<span class="caps">NTNU</span> i Trondheim, med rektor Gunnar Bovim i spissen,  gjør det best i Norge på internasjonale U-Multirank. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
NTNU i Trondheim, med rektor Gunnar Bovim i spissen, gjør det best i Norge på internasjonale U-Multirank. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

NTNU best av de norske

NTNU gjør det best av de norske universitetene og høgskolene som er med i den internasjonale sammenligningen U-Multirank. HiOA er nummer 9 av de 13 norske.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med kommentarer fra NTNU-rektor Gunnar Bovim).

NTNU i Trondheim er best av de 13 norske som er med på målingen i år, etterfulgt av Norges Idrettshøgskole og Universitetet i Oslo. Med sin niendeplass kommer HiOA etter Høgskolen i Telemark, men før Universitetet i Tromsø og Universitetet i Nordland.

Se også: Resultater for de norske institusjonene

Flere A-er til NTNU

1200 universiteter verden over er med på målingen, 631 av dem i Europa. Det er et internasjonalt konsortium ledet av det tyske Centre for Higher Education (CHE) og det nederlandske Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS) som står bak.

Prosjektet er finansiert av EU. Hensikten er gi et mye bredere grunnlag for å sammenligne utdanningsinstitusjoner enn andre internasjonale rangeringer.

NTNU får toppkarakteren A både på vitenskapelig publisering og ekstern finansiering av forskning, og også blant annet på sampublisering med industrielle partnere. Dette bidrar til at NTNU havner på 79. plass i Europa.

— En viktig kåring

De gode publiserings-resultatene vi hadde i 2014 har vi foreløpig ikke fått uttelling for i U-Multirank. 

Marianne Brattland
Studiedirektør. HiOA

Rektor på NTNU, Gunnar Bovim, sier til NRK at han ikke har fått satt seg grundig inn i resultatene ennå, men sier det ligger god læring der.

— Vi liker at noen kikker oss litt i kortene og peker på forbedringsområder som vi bør jobbe med, understreker Bovim overfor NRK.

Bovim sier til NRK at han mener denne rangeringen er spesielt viktig og at den skiller seg ut fra lignende kåringer fordi den er grundigere.

— Denne kåringen her er først og fremst laget for å sammenligne ulike institusjoner med seg selv over tid. Vi er generelt kritisk til sammenligninger fordi de ofte fungerer som en ren rangering, forteller Bovim og legger til:

— Vi er spesielt nysgjerrig på å finne ut hvordan studenttilbudet vårt er, og ikke minst om studentene klarer å gjennomføre på normert tid, sier han.

UiO lovpriser også U-Multirank

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Otteresen, (bildet under) har tidligere rost U-Multirank som er en av rektorens favorittrangeringer.  

— Den beste rangeringa så langt - og den vi velger å være med på å utvikle videre - er U-Multirank. Den vekter ikke de forskjellige oppgavene et universitet har. Den er flerdimensjonal, og kan videreutvikles, slik at den kan brukes som et strategisk verktøy for institusjonene selv. Den er også langt mer nyttig for søkere og studenter enn de lineære rangeringene, sa han i et tidligere intervju med Uniforum.

— Burde være best i Norden

— Dersom vi tenkte oss at det fantes en ideell rangering som speilet hele samfunnsoppdraget vårt, så burde UiO ligge blant de 15 beste i verden på denne lista. Vi burde vært klart best i Norden og blant de fem beste i Europa. Verdens mest ressurssterke land burde holde seg med noen av verdens beste universiteter, sa Ottersen den gangen.

I år ligger han på 94. plass i Europa og foran seg på lista har han blant annet to norske institusjoner: NTNU i Trondheim (nummer 79) og Idrettshøgskolen i Oslo (nummer 84). 

Ingen er gode på alt

Opphavsmennene bak U-Multirank påpeker at det brukes så mange variabler i undersøkelsen at dette gir litt andre resultater enn man er vant til.

De trekker fram at Harvard og MIT er på topp når man ser på variablene publiseringsmengde og patenter. Mens eksempelvis Reutlingen University of Applied Sciences i Tyskland er best på sampublisering med industrien. Den høyeste studentmobiliteten finner man hos IESEG School of Management, i Lille i Frankrike.

