Både Henny Clough og Lilli Sparre-Enger drømmer om å lete etter mikrometeoritter når de blir voksne. Foto: Fanny Bu
Både Henny Clough og Lilli Sparre-Enger drømmer om å lete etter mikrometeoritter når de blir voksne. Foto: Fanny Bu

Her er Norges yngste forskere

Forskerspirer. På Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo lager barn kjemiske malerier, dyrker egne bakterier og mekker popkornmaskiner. Målet er å vekke interessen for realfag.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta

Forskerfabrikken

Forskerfabrikken er et sosialt entreprenørskap som arbeider for at barn og unge skal bli interessert i realfag.

De tilbyr kurs i forskning og teknologi på lik linje med andre fritidsaktiviteter som idrett eller musikk.

Gjennom fire uker i sommer har det blitt holdt 234 kurs i eksperimenter, forskning og naturfagslæring over hele landet.

6000 elever og 250 kursledere har deltatt på kursene over sommeren.

Forskerfabrikken ble grunnlagt i 2002 av gründer Hanne Finstad, som også har en phd. i kjemi fra Universitetet i Oslo.

Langtidsmisjonen er å rekruttere flere til å studere realfag, og dermed heve realfagskompetansen i landet.

Kilde:

www.forskerfabrikken.no

De blander rødbetesaft, natron og sitronsyre sammen på et ark.

Resultatet blir et grønt, blått og rosa fargespekter - eller et kjemisk maleri, som de kaller det på Forskerfabrikken.

Her samles barn mellom 5. og 7. klasse hver sommer for å drive med eksperimenter, og flere av dem sier de gjerne vil fortsette med realfag.

Den kreative uroen

Forskerfabrikken arbeider med å styrke interessen for realfag og naturvitenskap hos barn og unge.

Dette liker jeg å kalle kreativ uro. Det betyr at barna har det gøy, og at de utveksler tanker og inntrykk med hverandre.

Hanne Finstad

Over sommeren tilbyr de kurs i forskning og teknologi, hvor barn selv får prøve seg på eksperimenter.

— Det hele begynte mens jeg tok hovedfag, og underviste i naturfag på en ungdomsskole på si, forteller Hanne Finstad, gründeren bak Forskerfabrikken.

— Gjennom undervisningen så jeg hvor interesserte elevene ble i faget av å drive med eksperimenter. Derfor startet vi disse kursene, og tanken var at forskning og eksperimenter skal kunne være en hobby på samme måte som fotball eller musikk.

Finstad forteller at hovedformålet med Forskerfabrikken er å gi barna en positiv opplevelse av hva realfag kan by på.

— Så er det vår langsiktige misjon å rekruttere til å studere realfag, legger hun til.

Mens hun snakker høres den evige summingen av latter og prat fra barna bak henne.

— Dette liker jeg å kalle kreativ uro. Det betyr at barna har det gøy, og at de utveksler tanker og inntrykk med hverandre.

Barna blander rødbetpulver, sitronsyre og natron på arkene for å få frem de sterke fargene.
Barna blander rødbetpulver, sitronsyre og natron på arkene for å få frem de sterke fargene.

Vil jakte på meteoritter

Blant de mange bordene i klasserommet på universitetet sitter Henny Clough og Lilli Sparre-Enger og maler med rødbetesaft og sitronsyre.

— Det er morsomt å være her, og vi lærer mye, sier Lilli.

Henny nikker enig.

— Så er det veldig gøy å lære om flere ting vi kan gjøre hjemme, som hvordan vi kan lage egne raketter.

Jeg har mest lyst til å lete etter flere meteoritter.

Lilli Sparre-Enger

De to jentene forteller at de har vært med på en rekke forskjellige eksperimenter. Og det morsomste var å lete etter mikrometeoritter.

— Da har man en skål med jord, så tar man en magnet og skyver den inntil jorda, så finner man meteorittene. De er nemlig magnetiske, sier Lilli.

Men de to jentene forteller at de har vært med på en rekke forskjellige eksperimenter.

— Vi har også laget popkornmaskin, som var veldig morsomt, men vi fikk ikke poppe popkorn da, forteller Henny.

De sier begge to de kunne tenke seg å jobbe som forskere når de blir voksne.

— Så tror jeg at jeg har mest lyst til å lete etter flere meteoritter, understreker Lilli.

Barn på Forskerfabrikken ved Kjemisk Institutt på Universitetet i Oslo i gang med å lage kjemisk maleri. Foto: Fanny Bu
Barn på Forskerfabrikken ved Kjemisk Institutt på Universitetet i Oslo i gang med å lage kjemisk maleri. Foto: Fanny Bu

Spredt over hele landet

Siden Forskerfabrikkens oppstart har Kjemisk institutt på Blindern bistått med lokaler.

