Flere lærerstudenter fra lavstatusfamilier

Ny forskning ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) viser at den sosiale statusbakgrunnen til lærerstudentene har dalt fra 1975 og fram til i dag. Lærerstudentene kommer stadig oftere fra familier med lavere utdannings- og inntektsnivå sammenliknet med andre studenter.

Denne utviklingen har skjedd på tross av at yrket har fått høyere lønn, at studiet er forlenget til fire år og at det er satt karaktergrense for opptak til studiene.

Dette viser forskningsarbeidet til stipendiat Mari Lande With (bildet under) ved senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Foredrag på SPS-konferansen

Stipendiat Mari Lande With har ca to år igjen av sitt doktorgradsarbeid på SPS der hun  forsker på rekruttering til lærerutdanningen.

I dag, torsdag 5.desember,  holder hun foredrag på SPS-konferansen 2013 under tittelen «Hvem blir lærere i Norge?».

En viktig faktor for With har vært å se på bakgrunnen til lærerstudentene, målt utifra sosiologiske termer om høy og lav sosial status, der utdanning og inntekt til foreldrene er to viktige parametre.

— I mitt forskningsarbeid har jeg ønsket å se på om statusen til læreryrket og hvem som søker seg til dette yrket har endret seg over tid, eventuelt variert i ulike tidsperioder, forteller With.

Stadig lavere utdanningsbakgrunn

— Ett av mine hovedfunn er at over tid har den sosiale bakgrunnen til lærerstudentene falt, sammenliknet med befolkningen ellers. Det er særlig tydelig når vi ser på utdanningsbakgrunnen til foreldrene, forteller With.

— Tendensen til å velge lærerutdanning har altså sunket for grupper med høy sosial bakgrunn, fortsetter hun.

I sine studier har With sett på alle lærerstudenter som har fullført utdanningen i perioden 1975-2009, og det er gruppen studenter som har blitt allmenlærere eller grunnskolelærere som det heter i dag, hun har undersøkt.

Ingen forskjell selv om lønna er lav eller øker

Hun forteller at i perioden hun har studert har lærerlønna variert sammenlignet med andre yrkesgrupper. På 80-tallet var lærerlønna dalende sammenlignet med andre yrkesgrupper, mens relativ lærerlønn økte i perioden fra midten av 90-tallet til 2000.

— I mitt materiale ser vi at selv når lærerlønna har økt, har det ikke blitt flere med høy inntektsbakgrunn som har søkt seg til læreryrket. Lønnsnivået ser ikke ut til å være det eneste som gjør at lærerutdanningen har tapt status, mener With.

Stadig flere med bakgrunn fra lavere utdanning

With mener at det er fra midten av 90-tallet og fram til i dag, at rekrutteringen fra miljøer med høyere utdanning har gått mest ned. 

With trekker fram at i 1975 tok 12 prosent av alle som fullførte høyere utdanning lærerutdanning. I 2009 er andelen bare 4 prosent.

— Så selv om antallet lærerstudenter har økt har yrkets posisjon og relative størrelse i forhold til andre studier sunket. Læreryrket har gått fra å være mer knyttet til universitetsbakgrunn og miljøer til å nærme seg andre høgskoleprofesjoner i status og rekruttering, sier With.

Hun peker på at dette også kan være en faktor som påvirker rekruttering og statusen til yrket.

Lengre utdanning - bedring?

With har også sett spesielt på situasjonen etter 1994 da lærerutdanningen gikk fra å være treårig til fireårig. Heller ikke dette tiltaket medførte at det ble flere studenter med høyere utdanningsbakgrunn som søkte seg til læreryrket. Hun kan ikke se noen endringer i søkermønstrene etter denne endringen.

— Jeg skal ikke påstå at det ikke hjelper å øke lærerlønna for å øke yrkes status, men mine studier tyder på at dette ikke er nok. Jeg skal heller ikke påstå at det ikke hjelper å øke studielengden til 5-årig som nå er på trappene, men min studie tyder på at dette alene ikke er tilstrekkelig for endre rekrutteringen til lærerutdanningen, sier With.

Hun trekker fram at man kanskje må se på innholdet i yrket og anseelsen i samfunnet mer generelt.

Mer styring

With trekker fram at annen forskningslitteratur viser at yrket de siste ti årene har vært utsatt for mer og mer styring og mange ulike reformer.

— At lærerne i større grad er underlagt styring og at yrket oppfattes som mindre selvstendig i dag enn det tidligere, kan ha påvirket statusen, sier With.

Et annet interessant funn With trekker fram er at hun også ser av andre studier at  inntakskarakteren til lærerstudiene har gått ned.

I 2005 innførte man krav om snittkarakter på 3,5 og minstekarakter i norsk og matematikk på 3.

— Etter dette har naturlig nok snittet på inntakskarakter for lærerstudentene økt, men det har ikke medført at flere elever med høyere karakterer har søkt seg til yrket. Vi ser rett og slett ingen slik effekt, forteller With.

Kan oppfattes som lett studium

— Hva kan gjøres?

— Det ligger ikke innenfor mitt mandat å komme med tiltak. Jeg studerer først fremst endringer i rekrutteringsmønstre, men forsøker å se disse i lys av tiltak som har vært rettet blant annet mot å øke læreryrkets status, for å vurdere i hvilken grad det har lyktes. Jeg la merke til Strømsgodset-trener Ronny Deila som var på Senkveld for et par uker siden, forteller With og fortsetter:

— Deila fortalte at han var utdannet lærer. Grunnen til at valget falt på dette yrket var at moren hans hadde krevd at han skulle ha en utdanning ved siden av det å spille fotball. Og Deila fortalte at han hadde funnet ut at lærerutdanning var det som var lettest å kombinere med en fotballkarriere. Når det er sagt, sa også Deila at han hadde hatt stor glede og nytte av sin lærerutdanning som fotballtrener, men utsagnene hans kan likevel si noe om en manglende status og en oppfatning av at kravene som møter lærerstudentene i deres utdanning er lave, bemerker With.