Førstelektor Dag Willy Tallaksen sier at det viktigste er å tørre å snakke med folk som sliter, og ikke føle at man er nødt til å komme med gode råd. Foto: Øyvind Aukrust
Førstelektor Dag Willy Tallaksen sier at det viktigste er å tørre å snakke med folk som sliter, og ikke føle at man er nødt til å komme med gode råd. Foto: Øyvind Aukrust

«Det er ikke særlig eksotisk eller spesielt underlig å få tanker om selvmord»

Førstelektor Dag Willy Tallaksen oppfordrer alle til å våge å spørre folk som sliter om de går med selvmordstanker. Det kan spare liv.

Publisert   Sist oppdatert

Det kan være ubehagelig og vanskelig å spørre, men gjør det likevel når du ser at en av dine studenter, en medstudent eller kollega har det vanskelig. Det er ikke farlig å spørre om folk går med selvmordstanker, og det kan være det som redder livet deres.

Slik lyder oppfordringen fra forsker og lærer Dag Willy Tallaksen ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Han har de siste årene forsket på selvmordsforebygging, holdt kurs i hvordan man kan hjelpe folk i selvmordsfare, og har dessuten lang erfaring med å være tett på studenter som lærer og veileder.

Vanligere enn du tror

Som en del av sikkerhetsmåneden HiOA, holdt han foredrag om selvmordsforebygging for studenter og ansatte ved høgskolen både i Pilestredet og på Kjeller torsdag.

— Det er ikke noe eksotisk eller spesielt underlig ved å få selvmordstanker. Det handler ikke om oss og dem, men om oss, for det kan være meg neste år. Selvmordtanker er mye vanligere enn de fleste tror, sier Tallaksen.

Les også:

Få tak i tvilen

Tallaksen (bildet under) viser til at det er cirka 550 som tar livet sitt i Norge hvert år, og at rundt fem prosent av befolkningen sier at de har hatt selvmordtanker siste år. Bare blant studentene på HiOA skulle det tilsi at rundt 850 har hatt slike tanker siste år.

— Det er vanskelig å spørre - det er det fortsatt for meg også. Men det er viktig å få tak i ambivalensen og tvilrådigheten som finnes hos de som har selvmordstanker og hjelpe dem til å se at de kan velge livet, sier han.

Viktigst å lytte

I artikkelen «Ved livets farlige ytterpunkter»  fra 2014 har Tallaksen gjort en studie om hva som utgjorde vendepunktet for folk som har hatt selvmordtanker eller gjort selvmordsforsøk. Konklusjonen hans er at det å få kontakt med andre, få gitt uttrykk for smerte og bli møtt og få en tilbakemelding er det viktigste.

— Det å lytte kan være nok, og man må ikke nødvendigvis komme med gode råd. Den beste strategien er å ta enhver som har det vanskelig på alvor og tørre å være tydelig i møte med dem, sier han.

Tallaksen sier at han som lærer møter mange sårbare studenter, og viser også til for eksempel NOVAs Ungdata-undersøkelse, der det går fram at nesten en tredjedel av de unge svarer at de sliter og bekymrer seg for mye.

— Jeg er redd noen ganger når jeg må fortelle en sårbar student at han eller hun har strøket. Det kan hende at det kan være nok til at tanken om selvmord blir trigget. Dette må vi ta en runde på og se om vi har gode nok rutiner for å håndtere slike situasjoner, sier han.

Kan gjøre tiltak

Han mener at det er en god del høgskolen kan gjøre for å forebygge selvmord. Et av tiltakene er å kurse såkalte «gatekeepers», som får i oppgave å se litt ekstra etter om det er noen rundt dem som har det vanskelig, og så snakke med dem og eventuelt få dem til å oppsøke hjelp.

På denne typen kurs kan man lære å bli mer lydhør overfor personer i selvmordsfare, stille direkte spørsmål om selvmordstanker, hjelpe folk til på snakke om det og eventuelt bidra til at de oppsøker hjelp.

Han viser også til Helsedirektoratets veileder om ivaretakelse av etterlatte etter selvmord.

— Dette dokumentet oppfordrer oss til å etablere en form for beredskap om noen av våre studenter tar sitt liv, sier han.

Dette kan omfatte rådgivningstjeneste, minnestund, informasjonsmøter, eventuelt sorggruppe og administrativ oppfølging.

Ikke møtt suicidale

Studentprest Halvor Berg Hovind (bildet under) sier at han ikke har hatt samtaler med studenter ved HiOA som han har oppfattet som suicidale.

(Foto: Cicilie S. Andersen)

— Men det er mange som kommer til meg med  dypt eksistensielle spørsmål, der liv/død-tenkning kan være tilstede, sier han.

Han mener at det å opprette gode fellesskap på læreinstitusjonen er veldig viktig.

— Vi trenger gode fellesskap som inkluderer alle, og som gir den enkelte en opplevelse av å kunne spille ut sine liv. Og så er det viktig at vi er åpne om at det er vanskelig å leve livene våre, og at dette ikke må være tabu å snakke om, sier han.