Kina-samarbeid: Veien videre

Den pensjonerte professoren Sun Wenguang fra Changdon University var kun halvveis i sitt radiointervju onsdag, 1. august, da seks politimenn tok seg inn i hjemmet hans. I intervjuet hadde han ytret seg kritisk om president Xi Jingpings reise til Afrika samme uke. – Jeg har lov til å si min mening. Dette er min ytringsfrihet, var det siste han fikk sagt før linjen ble brutt, i følge Aftenposten.

Under Xi Jinping har Kina tatt drastiske skritt i retning av å bli en totalitær stat med en maktkonsentrasjon vi ikke har sett siden Mao Zedong og et statsapparat som, blant annet gjennom moderne teknologi, har et jerngrep om befolkningen. Det gjelder også akademia.

Norske universiteter og høyskoler er tydelig på at akademisk frihet er et sentralt premiss for samarbeid med kinesiske institusjoner. Hvordan kan dette konkret sikres? Raftostiftelsen har tre innspill til den videre diskusjonen:

MARKER AUTONOMI: Gjør det til et poeng å vise at norske utdanningsinstitusjoner forsker på, og debatterer, de politisk sensitive temaene i Kina. Ønsk debatten velkommen og legg til rette for den. La det ikke herske tvil om at programmer eller undervisning som gjennomføres på norske universiteter ikke må ta hensyn til kinesiske lover eller kommer med føringer fra kinesiske myndigheter. La dissidenter, deres pårørende og etterlatte få talerstolen på universitetenes egne, offisielle arrangementer. Akkurat nå kan rektoratene ved norske utdanningsinstitusjoner sende et viktig signal ved å invitere representanter for uigurene til å snakke om forfølgelsen i Xinjiang.

SETT GRENSER: Ha en kontinuerlig diskusjon i styrene, med ansatte og studenter om hvor grensene for samarbeid går og vær åpne om disse. På delegasjonsreisen til Kina i april ble norske studenter tatt av programmet, en journalist fra Aftenposten og en forsker ble nektet visum. Hva skal til for at et norsk universitet eller høyskole avlyser en reise eller går ut med offentlig kritikk av kinesiske myndigheter eller en kinesisk samarbeidspartner? La samarbeid bygges på akademikernes premisser og unngå en topptung tilnærming som kan legitimere det kinesiske styresettet.

AVSLUTT SAMARBEID: Vær eksplisitt på hva som skal til for at et samarbeid avsluttes. Direkte inngripen fra kinesisk side overfor en norsk forsker er en åpenbar grunn, men det skal mye til for at det skjer. I praksis vil signalene være mer subtile og vurderingene mer krevende. Kina-forskere har uttalt at det er deres kinesiske kollegaer som må håndtere og manøvrere det vanskelige landskapet. Hvilke konsekvenser får det om man ikke kan ha fokus på et viktig tema innenfor et fagfelt eller presentasjonen av resultatene må pakkes inn? Er resultater på klimaforskning verdt prisen dersom samfunnsviterne ved samme universitet knebles? Hvilke konsekvenser vil det få dersom en kritisk forsker på et institutt man samarbeider med blir sensurert, får sparken, blir arrestert eller forsvinner?

Raftostiftelsen ser frem til å følge universitetenes og høyskolenes samarbeid med Kina fremover. Dette er ikke en diskusjon om man skal samarbeide, men om hvordan, og om når man skal si at nok er nok. Utviklingen i Kina de siste årene viser at omverden har lite å hente på å gi etter på egne prinsipper på kort sikt for å påvirke Kina på lang sikt. Raftostiftelsen setter stor pris på at ledelsen ved norske universiteter tar debatten. Den må sees på som en positiv og essensiell del av ethvert akademisk samarbeid med Kina.​

Les også: Alle saker og innlegg om Kina på Khrono