av Chicago. Han er også aktuell med en omfattende biografi om nettopp Veblen, utgitt av Harvard University Press. Biografien, med undertittelen The Making of an Economist Who Unmade Economics, er ikke en klassisk biografi, men en biografisk jakt på hva som formet økonomen og akademikeren Veblen.

Professoren jakter etter svar på universitetene, i samfunnslivet og Veblens privatliv, inkludert oppveksten i Midtvesten og røttene i Valdres.

Vi skal tilbake til Camics jakt etter hva som formet Veblens ideer, men altså: Har vi noe å lære av Veblens radikale kritikk av amerikansk kapitalisme for godt over hundre år siden.

Ja, mener som sagt Camic. På telefon fra den andre siden av Atlanteren peker han på den store og økende økonomiske ulikheten i det amerikanske samfunnet i vår tid. Camic peker på tall fra 2016, som viser at den rikeste én prosenten i USA kontrollerte 40 prosent av formuen i landet, mens de rikeste fem prosentene satt med 67 prosent.

For å forstå vår tids ulikhet er Veblen nyttig, mener han.

— De store ulikhetene vi ser i dag var der også Veblens tid, det ble snakket mye om det blant økonomer, han tenkte mye på det og vi kan se på ham som en analytiker av økonomiske ulikheter, sier Camic til Khrono.

I biografien viser han til tall fra 1860. Den rikeste prosenten i USA kontrollerte den gang omtrent 25 prosent av formuen, mens de fem prosentene på topp satt med 54-57 prosent. I den delen av Midtvesten der Veblens familie levde satt den ene prosenten på 11,2 prosent, mens de fem rikeste prosentene satt med 30,1 prosent.

Økonomisk vekst og depresjon

Veblen utviklet sin analyse av amerikansk kapitalisme i det som er blitt kjent som «the gilded age», en periode på slutten av attenhundretallet, preget av økonomisk vekst og industrialisering, men også av økonomiske depresjoner på 1870- og 1890-tallet, fattigdom, arbeidsløshet, streiker, voldsomme sosiale forskjeller og en aristokratisk overklasse som blottla en rikdom de fleste ikke en gang vågde å drømme om.

Camic referer data fra 1890, som viser at én prosent satt med 51 prosent av formuen, 12 prosent satt med 86 prosent, to hundre familier hadde formuer på over 20 millioner dollar, tilsvarende 585 millioner i dag. Mens de rikeste viste fram rikdommen med luksusvarer hermet de fattige og jaktet andre status med masseproduserte kopier.

Det var denne virkeligheten Veblen var vitne til. Og det var denne virkeligheten, med sine store økonomiske forskjeller, Veblen og andre økonomer diskuterte.

I debatten mellom økonomene skilte Veblen seg ut, sier Camic.

— Han snakket om disse ulikhetene fra ståstedet til en som var kritisk til hvordan økonomer og andre tenkte på situasjonen. De antok at det var et slags en-til-en-forhold mellom hvor rik du var og hvor produktiv du var, en direkte sammenheng mellom produktivitet og den økonomiske gevinsten din. Fikk du ingen stor rikdom var det fordi du ikke var produktiv.

Veblen snudde dette på hodet, legger han til.

— Han sa at de med den største rikdommen ofte er de uproduktive, og de med minst rikdom de produktive. Jeg tror han ville ha sagt det samme om han så på verden i dag. Det er fortsatt mange, økonomer og andre, som mener produktivitet er grunnlaget for rikdom. Veblen ville ha sagt at det ikke er sant, at de med stor rikdom er parasitter, rovdyr, som lever av andres produktivitet.

Teorien ble beskrevet i «Theory of the Leisure Class», der han også lanserer begrepet conspicuous consumption, eller prangende forbruk, om et forbruk som ikke handlet om å dekke behov, men vise fram rikdommen, for å holde på eller sikre seg status.

