Radiografer skal lære mer og løse flaskehals i helsevesenet

Idag er det bare leger med spesialistutdanning, radiologer, som kan tolke og beskrive røntgenbildene som radiografer tar. En fersk rapport fra NIFU (Norsk institutt om studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at flaskehalsen dette medfører er en betydelig utfordring i det norske helsevesenet.

Rapporten anbefaler at man finner en løsning på situasjonen, og av de tre mulige løsningene man ser, slår rapporten fast at den mest effektive måten vil være at radiografer får nødvendig kompetanse til å kunne tolke og beskrive mange av bildene.

Et slikt etterutdanningstilbud er nå Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Buskerud og Vestfold samt Høgskolen i Gjøvik i ferd med å lage.

Prosjektet er støttet med 800.000 kroner av Norgesuniversitetet over en treårs periode. HiOA støtter prosjektet via eCampus med 200.000 kroner. HiOA skal ha ansvar for å utvikle elæringsdelen av undervisningstilbudet.

Høgskolelektor ved Institutt for radiografi og tannteknikk, Elin Kjelle, har ansvar for prosjektet på HiOA. Hun jobber tett sammen med HiOAs eCampus-miljø og Latina/lab med Helge Høivik i spissen.

En rivende bildeutvikling

Norske sykehus var tidlig ute med å ta i bruk røntgenteknologi på slutten av 1800-tallet. I første omgang var det legene som selv tok bilder og analyserte disse. Fra 1910 dukket røntgensykepleierne opp, mens det fra 1970 har vært en profesjonalisering av radiografutdanningen i Norge.

Samtidig med etableringen av radiografutdanningen og vitenskapeliggjøringen av denne har det dukket opp en rekke nye teknologiske metoder for å ta bilder. CT, MR og PET er de viktigste nye metodene.

Teknologien har bidratt med økt bildetaking, samtidig som det bare er spesialistlegene som har mulighet til å  tolke og beskrive resultatene.

— Vårt prosjekt tar bare for seg avlesningen av skjelettrøntgenbilder. Det vi ser for oss er at de beskrivende radiografene kan ta seg skjelettbildene, mens radiologene tar seg av de mer spesialiserte undersøkelsene, forteller høgskolelektor ved HiOA, Elin Kjelle (bildet over).

Videreutdanning

Utdanningstilbudet som Kjelle og HiOA er i gang med å realisere i samarbeid med flere høgskoler og Universitetet i Tromsø er tenkt som et videreutdanningsløp for radiografer på masternivå. Studiet skal deles opp i fire moduler med 15 studiepoeng hver, og man ser for seg et toårig løp. Radiografene som skal ta utdanningstilbudet skal ta det på deltid, samtidig som de er i jobb.

— Dette vil bli et tilbud til radiografer som er i jobb på sykehusene. Undervisningstilbudet vil delvis bli nettbasert, men også bestå av samlinger på de stedene som er med på prosjektet, forteller Kjelle. I tillegg må de ha mentorer og praksisveiledere på sine arbeidssteder.

— Undervisningen er nært koblet opp mot radiografenes arbeidshverdag, og det er et poeng at de er i jobb, mens de tar denne videreutdanningen, presiserer Kjelle.

Kjelle og HiOA har et spesielt ansvar for å utvikle elæringsdelen av kurset. Dette skal være nettbasert og bestå av både tekster, videoer og en bildedatabase for ulike røntgenbilder.

— Vi ser også for oss å streame forelesninger og lagre disse slik at studentene kan gå inn og repetere, se viktige forelesninger på nytt, sier Kjelle. Samhandling mellom studentene mens de tar videreutdanningen er et annet viktig element i den løsningen HiOA skal utarbeide.

Vellykket i Danmark

Kjelle peker på at Norge ikke er det eneste landet som sliter med en flaskehals innen bildediagnostikk.

— I Danmark og Storbritannia ligger de foran oss i løypa, og de har gjennomført vellykkede prosjekter med å gjøre radiografene i stand til ikke bare å ta bildene, men også tolke resultatene, forteller Kjelle.

Hun poengterer at resultatene fra disse landene er oppløftende, og at man tror på en tilsvarende utvikling i Norge.

Det er planene å ha studietilbudet på beina fra studieåret 2015/2016.

— Også i Samhandlingsreformen peker man på at man ønsker mer glidende overganger mellom profesjonene i helsevesenet for å bedre gjennomstrømningen og behandling av pasientene. Denne etterutdanningen av radiografer passer godt inn i dette bildet også, sier Kjelle.

Må ty til radiografene

I NIFUs rapport er man ikke i tvil og skriver: «Hovedkonklusjonen er at denne flaskehalsen vanskelig kan løses opp uten at radiografene overtar enkelte av radiologenes oppgaver. Vi anbefaler at det iverksettes tiltak for å få til oppgavedeling, og gir anbefalinger for hvordan prosessen bør gjennomføres.»

NIFU vektlegger at det eksisterer en rekke flaskehalser innenfor bildediagnostikken, og at svært mange av informantene brukt i rapporten mener flaskehalsen innenfor bildediagnostikk skyldes mangel på radiologer. 

I rapporten skriver NIFU at det er en gjennomgående tilbakemelding fra våre informanter at medisinsk bildediagnostikk er en flaskehals, men at det ikke eksisterer noe offisielt tallgrunnlag som kan beskrive disse flaskehalsene mer nøyaktig. NIFU anbefaler at slik statistikk utarbeides.

NIFU konkludere med at det er potensiale for å vitalisere hele bildediagnostikkfeltet. De skriver at bedre oppgavedeling vil gi radiologene bedre tid til aktiviteter som er skadelidende i dag, spesielt forskning, og at for radiografene vil bedre oppgavedeling kunne gi nye faglige utfordringer. De skriver også at en ny arbeidsfordeling vil komme pasientene til gode gjennom kortere ventetider, men også ved at kvaliteten på bildediagnostikken vil kunne øke ved bedre utnyttelse av kompetansen til alle profesjonene innenfor bildediagnostikkfeltet.