Instituttledelsen ved UiO snur: Vil ha alle psykologklinikker internt

En arbeidsgruppe anbefaler intern modell for organisering av klinikken ved Psykologisk institutt (PSI) i Oslo, stikk i strid med tidligere ønsker fra universitetets ledelse og instituttledelsen.

Instituttleder Pål Kraft har ombestemt seg og støtter arbeidsgruppens forslag. På sikt ønsker man også å ta klinikken som i dag er organisert i helsefortak tilbake for å driftes internt ved universitetet.

Styret på Psykologisk institutt skal behandle saken i dag, tirsdag, og i styrenotatet fra instituttleder Kraft heter det blant annet at «driften som nå er i gang etter stengningen sist høst innebærer bruk av en del midlertidige løsninger, og at det svært raskt må sikres mer langsiktige rammer for forsvarlig klinikkdrift. Per i dag eksisterer det ikke reelle alternativer for lokalisering, og i denne situasjonen mener vi at en intern organisering med lokalisering på PSI er et nødvendig grep.»

Faglig autonomi

«Det vesentlige ved vår vurdering er at det er større grad av faglig autonomi og enklere oppfølging av pedagogikk med intern organisering. Det er også nå mulig å integrere klinikken arealmessig på PSI uten at dette går på bekostning av annen undervisnings- eller forskingsaktivitet ved instituttet», heter det blant annet i rapporten fra arbeidsgruppen.

Den ble nedsatt av instituttstyret den 4. desember i fjor, og har bestått av Tor Endestad, Margrethe Seeger Halvorsen, Linda Tveit (studentrepresentant) og sekretær Joakim Dyrnes.

Sterk konflikt i fjor høst

Bråket rundt studentklinikkene ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) toppet seg i oktober i fjor da universitetsledelsen bestemte seg for å stenge klinikkene på dagen. Dette er klinikker der studenter på profesjonsstudiet har praksis, under veiledning av ansatte eller innleide fra Helse Sør-Øst.

Få dager senere vedtok også universitetsledelsen at virksomheten og praksisplassene skal overføres til spesialisthelsetjenesten. Tidligere har ønsket fra instituttledelsen vært å flytte klinikkene til Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Viserektor for forskning og innovasjon, Per Morten Sandset, var universitetsledelsens talsperson i saken i høst. Til Khrono sa han at de ikke ville at universitetet skulle tilby helsetjenester:

— På sikt ønsker vi at universitetet ikke skal tilby tjenester som faller under Helse- og omsorgsdepartementets aktivitet. Det har vært en prosess som instituttet har hatt over en periode, og universitetsledelsen mener at det ikke er riktig at det utøves helsetjenester ved universitetet, for det er ikke vår primæroppgave. Vår primæroppgave er å gi god undervisning til våre studenter, og videreføre det gode studietilbudet vi har, sa han i oktober.

Protestene var sterke, både fra ansatte og studenter.

På styremøtet 24. oktober fikk ikke ledelsen støtte til sitt vedtak om å flytte klinikkene til spesialisthelsetjenesten. I stedet bestemte universitetsstyret å utsette avgjørelsen om flytting til etter en demokratisk prosess, som involverer instituttstyret og fakultetsstyret.

Les også: Kritiserer rapport om psykologi-klinikker

Instituttleder snur

Instituttleder Pål Kraft stiller seg bak arbeidsgruppens konklusjoner og vil fremme saken overfor instituttstyret ved Psykologisk institutt i dag, tirsdag.

— Instituttet har nå fulgt opp universitetsstyrets vedtak om utredning av modeller. Utvalget som har utredet mener at intern og ekstern organisering på mange parametre kommer relativt likt ut. De mener imidlertid at en intern organisering bedre ivaretar faglig autonomi. Dette har de valgt å vektlegge, noe som er i samsvar med universitetsstyrets ønske, sier Kraft og minner om at høstens granskninger av klinikkdriften viste at det er et behov for å styrke kvalitets- og informasjonssystemene rundt klinikkdriften. Dette inkluderer bedre lokaler og en ny organisering av roller og ansvar.

— Det haster å få på plass en løsning for dette. Vi har per i dag ingen andre alternativer enn å etablere en ny klinikk internt. Samtaler med eventuelle eksterne samarbeidspartnere er ikke ført til et punkt der ekstern etablering av klinikkene på kort sikt er noe alternativ, sier han.

Kraft mener at forslaget fra arbeidsgruppen vil legge et grunnlag for en god klinikkdrift ved instituttet.

— At ledelsen ved instituttet mente at det kunne være en god løsning å samarbeide med eksterne, står ikke i motsetning til dette. Vi er tilfreds med hvordan saken nå står og vil arbeide for en god løsning for alle på instituttet, sier han.

Tillitsvalgt: Demper konflikten

— Det at også ledelsen nå støtter opp under en intern organisering av studentklinikkene som arbeidsgruppen etter en nøye overveielse anbefaler, og dermed stiller seg bak det fagmiljøet - som har ansvaret for denne opplæringen og studentene - hele veien har ment er mest hensiktsmessig, er en handling som klart virker dempende på den vanskelige konflikten vi har hatt her på Psykologisk Institutt i 2017, sier tillitsvalgt i Norsk psykologforening ved instituttet, Helene Nissen-Lie.

