Arbeiderpartiet vil ha flere studietilbud på kveld og helg

I dag legger Arbeiderpartiet (Ap) fram sitt forslag til partiprogram for høstens valg til Stortinget.

«I framtidas arbeidsliv vil langt flere trenge å omskolere og videreutdanne seg. For å gjøre det lettere å gjennomføre studier ved siden av ordinært arbeid, vil Arbeiderpartiet at flere læresteder oppretter studietilbud på kveldstid og i helger», heter det i programforslaget.

Mer fleksibel utdanning

Marianne Aasen, stortingsrepresentant og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen for Ap, forteller at de vil gjøre norsk høyere utdanning mer fleksibel:

— Studielån og utdanning må samsvare. Det må være fleksibelt og mulig å velge det som passer for en selv. Nå varierer studiene for mye og det eksisterer terskler som ikke er ment slik, men som eksisterer på grunn av måten utdanningene er organisert, sier hun.

En av disse tersklene er at Lånekassen krever minst 50 prosent studier for å gi støtte.

— Jeg har møtt studenter som vil studere under 50 prosent og ha relevant jobb ved siden av, men som da Lånekassen ikke kan hjelpe, sier Aasen, og legger til at dette ikke minst gjelder voksne og etablerte som vil ta utdanning.

Ulike studier med ulike forventninger

Arbeiderpartiet vil ifølge programforslaget «Øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over 11 måneder».

— Når man er ung er det veldig naturlig å være heltidsstudent, og da bør man kunne være det og leve 100 prosent som student, sier Aasen.

Hun vil imidlertid ikke svare på i hvilken grad det å «øke utdanningsstøtten» innebærer et realt løft:

— Det aktuelle er å utrede en mer differensiert modell, ta bort 50 prosent-regelen, og legge inn at man i større grad må gi uttrykk for hvor intensivt man vil studere, sier hun, og legger til at alle de 260.000 studentene i Norge ikke studerer på fulltid.

— Studiene er ulikt lagt opp og har ulike forventninger til studentene. Noen studier har lite undervisning mens andre er umulig å kombinere med deltidsarbeid. Det kan tenkes at dette bør endres, og at utdanningsinstitusjonene bør legge opp til moduler slik at man kan ta studiene på halvparten eller en tredjedel av studietyngden, sier hun og legger til at dette må utredes og jobbes med på seriøst vis.

Nasjonalt meritteringssystem

Det største opposisjonspartiet ønsker å innføre et nasjonalt meritteringssystem for god undervisning som stimulerer og dyrker fram god utdanningskvalitet. I kvalitetsmeldingen som nylig ble lagt fram ber den sittende regjeringen om at universiteter og høgskoler innfører et meritteringssystem for undervisning, men lar det være opp til de enkelte institusjonene å avgjøre hvordan. Arbeiderpartiet ønsker en lik meritteringsordning som skal gjelde for alle institusjonene.

Når det gjelder finansiering ønsker Arbeiderpartiet at denne i større grad skal være knyttet til oppgavene de ulike virksomhetene reelt sett har, respektere egenarten ved lærestedene og belønne mangfold i sektoren, heter det i programforslaget. 

— Vil Arbeiderpartiet da se på inntektsgrensene for stipend?

— Vi er åpne for å diskutere dette, men det ligger jo ikke detaljer om det i programmet. Vi må se på det med litt nye øyne tilpasset dagens situasjon, svarer Aasen.

Hun regner med at man må snu noen steiner og se på grunnleggende endringer for å få på plass en studiefinansieringsordning som passer flere.

— Flere vil måtte ta høyere utdanning i Norge framover, det er behov for å lære hele livet. Vi må finansiere deretter, sier hun.

Har vært stillstand på bygging

Arbeiderpartiet vil også legge fram en prioriteringsliste for bygg og infrastruktur, og gjøre dette til en del av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

— Problemet har vært at ingen har noen idé om i hvilken rekkefølge ting kommer - hvordan man prioriterer utstyr og bygg. Det er et punkt om dette i langtidsplanen, men det er ikke fulgt opp, sier hun og forteller at det er snakk om en liste i departementet nå, som ingen har sett.

— I hvor stor grad vil Arbeiderpartiet satse på investeringer?

— I større grad enn denne regjeringen i alle fall. Det har vært stillstand, og ingen penger til nye byggeprosjekter, med unntak av Bergen Museum, sier hun.

Nærings-Postdoc

Når det gjelder forskning ønsker Arbeiderpartiet å satse på større bruk av «Nærings-phd» og «Offentlig phd», der dyktige fagfolk i arbeidslivet kan få tilrettelagte karriereløp i samarbeid med akademia. De foreslår også en ordning med Nærings-Postdoc. 

Ifølge programforslaget ønsker de også å etablere et eget forskingsprogram for innovasjon og omstilling i offentlig sektor med spesielt fokus på hvordan man organiserer og finansierer gode kommunale tjenester. Ap vil også at det skal utredes konkrete tiltak for å dempe søknadsbyråkrati og rapportering knyttet til de konkurranseutsatte arenaene i Norges forskningsråd.

De mener videre at de må innføres ordninger som «Stjerneprogrammet» ved NTNU for å hjelpe fram flere forskertalenter. 

Arbeiderpartiet vi opprettholde utviklingsavtalene som den sittende regjeringen nå er i ferd med å innføre for universitetene og høgskolene «for å oppnå mer strategiske utvikling, tettere samarbeid og en mer bevisst faglig arbeidsdeling i høyere utdanning», skriver de i programforslaget. 

6. februar kl. 10:30 - Artikkelen er endret for å reflektere at dette ikke er Arbeiderpartiets endelige program, men sentralstyrets forslag.