Veblen så behov for å skille mellom produktive og uproduktiv økonomisk aktivitet. Og som det ble oppsummert i en større gjennomgang i Morgenbladet, observerte Veblen hvordan finanssektoren vokste seg større enn produksjonssektoren, og hvordan mange kapitalister ikke lenger ble rike ved å bygge opp økonomien men blant annet gjennom spekulasjon.

Vil knuse myte om Veblen

«The Theory of the Leisure Class» var ikke hans eneste bok, men den gjorde Veblen berømt.

Samtidig ble det skrevet en annen historie, om Veblen som en outsider, en utenforstående, i sin egen samtid. Det er en fortelling som blant annet ble skrevet inn i Joseph Dorfmans biografi «Thorstein Veblen and His America» fra 1934, der Veblen beskrives som «en marginal tenker i sin tids akademiske landsby», som Camic skriver.

Ryktene om Veblen som en marginal «outsider» er ikke bare overdrevet, det er en myte, mener Camic. Han tar et oppgjør med denne fortellingen og beskriver tvert imot Veblen som en fullblods akademisk «insider».

Veblen ville ha sagt at det ikke er sant, at de med stor rikdom er parasitter, rovdyr, som lever av andres produktivitet.

Charles Camic

Så hva betyr det?

Ifølge Camic sto han på ingen måte utenfor det gode akademiske selskap, han beskriver en person som sto midt i samtalene som pågikk mellom amerikanske økonomer på den tiden. Dessuten en av de fremste økonomene i sin tid.

— De respekterte ham, de behandlet ham ikke som en inntrenger i disse samtalene, de så ham og hørte på ham.

Ignorert og mistolket

— Så hvor kom denne myten fra?

— I den perioden han formet og la fram de økonomiske ideene sine ble han ikke sett på som en outsider, han ble sett på som en av de viktigste økonomene i sin tid. I de aktive årene hans var fortsatt ikke myten der, den kom senere, etter at han ikke lenger var en del av akademia. Den ble uttrykt av folk som ikke hadde kjent Veblen i hans intellektuelle storhetstid, av en generasjon som ikke kjente arbeidet hans fra den gang.

Men fikk det konsekvenser? Kunne Veblen ha fått en annen posisjon uten denne myten?

Blant dem som tok til seg fortellingen om outsideren var det ifølge Camic en tendens til enten å ignorere Veblens arbeid eller å lese det selektivt, uten å knytte det til de økonomiske debattene på hans tid.

— Konsekvensen var at de som aksepterte myten, og det var ikke alle som gjorde det, ignorerte det meste av arbeidet hans og mistolket teorien om den uproduktive klassen, sier Camic.

Fra Valdres til Wisconsin

Veblens foreldre, Thomas Anderson Veblen og Kari Bunde Veblen, utvandret fra Vang i Valdres i 1847, de kom til USA med lite penger og engelskkunskaper. Da de kom til Milwaukee i Wisconsin i september 1847 hadde de bare tre dollar igjen, tilsvarende 97 amerikanske dollar i dag.

Ti år senere, 30. juli 1857, ble Thorstein født.

Da han var åtte år flyttet familien, med sine åtte barn, fra Wisconsin til Minnesota. Borgerkrigen var over. I den ferske biografien beskrives en familie som bygde seg et nytt liv i USA, steg for steg, en familie som i 1870 var det rikeste bondehusholdet i lokalsamfunnet. Dessuten en familie som satte utdanning høyt.

Dette ble viktig for Veblens akademiske karriere.

Foreldrene kunne betale da sønnen først begynte på Carleton College, før han fortsatte karriereveien gjennom amerikanske institusjoner som John Hopkins, Yale, Cornell og University of Chicago. Og han var ikke den eneste i familien som tok utdanning. Alle åtte tok grunnskole. Tre av dem gikk hele collegeløpet, deriblant Emily Veblen, som ble den første norskamerikanske kvinnen med amerikansk collegegrad.