— En varig løsning av konflikten forutsetter imidlertid at man fortsetter å anerkjenne faglig autonomi og er lydhøre og klarer å inngå i en reell dialog med de ansatte og studentene i det videre arbeidet.

— Oppfatter du forslagene, hvis de blir vedtatt, som et nederlag for instituttledelsen, som har frontet at klinikkene burde flyttes ut fra PSI?

— Jeg oppfatter forslagene som en helt nødvendig snuoperasjon, om det føles som et nederlag for ledelsen er ikke jeg den rette til å svare på, sier hun.

Fornøyd klinikksjef

Også konstituert klinikksjef Margrete Seeger Halvorsen er fornøyd med instituttledelsens forslag til vedtak i instituttstyret tirsdag.

— Det at ledelsen så tydelig støtter arbeidsgruppens konklusjon om intern organisering, og således også det fagmiljøet selv har ønsket, er et viktig bidrag for å løse den konflikten som har vært. Dermed regner jeg med at ledelsen også i framtiden vil støtte klinikkdriften og bidra til en reell dialog med fagmiljøet og studentene i den videre organiseringen og utviklingen av denne virksomheten. Det må til for å bilegge striden, sier Seeger Halvorsen.

Arbeidsgruppen har ifølge rapporten utredet to hovedmodeller for instituttets klinikker: organisert som internklinikk eller eksternt organisert ved helseforetak. Gruppen har sett på hvordan alternativene får konsekvenser for faglig autonomi, pedagogikk og faglig innhold, økonomi og arealer, lover og forskrifter, system og struktur.

Rapporten framhever at det nå er mulig å integrere klinikken arealmessig på PSI, uten at det går på bekostning av annen undervisnings- eller forskningsaktivitet ved instituttet.

Etterlyser mer informasjon

I sakspapirene til instituttets styremøte foreslås det at klinikkene skal organiseres internt som prinsipp. Hvorvidt Klinikk for barne- og familieterapi (BFT) lokalisert på Nic Waals institutt under Lovisenberg Diakonale sykehus skal flyttes inn på UiO skal eventuelt utredes.

Klinikkleder ved BFT, Krister Fjermestad, etterlyser mer informasjon før de kan ta noen avgjørelse.

— Vi kommer til å bruke tid på å drøfte dette spørsmålet. Slik det er nå er det for uavklart hvordan en intern organisering for oss kan se ut, både praktisk og juridisk. Det har vi også meldt tilbake til instituttledelsen, sier Fjermestad.

Han sier de ser fordeler med en eventuell flytting:

— En gevinst ved intern organisering vil jo for eksempel være samlokalisering av fagmiljø og studenter, men det er en del krav til behandling av barn, sier Fjermestad, og utdyper:

— Barn er en annerledes klientgruppe enn voksne, og det er veldig mye som fungerer bra med organiseringen på Nic Waal, det er for eksempel mye infrastruktur som er tilrettelagt for oss. Det er klart at dette har satt i gang en prosess, og den har vist at det finnes uklarheter om ansvarslinjer i en hybridløsning, og avdekket behov for en avklaring. Vi opplever generelt at vi har et godt samarbeid, men dette har gitt en åpning for å diskutere organiseringen.

— Betyr det at dere ikke ville vurdert en flytting dersom ikke saken med organisering av PSI-klinikkene på UiO hadde oppstått?

— Det er klart vi har diskusjoner rundt det å være i spesialisthelsetjenesten, og dette er dilemmaer vi drøfter hele tiden, sier han.

Dekan venter på vedta​ket

Nils-Henrik Mørch von der Fehr, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, har lest rapporten fra arbeidsgruppen, men sier han ikke vil uttale seg om en eventuell organisering.

— Nå har instituttets arbeidsgruppe levert en rapport, og instituttstyret skal fatte et vedtak. Så kommer saken til oss og vi må vurdere hva vi skal mene, sier von der Fehr.

— I oktober sendte dere et brev til klinikkene og ba dem se på mulighetene for samarbeid med Lovisenberg. Har dere gått tilbake på det?

— I høst ba universitetsstyret om å få saken til seg, og vi må forholde oss til vedtaket som ble gjort der. Utover det har jeg ingen kommentar til saken, svarer han.

Fire underklinikker

Den første internklinikken ved Psykologisk institutt ble opprettet i 1975. I dag er det fire underklinikker eller seksjoner: tre voksenklinikker (Klinikk for dynamisk terapi, Klinikk for integrativ psykoterapi og Klinikk for nevropsykologi) og én barneklinikk (Klinikk for barne- og familieterapi). Det har ifølge arbeidsgruppens rapport også kommet et forslag om å opprette en fordypningspraksis i behandling av psykoselidelser.

Det er universitetsstyret som vil få det siste ordet i saken.

Universitetsrektor Svein Stølen kommenterer arbeidsgruppens rapport slik overfor Psykologtidsskriftet:

— Vi forholder oss til styrets vedtak om at fremtidig organisering av undervisningsklinikkene primært er et ansvar for ordinære fag- og styringsorganer. Endelig vedtak av modell vil fattes av universitetsstyret etter en prosess som sikrer involvering av studenter og ansattes medbestemmelse og behandling i styrene ved Psykologisk institutt og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utover det har vi ingen kommentar.

Les også: Flere saker om bråket rundt psykologiklinikkene ved UiO

(Denne artikkelen er et samarbeid mellom Khrono og Tidsskrift for Norsk psykologforening).