De var også de første sponsorene da Finstad grunnla Forskerfabrikken i 2002.

— Universitetet i Oslo har vært en enorm støttespiller, og vi er veldig takknemlige for. Så er det også fint at barna så tidlig kan få kjenne på hvordan det er på et ekte universitet.

Siden oppstart har Forskerfabrikken spredt seg over landet, fra Mandal i sør til Svalbard i nord, forklarer Finstad.

Hun sier videre at de aller fleste som kommer innom sommerskolene er motiverte for å lære om naturfag og matte, selv om det er midt i sommerferien.

— Så er det kanskje mange som synes det er litt uvanlig å måtte betale for det.

Lina viser stolt frem lappen hvor hun har samlet bakterier fra nærområdet.
Lina viser stolt frem lappen hvor hun har samlet bakterier fra nærområdet.

— Vi ser at det er en nytte

Det har blitt gjennomført tre intervjurunder med unge voksne som tidligere har gått på sommerkursene siden oppstart.

Flere av dem uttaler at Forskerfabrikken har vært en motivator for at de senere valg av realfag.

— Så vi ser jo at det er en nytte i dette, forteller Finstad, og legger til:

— Vi erfaring er at kursene gir gode opplevelser og langvarig engasjement.

Barna samlet bakterier fra blant annet et dørhåndtak, en sandal og en søppelbøtte. Prøvene fikk de senere studere i et mikroskop.
Barna samlet bakterier fra blant annet et dørhåndtak, en sandal og en søppelbøtte. Prøvene fikk de senere studere i et mikroskop.

Og man må ikke være best i klassen og matematikkentusiast for å delta på kursene.

— Alle typer barn kommer til oss, alt fra skoleflinke til mer fysiske barn. Så har vi også barn med spesielle behov, og når vi kan gir vi bort et par plasser til barn på særskilt grunnlag.

Trenger realfagskompetanse i fremtiden

Styreleder for Forskerfabrikken, Kristin Vinje, sier responsen til Forskerfabrikken i stor grad har vært positiv.

— Mange av barna som kommer til kursene våre kommer tilbake senere, forteller hun.

Vinje er også visedekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiO, og hun understreker at realfagsinteresse blant elevene er viktig.

— Vi trenger teknologer og folk med realfagskompetanse for å løse en rekke utfordringer i fremtiden, innen alt fra medisin til klima.

Videre sier hun at de ser en økt interesse blant annet blant søkere på Kjemisk institutt.

— I år har vi tatt inn 55 nye studenter. Det er en liten overbooking, som er positivt.

Hun har også inntrykk av at Forskerfabrikken hjelper på realfagsinteressen.

— Brukerundersøkelser viser at barna og foreldrene er fornøyde. Vi ser også selv at barna har det gøy, sier hun.

Friheten til å eksperimentere og prøve ut nye ting og kanskje til og med rote litt i farta, er det Einar Amundsen og Morgens Langgaard-Nielsen liker best med Forskerfabrikken.
Friheten til å eksperimentere og prøve ut nye ting og kanskje til og med rote litt i farta, er det Einar Amundsen og Morgens Langgaard-Nielsen liker best med Forskerfabrikken.

— Studentene er drivkraften

Det er lærer - og realfagsstudenter som har ansvar for undervisningen på kursene. En av dem er Torstein Eliassen, som geleider seg fra bord til bord og stiller ut ferdige kjemiske malerier.

— Vi ønsker jo å vise barna at realfag er gøy, så har vi også ansvar for sikkerhet og å passe på at eksperimentene ikke går galt.

Eliassen sier han søkte på stilling som kursleder nesten ved en tilfeldighet, men at det har vært en perfekt sommerjobb.

— Jeg bare kjente noen som hadde hørt om det, så tenkte jeg at jeg skulle søke. Så er det jo veldig artig, og ganske hektisk.

Også Eliassen har inntrykk av at Forskerfabrikken vekker barnas realfagsengasjement.

— Noen er veldig gira fra starten, mens andre virker først litt uinteresserte. Så har de plutselig laget masse forskjellige ting og er kjempegira, sier han, og legger til:

— Så hører vi også mange av dem si at dette er ting de har lyst til å forske på i fremtiden, også.

Torstein Eliassen er kursholder på Forskerfabrikken, og overhører flere av elevene si de vil fortsette å forske senere.
Torstein Eliassen er kursholder på Forskerfabrikken, og overhører flere av elevene si de vil fortsette å forske senere.

Finstad sier de er helt avhengige av studentene som kursledere for å holde Forskerfabrikken gående.

— De er drivkraften som får det hele til å gå rundt, avslutter hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS