Designer nye reimer for psykiatriske pasienter

Anders Aannestad (24) og Nima Shahinian (32) er tredjeårsstudenter på produktdesignlinja ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). De jobber begge deltid på psykiatrisk avdeling på Akershus Universitetssykehus (Ahus), og har som sin bacheloroppgave valgt å utvikle nye og sikrere systemer for å spenne fast psykiatriske pasienter til en seng. 

— Det er mange utfordringer med å jobbe med et slikt tema. Jeg tror vi hadde et sted mellom 30 og 40 ulike problemstillinger vi ønsket å løse da vi startet, forklarer Aannestad. 

De to har fast plass i en krok i underetasjen hos produktdesignlinja på Kjeller. Der har de klistra opp flere titalls ulike tegninger på veggen av hvordan de ser for seg at systemene kan gjøres både sikrere og enklere å bruke for både pasienter og ansatte på sykehusene.  

— Kan ligge fastspent i flere måneder 

Slik beltesystemene fungerer i dag ligger pasienten spent fast til en seng med tilsammen åtte bolter. Både hendene og beina er bundet sammen, og pasienten har ingen sjanse til å bevege seg bort fra senga. For å løsne beltene må hver enkelt bolt løsnes med en spesialnøkkel, som bare sykepleierne har. Dette en tidkrevende, lang og vanskelig prosess. Ved for eksempel brann kan det oppstå farlige situasjoner hvis man bruker for lang tid på å få pasienten løs.  

— Vi ønsker å gjøre det tryggere for pasientene. I dag ser man eksempler på at pasienter som ligger i belter for eksempel kan få blodpropp, og dø, forklarer Aannestad. 

— Samtidig er det mange ting som er viktig å tenke på når man jobber med psykiatriske pasienter. Mange av dem liker oppmerksomheten det er å bli lagt i belter, så det gjelder å finne en fin balanse slik at de ikke ønsker å bli lagt i belter. Vi skal ikke ufarliggjøre det, følger Shahinian opp. 

Vil gjøre belter tryggere 

Vi får en praktisk innføring i hvordan beltesystemene fungerer. Vi får erfare hvor vanskelig det kan være å få en pasient både inn og ut av beltene. Hver bolt skal løsnes for seg, med en liten splint, som skal inn i et lite hull, vris rundt, for så å fjernes. Dette skal gjøres åtte ganger per pasient for at hun eller han er løs fra beltene. Khronos journalist sliter med å få løsna bare en enkelt bolt fra dokka, i stille og rolige omgivelser. 

— Det er ganske vanskelig å få løsna de boltene, og det tar fryktelig mye tid å løsne hver enkelt, sier Aannestad. 

På bildet over ser du hvordan dagens beltesystem ser ut. Denne modellen har de for oppgavens skyld lånt fra Ahus, men når den ikke er på Kjeller er den i bruk der. De jobber nå med et system for at det skal være mulig for en sykepleier å løsne alle boltene på en gang, for å gjøre prosessen enklere. Det skal også bli enklere for de ansatte å feste beltene. De ser på en løsningen som minner om hvordan man spenner en sakk fast på rykken, et såkalt klikksystem. I dag må man gjøre samme, lange prosessen for å feste hver enkelt bolt fast. 

— Forestiller deg at denne dokka ikke er en dokke, men et menneske som vrir seg, hyler og skriker. Da blir det med ett ganske mye vanskeligere, forklarer Aannestad. 

Både Aannestad og Shahinian jobber deltid på psykiatrisk avdeling på Ahus. Aannestad forteller at det har vært tilfeller hvor de har vært mange ansatte til å holde fast pasienten, mens en ansatt fester beltene fast til senga, og armer og bein festes sammen.  

— Vi jobber nå med å gjøre prosessen med å spenne fast kortere, og har klart å få det å spenne fast ned fra veldig mange prosesser, til bare to eller tre. det er veldig bra, forklarer Aannestad.   

Framtidas designere 

Gunnar H. Gundersen (bildet under) er instituttleder på Institutt for produktdesign. Han er svært fornøyd, både med disse og tidligere studenters arbeid. 