Men hvor viktig var de norske røttene?

Camic skriver at «Veblen hadde den selvforsynte familiegården i blodet». Så hvor viktig er bakgrunnen som sønn av norske utvandrere for å forstå ideene han skulle utvikle senere i livet?

Cover til den norske utgaven av Theory of the Leisure Class.
Cover til den norske utgaven av Theory of the Leisure Class.

— Veblen lærte selvsagt mye fra det norske bondesamfunnet i Midtvesten, der han vokste opp. Han var også svært klar over de norske bøndenes mistenksomhet overfor den amerikanske businessmannen, at de så ham som en parasitt. Han visste dessuten svært godt at det var en sterk vektlegging i det norske bondesamfunnet av å arbeide for hele lokalsamfunnets gode, ikke bare dine egne interesser. Dette er ting som dukker opp senere i livet hans, så frøene til noen av disse ideene ble plantet i Veblens første år.

Disse ideene ble styrket av ting som skjedde med Veblen senere, sier Camic.

— Disse frøene måtte dyrkes, de måtte får næring, en mulighet til å vokse, de var ikke nok i seg selv. De tidlige årene bidro til å forme ham, men ideene som sirkulerte i disse lokalsamfunnene ville ikke hatt særlig betydning for Veblens arbeid om de ikke var blitt styrket da han gikk på college og senere universitetet.

Så hva skjedde? Hva formet den berømte teorien om den uproduktive klasse, ved siden av oppveksten? De sosiale forskjellene han var vitne til? Overklassens prangende forbruk? «The gilded age» og de økonomiske depresjonene? Diskusjonene med kollegaer på universitetene?

— Allt disse faktorene jobber sammen, det var en kombinasjon, fjerner du en av dem tror jeg det Veblen skrev ville ha gått i en annen retning. Men han kunne ha uttrykt disse ideene på andre måter, kritikken av «the leisure class» dukket også opp i taler hos populistpolitikere og i romaner vi fortsatt leser, klassikere innen amerikansk litteratur som uttrykker noe av den samme fiendtligheten mot denne klassen. Veblen uttrykte disse ideene med stemmen til en økonom, fordi han var i et akademisk miljø, han var økonom.

Et rekordhøyt utdanningsnivå

Veblen studerte ved fire av de ledende universitetene i USA, Yale, Cornell, University of Chicago og John Hopkins. Tok doktorgrader i filosofi ved Yale og var nær å få samme grad i politisk økonomi. Det var en utdanning de færreste kunne skilte med.

Og han var altså sønn av to utvandrere som kom fra Norge for å bygge seg opp et liv som bønder i Midtvesten. Legg til at han ikke var det eneste barnet i familien med utdanning.

De hadde «et rekordhøyt utdanningsnivå som få (om noen) store amerikanske bondefamilier på det nittende århundre nådde», som Camic skriver.

— Han hadde en imponerende utdanning. Hvor unikt er det at noen med denne bakgrunnen fikk denne utdanningen?

— Det er et godt spørsmål. Jeg vil vel si det på den tida var uvanlig for enhver i USA å ha et så høyt utdanningsnivå som det Veblen fikk. Det var ikke mange som fikk et høyt utdanningsnivå, svært få amerikanere fikk noe formell utdanning. Så det var ikke bare bakgrunnen som gjorde ham unik. At Veblen var en av få som fikk høyere utdanning kan vi spore tilbake til det faktum at familiens hans var så interessert i utdanning og at utdanning var verdsatt i norske lokalsamfunn.

Refset businessmakt over universitetene

Veblen fikk denne utdanningen i en tid da mange amerikanske universiteter ble grunnlagt. Han var kritisk til båndene mellom business og universiteter og serverte en bredside mot disse i boka «The Higher Learning in America».

Han rettet fingeren mot det han kaller «governing boards», universitetsstyrene, som hadde en viktig rolle i styringen av universitetene.

