Utsetter avgjørelsen om flytting av klinikker
Flere timer på overtid vedtok styret ved Universitetet i Oslo enstemmig at de faglige avgjørelsene om studentenes praksis skulle tas av fagmiljøene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styret ved Universitetet i Oslo behandlet saken om stengning av klinikkene ved Psykologisk institutt tirsdag. I debatten var flere av styremedlemmene opptatt av å formidle at det er viktig å ta hensyn til pasienter, og at studenter og ansatte blir hørt.
— Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk et vedtak som hele styret kunne stille seg bak, og at det formidler alvoret i situasjonen, sier rektor Svein Stølen.
Nestleder i studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Synnøve Kronen Snyen var opptatt av at saken var blitt behandlet av et styre, og ikke av administrativ ledelse.
— Vi er veldig glade for at saken nå har blitt behandlet i en demokratisk organ, og fått en ordentlig behandling. Nå har vi et håp og en forventning om at klinikkene gjenåpnes, sier Snyen (t.v., bildet under).
Det finnes ett hensyn som går foran alle andre, og det er hensynet til pasientene. Utdannelse er viktig, men man har pasienter inne til behandling, og det er mest logisk å gjenoppta behandling av pasienter når man er sikker på at lover overholdes
Anne-Marie Engel
Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk et vedtak som hele styret kunne stille seg bak, og at det formidler alvoret i situasjonen.
Svein Stølen
Vi er veldig glade for at saken nå har blitt behandlet i en demokratisk organ, og fått en ordentlig behandling. Nå har vi et håp og en forventning om at klinikkene
gjenåpnes.
Synnøve Kronen Snyen
Dette betyr at styret gjør det som jusprofessor Hans Petter Graver poengterte i et innlegg i Khrono, at flytting av psykologi-klinikkene må være opp til fagmiljøene å avgjøre.
Les også: Graver: Universitetsstyret misbrukes i klinikksaken
Vedtaket
Etter flere timers debatt og diskusjon av vedtak, ble styret enig om et vedtak i seks punkter.
- Universitetsstyret ser alvorlig på de funn som er avdekket ved driften av klinikken ved psykologisk institutt.
- Universitetsstyret tar den midlertidige stengingen av driften av klinikken ved psykologisk institutt til orientering.
- Universitetsstyret ber universitetsdirektøren i samråd med fakultetsledelsen, instituttstyret, instituttledelsen, klinikkledelsen og relevante myndigheter om å fortsette arbeidet med å avdekke omfanget av brudd på relevant lovverk og håndtere de identifiserte avvik for å gjenoppta studentpraksis og pasientbehandling så snart som mulig.
- Arbeidet for å finne frem til modeller for mulig fremtidig organisering, som sikrer faglig autonomi i utformingen av studentpraksis, videreføres.
- Fremtidig organisering av undervisningsklinikkene er primært et ansvar for ordinære fag- og styringsorganer. Endelig vedtak av modell vil fattes av Universitetsstyret etter en prosess som sikrer involvering av studenter og ansattes medbestemmelse. Dette innebærer behandling i styrene ved Psykologisk institutt og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
- Styret ber internrevisor om å gjennomgå rutiner for internkontroll knyttet til klinikkdrift ved UiO.
Vraket forslaget
Styrevedtaket betyr at vedtaket universitetsdirektøren fattet 12.oktober om flytting av klinikkene ikke lenger står, men at ledelsen skal se på flere modeller, blant dem en løsning hvor klinikkdriften fortsatt foregår i universitetets lokaler.
Ledelsens opprinnelige forslag til vedtak ble dermed vraket.
— Det er jeg veldig avslappet til, jeg er opptatt av at det vedtaket vi fikk til slutt, sier rektor Svein Stølen.
Etter debatten kom ledelsen med et revidert forslag til vedtak, som så ble revidert i to omganger i fellesskap, den andre gangen sett opp mot et annet forslag fra de interne medlemmene i styret.
Ledelsen innledet
I halvtimen før klinikksaken var varslet i universitetsstyret ved Universitetet i Oslo ankom flere studenter møtesalen.
De tillitsvalgt blant studentene har i forkant av styremøtet jobbet for at saken om klinikkene ved Psykologisk institutt skulle bli en vedtakssak, og ikke bare en orienteringssak slik det opprinnelig var lagt opp til.
Les også: Vi forventer en rettferdig demokratisk prosess
Rektor Svein Stølen begynte med å gi ordet til instituttleder Pål Kraft, universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe, viserektor Per Morten Sandset og direktør for Enhet for internrevisjon Jørgen Bock, for å gi styret en innføring i saken og hendelsesforløp.
Kritiserte prosessen
Etter tre kvarter ble det åpnet for debatt, og studentrepresentant Kristine Berg Heggelund var den første til å ta ordet.
