Adam var utsatt for rasisme på UiO. Nå venter han på en unnskyldning.

— Jo nærmere jeg kom Blindern kjente jeg en klump i brystet. Jeg gruet meg til jeg kom på jobb, og da jeg var her telte jeg minuttene og timene til jeg kunne gå hjem igjen. Da vekkerklokka ringte neste dag måtte jeg tilbake.

Nyojah Rogers Adam er driftsleder ved eiendomsavdelingen på Universitetet i Oslo. Nå er han tilbake på jobb etter et halvt års sykemelding, men han har gruet seg til å gå på jobb i flere år.

En ting var rasismen han ble utsatt for. En annen var måten han ble behandlet på etter at han sa fra om den.

I år er det ti år siden han sa fra første gangen.

Det er Universitas som først skrev om og har fulgt saken til Adam, først anonymt, under navnet «Christian». Han ville vente til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hadde konkludert i saken hans før han stilte med navn og bilde.

UiO ikke gjort nok

Ombudet, Hanne Bjurstrøm, konkluderte tidligere i høst, og mente at Universitetet i Oslo brøt loven da de som arbeidsgiver blant annet ikke fulgte paragraf 5, tredje ledd i diskrimineringsloven av 2005, som sier at «Arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner eller utdanningsinstitusjoner skal innenfor sitt ansvarsområde forebygge og søke å hindre at det skjer trakassering i strid med første ledd».

Bjurstrøm mener ifølge Universitas også at universitetet i større grad burde gjort de ansatte klar over varslingsrutinene og gitt klart uttrykk for nulltoleranse for trakassering.

«I tillegg til ord og kommentarer som ble brukt overfor XXX (Adam), har det ifølge rapporten fra universitetet også blitt brukt uttrykk som 'guling', 'kineser', og 'kvinner bør holde seg på kjøkkenet'. Etter ombudets syn må det på bakgrunn av trakasseringens omfang og en arbeidsstyrke preget av mangfold, kunne stilles krav om klarere regler for oppførsel og iverksettelse av holdningskampanjer. Slike tiltak kan ikke ombudet se at universitetet har iverksatt.»

Men, ombudet mente ikke at det foregikk diskriminering i fordeling av arbeidsoppgaver i eiendomsavdelingen. Den avgjørelsen har han påklaget.

— Universitetet i Oslo er en institusjon som skal utdanne folk. Jeg forstår ikke at de kan la dette skje her, sier han.

Adam mener det er en ukultur i eiendomsavdelingen ved universitetet som har gjort at de rasistiske bemerkningene og handlingene har fortsatt så lenge. Han forteller om kolleger som lagde apelyder til ham utenfor kontorvinduet hans, og om slengbemerkninger og rasistiske kommentarer. Første gangen han sa fra var i 2007.

— Det fikk ingen konsekvenser. De møtte meg med advokater og sendte brev der de listet opp paragrafer jeg ikke kjente til. Jeg kunne sitte hele natta og lese meg opp på lovene og prøve å forstå det.

Skuffet og takknemlig

I løpet av de siste ti årene har Adam både hatt støttespillere, og han har møtt institusjoner han trodde skulle hjelpe ham, men som ikke gjorde det.

— Jeg er skuffet, sier han.

Skuffet over universitetets ledelse, som han mener ikke tar ham eller saken hans på alvor.

Samtidig er han også takknemlig og glad for hjelpen han har fått, særlig fra Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

— Jeg er veldig takknemlig, de hjalp meg særlig i møte med det offentlige, sier Adam.

Men OMOD er ikke de eneste han vil takke. Han mener mye av dokumentasjonen kom fram på grunn av studentavisen Universitas.

— Jeg vil gjerne takke dem, de gjorde en stor jobb med å få ut sannheten, mener han.

Vil bidra til bedring

Adam har vært fast ansatt siden 1993, og hatt denne saken gående siden han sa fra i 2007. Hvorfor ble han værende?

— Hvorfor er det jeg som skal gå, spør han, og fortsetter:

— Det er mange som har vært innom avdelingen, men som har sluttet på grunn av denne ukulturen. Det er ikke de som er utsatt for rasisme på jobb som bør slutte. Og hvis jeg skulle sluttet - hvor skal jeg gå? Jeg er 51 år.

