Finansierer de hyppigst siterte forskerne i Norge

Av 200 høyt siterte forskerne i Norge har 171 fått støtte fra Forskningsrådet, mange i betydelig grad og gjennom flere ulike ordninger.

De 200 forskerne på listen står også bak en stor del av de 10 prosent mest siterte artiklene fra Norge, med en andel på 40 prosent.

Dette viser undersøkelsen som Forskningsrådet har gjort ved se på artikler i siteringsindeksen Web of Science, utgitt i perioden 2010-14. Ut fra dette er det laget en liste over 200 forskere i Norge som er høyt siterte.

De 171 forskerne som har fått støtte utgjør bare 0,8 prosent av alle Forskningsrådets søkere, men har mottatt 9,1 prosent av de totale midlene som er delt ut.

Finansierer de beste

Forskningsrådets konklusjon er at analysen viser at de beste forskerne har fått støtte gjennom dem.

De 200 høyt siterte har hentet betydelige midler fra Forskningsrådet, over hele bredden av virkemidler og gjennom hele forskerkarrieren, heter det.

«Dette indikerer at Forskningsrådet er en nødvendig og tilgjengelig kilde for forskere på høyt vitenskapelig nivå, som finner hele spekteret av Forskningsrådets virkemidler attraktive, og at midlene bidrar til å bygge fremragende forskningsmiljøer», står det, og videre at en betydelig del av finansieringen går til de beste forskerne.

Fornøyd med bredden

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet er godt fornøyd med resultatene av undersøkelsen, men understreker at siteringer bare er et av flere mål på forskningskvalitet.

— Det å bli mye sitert er et mål på forskningskvalitet, men ikke det eneste målet, sier han.

Røttingen viser til at de høyt siterte forskerne får støtte fra hele bredden av Forskningsrådets virkemidler, samtidig som de får spesielt stor uttelling på senterområdene, det vil si Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

SFF-ordningen utgjør alene 25 prosent av midlene som de høyt siterte forskerne henter inn.

— Dette viser at gode forskere og forskergrupper orienterer seg mot et et bredt sett av virkemidler, både senter-ordningene, store programmer, fri prosjektstøtte og handlingsrettede programmer, sier han og legger til:

— De gode forskerne orienterer altså deler av forskningen sin ut fra hvilke samfunnsutfordringer det er viktig at forskningen tar tak i. Forskningslederne, som det i stor grad dreier seg om her, evner å svare på samfunnets behov for kunnskap, slik dette prioriteres gjennom tematiske programmer, i tillegg til at de konkurrerer på helt åpne arenaer, sier han.

Offentliggjør ikke listen

Forskningsrådet ønsker ikke på gi ut hele listen over de 200 mye siterte forskerne.

— Listen ble laget som en test på en metode for å vurdere Forskningsrådets måloppnåelse, og med en del usikkerhet i målemetoder og begrensninger i data. Helt konkret blir det en del usikkerhet med hensyn til hvem som kommer innenfor og utenfor de 200 med de valgte metodene, opplyser spesialrådgiver Stig Slipersæter i Forskningsrådet.

I stedet trekker Forskningsrådet fram noen eksempler på høyt siterte forskere som har hatt banebrytende resultater, finansiert gjennom Forskningsrådets virkemidler. Disse blir presentert i årsrapporten for 2016.

Lakselus, kreft og Moser

En av dem er professor Terje Johansen ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT Norges arktiske universitet. Resultater publisert i tidsskriftet Nature viser at selektiv nedbrytning i cellene kan beskytte mot kreftutvikling. Johansen har fått støtte gjennom 18 forskningsrådprosjekter siden 1996, går det fram av rapporten.

En annen er professor Kristine Beate Walhovd ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på forståelse av mekanismene for ulike endringer i hjernen, særlig knyttet til hukommelse. Walhovd har fått støtte gjennom 16 forskningsrådsprosjekter.

Videre trekkes høyt siterte forskere ved SFI Sea Lice Research Centre fram, og senterets forskning på bekjempelse av lakselus. Senterets leder, Frank Nilsen, som er en av de høyt siterte, har fått støtte gjennom åtte prosjekter siden 2004.

Leder ved Senter for kreftbiomedisin ved Universitetet i Oslo, professor Harald Stenmark, har siden 1996 fått støtte gjennom 23 forskningsrådsprosjekter.

Og de tre høyt siterte forskerne May-Britt Moser, Edvard Moser og Menno Witter ved Senter for nevrale nettverk ved NTNU har til sammen fått støtte gjennom 41 forskningsrådsprosjekter siden 1997.