Han kommer tilbake til ordene — kunnskap for kunnskaps skyld — igjen og igjen, sier at forskningen må leve sitt eget liv, ikke formes av businessinteresser.

Charles Camic

— Businessfolk kom med store økonomiske bidrag, gjennom styrene satte de agendaen for hva som skjedde på universitetene. De satte agenda på et vis Veblen mente var det motsatte av det et universitet skulle handle om. Slik Veblen tenkte på universitetene var de institusjoner som skulle produsere kunnskap for kunnskapens skyld, over tid skulle det komme allmennheten til gode, han mente at disse businessmennene ikke støttet dette målet med universitet. Han kommer tilbake til ordene — kunnskap for kunnskaps skyld — igjen og igjen, sier at forskningen må leve sitt eget liv, ikke formes av businessinteresser.

Camic legger til at kritikken av business inn i universitetene rettet seg mot en negativ innflytelse gjennom styrene.

— Det er en snever måte å se på problemet. I dag stikker businessinteressene på universitetene dypere, med avhengigheten forskere har av eksterne midler, dette var ikke noe Veblen tenkte på fordi forskere på hans tid ikke søkte eksterne midler.

Takket nei til Universitetet i Oslo

«The Higher Learning in America» var opprinnelige skrevet til boka «The Theory of Business Enterprise», men da sistnevnte bok kom i 1904 var denne delen tatt ut.

Så hva skjedde?

Ifølge Camic var det president William Rainey Harper ved University of Chicago som ba forlaget ta ut denne delen, fordi han mislikte at universitetet ble beskrevet som en bedrift. Samtidig skal det blant annet ha vært Harper og hans bånd til økonomiske donorer, Veblen hadde i tankene.

Veblen fikk til slutt beskjed av Harper om å finne seg en annen jobb.

Hvorfor måtte han gå? Det er blitt spekulert i mer enn et århundre, skriver Camic og viser til at Veblen selv pekte på to grunner i et brev til en venn og tidligere kollega.

Det ene var ryktene om at han hadde et forhold til studenten Laura McAdoo Triggs, gift med professoren Oscar Triggs. Et rykte Veblens kone Ellen, som han var på vei til å skille seg fra, ikke bidro til å stanse. Tvert imot, hun fyrte opp under dem.

Det andre var angrepene hans på universitetenes bånd til rike donorer.

Han fikk uansett beskjed om å finne seg en annen jobb. I 1906 lyktes han med å få jobb på en annen prestisjeinstitusjon, Stanford, men det skulle bare vare i fire år. Nok en gang fikk han beskjed om å finne seg en annen jobb. Og nok en gang skulle det handle om privatlivet, nærmere bestemt et forhold til Ann Bradley Bevans, en suffragette, skarpskytter og sosialist som giftet seg med Veblen etter skilsmissen med Ellen Veblen.

Han endte til slutt på University of Missouri, gikk ned i lønn og prestisje.

Fikk tilbud fra Oslo

I 1920 kom det et tilbud fra Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, nå Universitetet i Oslo. Halvdan Koht sto i spissen for et forsøk på å få Veblen over til Oslo som professor i samfunnsøkonomi. Koht hadde møtt Veblen under en studietur til Stanford og gjorde et alvorlig forsøk på å lokke den norskættede økonomen over Atlanteren.

Koht skriver til Veblen i juni 1920:

«Min mening er at vi i høi grad trænger til en nasjonaløkonom som kunde sætte litt liv og fart inn i tænkningen her hjemme. Vi arbeider her, som overalt, med dyptgripende samfundsspørsmål, men her er lite av videnskapelig forståelse, og våre egne økonomer har ikke forstått å komme i ordentlig kontakt med almenheten. Så her er arbeid for en virkelysten mann.»

Han la til at det var andre forhold som ikke var «fullt så tillokkende». Lønn og levekår.

Det ble uansett ikke noe av. Veblen døde i California, i august 1929.

Powered by Labrador CMS