— Universitetsstyret er et kontrollorgan, og det håper jeg vi kan være i dag. Dette er en veldig alvorlig sak, både når det gjelder avvikene og stenging, og det blir også vedtaket vi gjør i dag, sa Heggelund, og fortsatte:
— Jeg må uttrykke sterk kritikk av prosessen som har vært i forkant av dette møtet. Det er ikke bare studentene som ikke har blitt hørt, men heller ikke de ansatte i lokaldemokratiet. Det er alvorlig å kun behandle dette og ta alle beslutningene i lukkede rom. Jeg synes det er viktig å påpeke at hvordan det faglige innholdet i studiet skal være, ikke er en avgjørelse styret er kompetent til å ta, og det er synd at vi i dette rommet blir bedt om å ta den. Den avgjørelsen burde tas av de som har kompetanse til det, instituttstyret ved Psykologisk institutt.
Den andre studentrepresentanten til styret, Henrik Paulsen Mandelid, støttet Heggelunds utsagn, og mente i tillegg at i saken og i ledelsens forslag til vedtak var det flere ting som var blandet sammen, både om bakgrunnen for stenging av klinikkene og flyttingen til spesialisthelsetjenesten.
Hensynet til studenter og pasienter
Styremedlem og professor Erling Sandmo fortsatte med å etterspørre flere perspektiver og reaksjoner i sakspapirene fra ledelsen. Han reagerte også på ledelsens forslag til vedtak, hvor det blant annet het at: «En midlertidig stengning av driften av klinikken var helt nødvendig gitt situasjonen, samtidig som tiltak for ivaretakelse av pasienter og studenter ble igangsatt».
— Å vedta at stengingen var nødvendig, det kan det ikke være meningsfylt å foreslå. Så kommer spørsmålet om videre drift. Det som ikke finnes i materialet vi har fått er en bekymring for kvaliteten på undervisningen. I tillegg kommer det store spørsmålet om å flytte klinikkene til Lovisenberg Diakonale sykehus, som vil innebære en dramatisk omlegging. Det har konsekvenser for hvilke pasienter man skal behandle. Hvilket problem løser man ved å flytte driften til spesialisthelsetjenesten? Det erklærte hensynet er til studentene, men hensynet til deres utdanning er usynlig, og så gjenstår spørsmålet om å gjenåpne klinikken, sa Sandmo (bildet under, t.v.).
Flere av styremedlemmene var enige i at det var en viktig og alvorlig sak, og at hensynet til pasienter og studenter måtte være ledende i arbeidet.
— Det finnes ett hensyn som går foran alle andre, og det er hensynet til pasientene. Utdannelse er viktig, men man har pasienter inne til behandling, og det er mest logisk å gjenoppta behandling av pasienter når man er sikker på at lover overholdes, sa eksternt styremedlem Anne-Marie Engel, til nikk rundt bordet.
— Først kortsiktig løsning
Eksternt medlem Elisabeth B. Kvalheim sa seg enig, og tok samtidig til orde for en kortsiktig løsning for klinikkdriften i første omgang.
— Vi må løse den midlertidige situasjonen først, og så er spørsmålet videre hva slags beslutningsgrunnlag vi skal ha. Vi må ha en prosess hvor vi får opp flere alternativer og har et bredere beslutningsgrunnlag, sa Kvalheim.
Neste eksterne medlem som tok ordet var Idar Kreutzer fra Finans Norge:
— Hvis det er berettiget tvil om lovlighet må man naturligvis sette ned foten, og avklare situasjonen. Å behandle pasienter er blant det mest sensitive vi gjør. I finansnæringen, hvis vi hadde funnet denne typen brudd ville vi handlet knallhardt - og det handler bare om penger. Hvis det reises berettiget tvil, må man handle. I forkant ble det startet prosess, men det blir litt komplisert om denne prosessen skal tvangskonkluderes i en ekstraordinær situasjon, sa Kreutzer.
Han mente også at en løsning måtte finnes på den ekstraordinære situasjonen, og så se på en langsiktig løsning.
— I en slik prosess må man involvere og lytte, og så må noen ta ansvar for en beslutning, sa Kreutzer, og la til:
— Jeg er overrasket over at det har blitt såpass høy temperatur over at man satte ned foten.
Vil ikke ta faglige avgjørelser
Viserektor Per Morten Sandset presiserte at en eventuell flytting var en sak som hadde pågått over lengre tid.
— Dette er en lang historie, og prosessen startet i vår. Vi er opptatt av å utrede muligheten, fordi vi tror det er vanskelig å lukke avvikene som har kommet fram. Vi har en god dialog med lederne av klinikkene, og nå må vi finne de nest beste løsninger for å etablere en virksomhetdrift som tilfredsstiller kravene. Derfor bør vi diskutere muligheten for en alternativ plassering av klinikken, sa Sandset, og fortsatte:
— Vi tror det er mulig med en samlokalisering innenfor rammene med systemansvar. UiO har allerede en klinikk ved Lovisenberg. På kort sikt er det viktig å gjenoppta undervisningen, men hvis vi skal ha en annen organisering til høsten 2018 er det helt nødvendig at studenter og ansatte er med i prosessen, sa Sandset.
Videre var styremedlemmene opptatt av at de ikke skulle ta avgjørelser om det faglige innholdet i praksisen til studentene på profesjonsstudiet i psykologi.
— Jeg er glad for at det er enighet om at det grunnleggende innholdet i studentenes praksis skal bestemmes faglig. Fagfolk vet det best, sa Olav Gjelsvik, professor og første vara.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!