— Her på instituttet lager vi alt selv, og det er egentlig ingen begrensninger på hva studentene kan gjøre, forteller Gundersen. 

Institutt for produktdesign ligger på campus Kjeller, og har ca 150 studenter på hele instituttet, fordelt på både bachelor- og masternivå. Første året har de innføring i ulike teknikker, og lærer om alt fra hvordan ulike materialer fungerer til hvordan man kan bøye metall på en pen måte, bruke en 3D-printer og lage ting i digitale tegneprogrammer.

Andreåret jobber studentene med lys, og sisteåret av bacheloren gjennomfører de et egenvalgt prosjekt hvor studentene jobber opp mot en samarbeidspartner.

Årets produktdesignstudenter jobber med alt fra å utvikle nye evakueringsmasker for brannofre, som skal brukes av brannvesenet til de tidligere nevnte beltesystemene, som forhåpentligvis skal gjøre det bedre å være psykiatrisk pasient på norske sykehus.  

— I fjor hadde vi ei jente som utvikla klister for ski på rull, slik at man slipper alt klisset når man skal på skitur i påska. Det var veldig artig å se at hun fikk det til, forklarer Gundersen.

— Vi har også gjort det bra eksternt, og vunnet flere priser, forteller Gundersen. 

Den siste produktdesignstudenten som vant en pris var en bachelorstudent som var ferdig i 2013. Han utviklet en vridd stikkontakt som skulle gjøre det lettere for folk å sette i kontakten i mørket. Et kjent problem for mange studenter, som ikke har hatt seg bryet med å skifte lyspære i lampa på hybelen.

— De som går her er framtidas designere, sier Gundersen.  

Lange dager på skolen 

Det er ikke bare psykiatri det jobbes med på produktdesignstudiet. Førsteårsstudentene er midt i en produksjonsoppgave de kaller «vekst». Studentene jobber i grupper, og alle har fått utdelt hver sin haug med kleshengere fra IKEA. Med bruk av bare disse, litt teip og litt tråd, skal de produsere noe som symboliserer «vekst».

Fredrik Våland (21), Elin Våg (37) og Viktoria Brønlund (19) jobber med å lage en fugl av de samme kleshengerne. Det er siste dagen av prosjektet, og de tre jobber iherdig med å få ferdig alle elementene i oppgaven. De skal ikke bare lage en fugl, men også et rede og en fisk som fuglen skal ha i nebbet. 

— Vi fikk ideen fordi vi synes kleshengerne sammen likna på et fuglenebb, sier Elin Våg. Hun kommer fra filmbransjen 

De tror det er mulig å lykkes innenfor produktdesign, men de mener veien dit er både lang og hard. De forteller at det kan bli lange dager på skolen, og at de ofte er der fra 9-19. 

— Vi må jo bare holde på. Ting går galt, og det skal det. Da må vi bare finne en ny løsning, sier Våg. 

— Uansett er dette veldig gøy å holde på med, og det er en stor fordel at så mange er engasjert i faget, avslutter hun.  

(Instituttleder Gunnar H. Gundersen (t.v) inspiserer vekst-prosjektet til blant annet førsteårsstudent Elin Våg.)

Fokus på estetikk og funksjon

Tilbake i kjelleren er gutta i full gang med å forklare og beskrive alle planene sine. Ettersom de er produktdesignstudenter, har guttene fokus på både estetikk og funksjon. Bacheloroppgaven deres handler ikke bare om å tenke ut en ny idé, men også om hvordan ideen skal produseres og brukes i samfunnet. 

— Vi jobber mye med både formen og det tekniske. Nå jobber vi med en modell basert på sånne greier du klikker sammen på en ryggsekk, for å gjøre det enklere både å feste og løsne beltene, sier Aannestad. 

— Vi har hele produksjonen som en del av oppgaven. Om vi ikke tenker på det, får vi slakt av sensorene våre, ler Shahinian. 

For å komme inn på produktdesign må alle studenter levere en opptaksprøve. Det betyr at de flest studentene som går der allerede før de starter har et engasjement for faget sitt. 

— Så klart er det mye jobb å gå på dette studiet, men det er også veldig spennende, sier Shahinian.