Rådene til studenter med sommer­jobb: — Det viktigste er arbeidskontrakt

Hver sommer reiser LOs sommerpatrulje rundt i landet og besøker studentyer og andre unge med sommerjobb — for å sjekke om alt er på stell.

De drar innom arbeidsplasser som typisk har mange sommervikarer — butikker, kjøpesentre, hoteller, restauranter og aktivitetsparker. Under koronasommeren i fjor, ble det oppdaget rekordmange brudd på arbeidsmiljøloven. Denne uken avsluttes årets patrulje.

Rådgiver for sommerpatruljen, Bjarne Lagesen, forteller at unge mennesker er særlig utsatte i arbeidslivet.

— Vi vet at jo yngre man er, dess oftere blir man utsatt for brudd på arbeidsmiljøloven. Dette har vi tall på. Det er stor forskjell på dem som er under 20, og dem som er over 25, sier han.

— Hvorfor er det slik?

— Det er litt vanskelig å si. Det kan handle om at yngre folk i større grad jobber i bransjer der arbeidsmiljøloven brytes, og så er man i større grad uorganisert. Jo eldre man blir, dess flere lover, regler og rettigheter kjenner man kanskje til. Man vet hva man har krav på, sier han.

— Merker dere noen koronaeffekt i år, siden det har vært hardere konkurranse?

— Ja. Vi så også dette veldig tydelig i fjor. Da var det en økning fra året før, i antall registrerte brudd på arbeidsmiljøloven på over seks prosent, på. Den tøffe konkurransen gjorde kanskje at folk var mer villige til å godta dårlige arbeidsvilkår for å få jobbe. Vi har ikke tallene for i år klare, men vi håper det har gått ned litt, sier han.

Gir ikke ny kontrakt

Lagesen sier at mange studenter jobber deltid et sted gjennom året, og så jobber de mer om sommeren. Han synes det er uheldig at arbeidsgiver ofte ikke gir disse personene en ny 100-prosent-kontrakt i denne perioden.

— Dette bør arbeidsgiver gjøre. Vi ser også at en del sommeransatte rett og slett ikke får arbeidskontrakt, og at en del arbeidsplasser ikke har vaktlisteordninger i orden.

— Hvorfor er det viktig å ha vaktlister på plass?

— Loven sier at man skal ha tilgang til en vaktliste 14 dager i forveien, når man har varierende arbeidstid. Det er en viktig grunn til det: man skal kunne planlegge fritiden sin, og vite når man skal jobbe. Det er viktig å kunne ha denne forutsigbarheten.

Et annet vanlig problem er at sommeransatte ikke får overtidsbetalt.

— Det er ganske essensielt at man får det. Hvis ikke begynner man egentlig å ta penger fra folk. Overtidsarbeid skal kompenseres, i hvertfall hvis man jobber over ni timer i strekk. Da skal det være minst 40 prosent tillegg, forteller han.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Ifølge Lagesen er det en tydelig forskjell på de arbeidsplassene som har tariffavtale, og de som ikke har det.

— Da er ting oftere i orden, sier han.

Ett lovbrudd er mest vanlig

— Hva er hovedgrunnen til at det skjer brudd, tror du?

— Det er ikke alltid at arbeidsgiver er klar over reglene. Den bestemmelsen som vi oftest finner brudd på er faktisk arbeidsgivers plikt til å informere arbeidstakerne om hvem som er verneombud på arbeidsplassen. I fjor hadde faktisk denne bestemmelsen blitt brutt over 20 prosent av de stedene vi besøkte, sier han.

Dette regnes ikke som et grovt brudd.

— Men det er et brudd på arbeidsmiljøloven. Det verste er likevel når ansatte ikke får betalt for overtid, og når vi ser at altfor mange unge mennesker jobber lenger enn det som er lov. Den typen ting, sier han.

— Hva bør studenter som har sommerjobb eller deltidsjobb være oppmerksomme på?

— Det viktigste er å sørge for å få en arbeidskontrakt. Det er også lurt å forsikre seg om at man får lønnsslipp. Da vet man at man blir trukket i skatt, og at arbeidet faktisk er lovlig. Hvis ikke dette er i orden, kan det jo få ganske kraftige konsekvenser, sier han.