Professor Dr. Frans van Vught, prosjektleder for U-Multirank og professor Dr. Frank Ziegele, også prosjektleder, poengterer begge derfor at hva som er verdens beste universitet er helt avhengig av hvilke variabler man vektlegger.

— Ingen universiteter er bra på alt, sier van Vught i en pressemelding, og legger til:

— Bare åtte prosent av institusjonene viser en stor bredde med toppskår, mer enn 10 A-er. Samtidig ser vi at over 50 prosent av universitetene har minst én A på ett område.

— Vi mener at U-Multirank er et supert verktøy for studenter og ansatte som i jungelen av alle universiteter og målinger, lettere kan finne fram til det universitetet som passer dem, eller vektlegger elementer de selv synes er viktige, sier Ziegle.

HiOA nummer 9

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er med på den internasjonale rankingen U-Multirank for andre gang og får omtrent samme resultater som ifjor. Høgskolen skårer godt på internasjonal studentutveksling, men dårlig på vitenskapelig publisering.

HiOA får A på kunstnerisk utviklingsarbeid og studentutveksling, samt på regional forankring. Det holder til 9. plass i Norge og 300. plass i Europa.

I det hele tatt gjør høgskolen det dårlig på indikatorer som har med forskning å gjøre, blant annet publisering og ekstern finansiering av forskning, men høgskolen får toppkarakter når det gjelder resultater av kunstnerisk utviklingsarbeid. Også på regional forankring får HiOA gode resultater. Her er blant annet andelen bachelorkandidater som får jobb i regionen målt.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Kjente utfordringer

Studiedirektør Marianne Brattland på Høgskolen i Oslo og Akershus mener at årets resultater viser tydelig at høgskolen har en sterk regional profil og forankring.

— Dette er ikke overraskende og samsvarer godt med funnene i våre egne undersøkelser. Vi har gjennom flere undersøkelser fått dokumentert at våre kandidater er svært viktige for arbeids- og samfunnsliv i regionen, sier hun.

Brattland sier likevel at resultatene fra U-Multirank peker på kjente utfordringer for HiOA, spesielt når det gjelder vitenskapelig publisering.

Mange tiltak iverksatt

— HiOA har allerede satt i gang flere tiltak for å styrke disse områdene, og disse tiltakene begynner vi nå å høste fruktene av. De gode publiseringsresultatene vi hadde i 2014 har vi foreløpig ikke fått uttelling for i U-Multirank, men dette vil delvis komme fram i neste års undersøkelse. Resultatene som gir uttrykk for kunnskapsoverføring, sampublisering med næringslivet og kommersialisering av forskningsresultater er fortsatt områder vi må jobbe mer med framover, skriver hun på studieadministrasjonens blogg.

Brattland sier at HiOA de neste årene kommer til å bidra aktivt til den videre utviklingen av U-Multirank.

— Resultatene vil vi bruke i eget forbedringsarbeid og i kommunikasjonen med omverdenen, sier hun.

Prorektor Frode Eika Sandnes skriver på rektorarets blogg at det har vært krevende å samle inn dataene til målingen.

— Til tross for at vi opplever forbedringer fra i fjor er det fortsatt en del metodologiske problemer med å tilpasse våre egne tall til bestillingene fra U-Multirank, skriver han.

Noen er undersøkt nærmere

Hvert år velger U-Multirank ut noen studieprogrammer som undersøkes spesielt. HiOA meldte inn data fra følgende fem programmer: Bachelorstudiet i læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse, masterstudiet i læring i komplekse systemer, bachelorstudiet i anvendt datateknologi, bachelorstudiet i informasjonsteknologi og masterstudiet i universell utforming av IKT. De to første hører til Fakultet for helsefag, mens de tre siste hører til Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Frode Eika Sandnes viser spesielt til resultatene ved Institutt for informasjonsteknologi ved TKD.

— Resultatene viser at fagmiljøet ved Institutt for informasjonsteknologi har fått toppskår (very good) på interdisiplinære publikasjoner, publikasjoner som er sitert i patenter, internasjonal orientering av masterprogrammet og publikasjoner med aktører i regionen. Dette er kjennetegn på et fagmiljø som er høyst faglig relevant, sier han.