Han sier han takket ja til å snakke med Khrono i håp om å bidra til samfunnsdebatten.

— Jeg har fire barn i dette landet. Kommer de til å oppleve det samme som jeg har gjort, spør han.

En psykisk påkjenning

— Jeg har vært helt fortvilt. Det har vært en psykisk påkjenning å sitte alene hjemme og være sykemeldt også. Noen dager har jeg kjent på depresjon og selvmordstankene har kommet. Jeg har tenkt mye på hva som kunne skjedd hvis jeg ikke hadde hatt gode venner og et nettverk rundt meg.

I slutten av november, da Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at UiO ikke hadde gjort nok som arbeidsgiver for å forhindre trakasseringen, la de ut en beklagelse på sine nettsider.

Det Adam ønsker seg nå er et godt arbeidsmiljø.

— Jeg hadde håpet ledelsen kunne henvendt seg til meg og gitt meg en ordentlig unnskyldning, og utover det vil jeg bare at alle skal behandle hverandre likt.

Ledelsen svarer kun på epost

Khrono har forsøkt å få et intervju med universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe og eiendomsdirektør John Skogen ved UiO for kommentarer til denne saken, men har ikke lykkes. I stedet svarer personaldirektør Irene Sandlie via en kommunikasjonsrådgiver på epost.

Khrono sendte flere konkrete spørsmål, om det Adam forteller, i tillegg til spørsmål om hva ledelsen har gjort for å følge opp konklusjonen til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

I eposten fra kommunikasjonsavdelingen står det at ettersom UiO i begrenset grad kan gå inn i enkeltsaker, gir personaldirektøren følgende, samlede svar:

«Universitetet i Oslo kan i liten grad gå inn på enkeltsaker som berører våre ansatte blant annet grunnet taushetsplikten.

E-post til alle ansatte

Rektor og universitetsdirektør sendte en e-post til alle ansatte ved UiO 23. november og beklaget på det sterkeste at ansatte har opplevd rasistisk eller seksuell trakassering. Videre sier uttalelsen:

«Likestillings- og diskrimineringsombudet har i en spesifikk sak nylig konkludert med at Universitetet i Oslo har handlet i strid med diskrimineringsloven, på bakgrunn av at UiO «ikke i tilstrekkelig grad har oppfylt sin plikt til å søke å hindre og forebygge trakassering». Dette tar vi på det aller største alvor. Vi er svært lei oss for at ansatte ved UiO har opplevd trakassering. Vi beklager også at UiO ikke i tilstrekkelig grad har tatt grep for å stoppe dette.

Se hele uttalelsen her: Universitetet i Oslo beklager

Det er viktig å understreke at LDOs uttalelse retter seg mot arbeidsgiver. Dette har vært en krevende tid for de ansatte i denne enheten, blant annet på bakgrunn av stort trykk fra media, og jeg oppfatter at de ansatte nå ønsker ro. Avdelingens ledelse er svært opptatt av ivaretakelsen av alle ansatte og har laget en plan for oppfølging. Den retter seg mot oppfølging av de ansatte individuelt og arbeidsmiljøet i helhet.

UiO aksepterer ikke trakassering i noen form, og det er formidlet tydelig til alle ledere på UiO at det er et lederansvar å handle umiddelbart dersom det oppstår situasjoner hvor noen opplever trakassering. Vi vil følge opp de sakene som oppstår tett. Videre ser vi behovet for å arbeide mer forebyggende som institusjon og har lagt inn forebygging av trakassering som et tiltak i UiOs nye handlingsplan for likestilling, kjønnsbalanse og mangfold som er under ferdigstillelse».

«Nær ved passiv godtagelse»

Rektor Svein Stølen har også blitt intervjuet i Universitas om saken, under tittelen Ingen har blitt oppsagt i rasismesaken.

Lene Auestad, som er utdannet ved UiO mente at holdningen universitetsledelsen har utvist i denne saken ligger nær ved en passiv godtagelse av rasisme.

• Les Auestads åpne brev her.

I slutten av november blogget også rektoratet ved UiO om saken på overordnet nivå.

• Les også: We will fight racial and sexual harassment