På første forelesning med helt nytt flyktningepass

Anwar Horani er en av studentene som kommer 20 minutter for tidlig til første forelesning i faget International public Health, og legger notatbok og nettbrett foran seg. Det er hennes aller første forelesning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Fra før har hun en bachelor i fysioterapi fra Al-Baath University i Homs, Syria. I mars, i en flyktningeleir i Hellas måtte hun svare på spørsmål fra et panel på tre intervjuere om universitetet og utdanningen for å verifisere at de dokumentene hun framla var ekte. 

— Vi levde i borgerkrig i fem år, men jeg hadde bare noen minutter til å ta beslutningen om hva jeg skulle ta med meg til Europa, sier Anwar Horani.

Flere mangler dokumentasjon

Hun ble den første flyktningen til å få et europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger, og den 9. mai kom hun, mannen hennes og de to barna til Norge. 

Ordningen med disse passene ble utviklet for å ha en standardisert måte å verifisere flyktningers utdanning på, i tillegg til å vise språkkunnskaper og arbeidserfaring. Den er et pilotprosjekt, og en del av Europarådets handlingsplan «Building inclusive societies». Samarbeidspartene er greske myndigheter, kontorer for kvalifikasjonsgodkjenning i Norge, Hellas, Storbritannia og Italia, og FNs høykommissær for flyktninger i Hellas. Passet er gyldig i noen få europeiske land i dag, men planen er at de fra januar 2018 skal være gyldige flere steder.

Les også: De første 54 med pass som viser kvalifikasjoner

Bakgrunnen er at mange flyktninger har problemer med å bevise at de har tatt den utdanningen de har tatt. Mange forlater hjemmene sine på kort tid og har liten tid til å planlegge, eller mister bagasje på veien. Derfor hender det ofte at flyktningene ikke har dokumentasjon, eller har mangelfull dokumentasjon på utdanning og arbeidserfaring.

Med en verifiseringsprosess og et standard dokument er det også lettere for landene som tar imot flyktninger å stole på papirene disse menneskene har med seg.

Vil ta mer utdanning

Horani hadde planer om å ta mer utdanning enn den bachelorgraden hun allerede hadde, og hun tror det er grunnen til at hun tok med seg vitnemål.

— For meg var det opplagt at jeg skulle ta med vitnemålet og papirene mine, de er jo bevisene på alt jeg har oppnådd, sier hun.

Foreleser i International Public Health, Ratna Hussain, sier det er et bredt fag, som inkluderer mange perspektiver innen helsefagene. Hun forventer rundt 100 studenter på introduksjonsforelesningen.

— Dette er et bredt og tverrfaglig kurs som ser på helse på befolkningsnivå, i tillegg til blant annet globale og nasjonale forskjeller innen helse.

Hussain forklarer at kurset er obligatorisk for noen studenter, et valgfag for andre, og siden det foregår på engelsk er det vanlig at utvekslingsstudenter også følger det. 

— I år har vi tre internasjonale studenter, forteller foreleseren.

Barn og eldre

I løpet av de første dagene har hun ikke rukket å få et helhetlig inntrykk av HiOA, men det er særlig en ting som imponerer henne. 

— Jeg liker biblioteket, de har så mange bøker her, også de pensumbøkene jeg trenger!

Horani sier hun er forberedt på at kurset kan bli utfordrende. 

— Det virker som mye å gjøre, vi må lese tre bøker på halvannen måned, og jeg er i et nytt miljø med nye inntrykk. Men, hvis alle andre i denne klassen klarer det, så må jeg klare det også, smiler hun.

I fremtiden håper Horani å få jobbe med barn eller eldre, helst i kombinasjon. 

— De er de mest sårbare gruppene. Jeg liker barn, særlig etter at jeg fikk mine egne, og de eldre innehar visdom og erfaring vi kan lære mye av, mener hun.

Takknemlig

Det er viktig for henne å understreke hvor takknemlig hun er for ordningen.

— Jeg er veldig glad for hjelpen jeg har fått fra både Europarådet, NOKUT og HiOA, sier Horani. 

Hun snakker godt engelsk og jobber med å lære seg norsk.

— Norsk er vanskelig, men jeg takker Hollywood for engelsken min, sier Horani, og innrømmer at favorittfilmen er Pride and Prejudice.