Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (t.v.) og professor Nikolai Østgaard deler en rakettselfie bare timer før oppskytingen fra Kennedy Space Centre i Florida på kvelden 2.april. Foto: Dag Rune Olsen
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen (t.v.) og professor Nikolai Østgaard deler en rakettselfie bare timer før oppskytingen fra Kennedy Space Centre i Florida på kvelden 2.april. Foto: Dag Rune Olsen

Vellykket oppskyting: UiB-teknologi ut i verdensrommet

Ut i rommet. Etter 14 års arbeid er et måleinstrument utviklet ved Universitetet i Bergen sendt ut i verdensrommet. — Et emosjonelt øyeblikk for mange, sier rektor Dag Rune Olsen.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Oppskyting 2.påskedag

Selve oppskytingen av SpaceX-raketten kommer til å bli streamet her fra kl 22.00 norsk tid 2.april.

Selve oppskytingen skal etter planen finne sted kl 22.30.

Her kan du se en video fra Birkelandssenteret som viser noe av det som skal skje.

(Saken er oppdatert med bilder fra Kennedy Space Centre og med kommentar fra rektor Dag Rune Olsen etter oppskytingen).

Se oppskytingen direkte her: Oppskyting

— Selv om raketten ikke et veldig stor, 66 meter høy, og avstanden til utskyingsplattformen stor, så var lydtrykket etter «lift off» enormt og kjentes godt i kroppen, sier rektor Dag Rune Olsen til Khrono, kort tid etter at han, blant annet sammen med professor Nikolai Østgaard, overvar rakettoppskytingen ved Kennedy Space Centre, mandag kveld.

— Det kommer aldri til å bli det samme mer å se rakettoppskytninger på TV etter dette, mener han.

— Et emosjonelt øyeblikk

Flere av de ansatte på Birkelandsenteret har jobbet i mange år for å forberede instrumentene som i dag ble sendt ut i rommet.

Jeg tror det er riktig å si at det for flere var et emosjonelt øyeblikk.
Dag Rune Olsen
Rektor, UiB

— Jeg tror det er riktig å si at det for flere var et emosjonelt øyeblikk da nedtellingen ikke stoppet og alle som var til stede telte ned sammen 10 - 9 - 8.... og oppskytningen startet. Flere fikk betydelige lavere skuldre etter dette, forteller Olsen.

Ifølge På Høyden er det 12.gang forskere og ansatte fra Universitetet i Bergen deltar med ulike typer instrument til satelitter eller romstasjoner.

Tesla ut i verden

Da Tesla-gründer Elon Musks 70 meter høye SpaceX-rakett «Falcon Heavy» ble skutt opp 6.februar i år, møtte rundt 100.000 tilskuere opp ved Kennedy Space Center i Florida. Raketten er ifølge tek.no designet for å ta folk til månen eller hele veien til Mars. Men Falcon Heavy hadde med seg Musks knallrøde Tesla Roadster.

I førersetet sitter, ifølge VG, en dukke som har fått navnet «Starman», fra radioen spilles David Bowies «Space Oddity» og på en skjerm på dashbordet står det «ikke få panikk!». Bilen skal i teorien seile rundt i bane i millioner av år, opplyser Pål Brekke ved Norsk romsenter til avisen.

Astronautlinje på UiB?

To måneder senere, i dag 2.påskedag, var det igjen tid for at Musks selskap skulle sende opp en ny SpaceX-rakett. «Dragon», som romfartøyet heter, har med seg det avanserte måleinstrumentet som Universitetet i Bergen (UiB) har vært med på å utvikle. Instrumentet skal måle gammaglimt som produseres i lyn.

— UiB har ikke egen astronautlinje – ennå. Men kanskje jeg blir inspirert til å opprette det etter å ha vært i Florida, humrer rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ifølge På Høyden.

Rektor Olsen og Nikolai Østgaard, som leder Birkelandssenteret for romforskning (BCSS), er noen av UiB-representantene som skal være til stede under oppskytingen.

Professor Nikolai Østgaard i Skype-intervju før rakettoppskyting i Florida. Foto: Dag Rune Olsen
Professor Nikolai Østgaard i Skype-intervju før rakettoppskyting i Florida. Foto: Dag Rune Olsen

De var på rundtur på Kennedy Space Center vel sju timer før oppskytingen, klokken 22.30 mandag kveld norsk tid.

Inni en kapsel

— Jeg vet ikke hvor lenge vi kommer til å se raketten etter oppskytning, noen sekunder regner jeg med. Men det er jo også de første sekundene som er mest kritiske, sier Østgaard.

UiB-forskere har arbeidet med instrumentet i 14 år. I 2013 åpnet Birkelandssenteret, som er et senter for fremragende forskning.

— Det dyreste har vært utviklingen, så om det skulle gå galt vil det være billigere å bygge opp igjen. Men jeg er helt rolig, går det galt, så går det galt. Det er uansett utenfor min kontroll, sier professoren.

Vi regner med å få tusen to-sekunders strenger med data hver dag.
Nikolai Østgaard
Professor, Birkeland-senteret

Instrumentpakken er utviklet for Den europeiske romfartsorganisasjonen og har fått navnet ASIM (The Atmosphere Space Interactions Monitor). Instrumentet som er utviklet ved UiB er plassert i en kapsel på raketten, sammen med flere andre instrumenter. Når raketten når frem til romstasjonen, vil den først bli festet i en slags docking-stasjon.

Skal virke i to år

Etter noen dager vil en canadisk robotarm åpne kapselen og plassere instrumentene på rett sted. Deretter er planen at det UiB-utviklede instrumentet skal virke i minst to år. Det skal måle gammaglimt fra tordenskyer, og i tillegg lyn i tordensystemer og fenomener som kaller røde ånder, blå jetter og alver. Dette er noe som skjer langt over tordenskyene.

— Vi har rett og slett ikke båndbredde nok til å ta imot data hele tiden. Instrumentet har derfor en smart datamaskin som sender data videre dersom det skjer noe interessant. Vi regner med å få tusen to-sekunders strenger med data hver dag. Men dersom man tenker på at det 86 000 sekund i et døgn, er det ikke så mye, smiler Østgaard.

I EU?

UiB er en av flere institusjoner som skal sende instrumenter opp i verdensrommet, og det er grunnen til at rektor er invitert til oppskytingen. Olsen sier det blir en god mulighet til å snakke med andre som også driver med romforskning.

— Romforskning, kanskje med særlig vekt på spin off, er noe EU trolig vil finansiere i det nye rammeprogrammet. Mye av teknologien som blir brukt til å fange gammaglimt har også en annen og bredere interesse, sier Olsen.

Han gleder seg til å se en rakettoppskytning på nært hold, og sier det er viktig å synliggjøre UiBs aktivitet.

— Dette er en fantastisk mulighet til å vise hva vi driver med. Det er også snart søknadsfrist for høyere utdanning, og flott å kunne vise kommende studenter noe slikt som dette, sier Olsen.

Selve oppskytingen kommer til å bli streamet. fra kl 22.00 mandag 2.april. Selve oppskytingen skal etter planen finne sted 22.30 norsk tid.

Her kan du se en video fra Birkelandssenteret som viser noe av det som skal skje.