Forklarer: Førsteamanuensis Cecilie Morland hjelper vernepleiestudenter med disseksjon av dødfødte grisunger. Foto: Ketil Blom
Forklarer: Førsteamanuensis Cecilie Morland hjelper vernepleiestudenter med disseksjon av dødfødte grisunger. Foto: Ketil Blom

Vil kutte i strykprosenten

Etter suksessoppskrift fra Høgskolen i Molde dissekerer vernepleierstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus dødfødte grisunger.

Publisert   Sist oppdatert

Noen studenter lener seg nærmere, mens andre lener seg inn mot veggen når førstelektor Christine Tørris løfter halvfrosne grisunger ut av en søppelsekk og opp på bordene.

— Uææh! 

— Oi, så liten!

I et undervisningsrom i første etasje på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) studiested Kjeller skal studenter på deltidsstudiet i vernepleie lære om kroppens indre organer.

Teoritungt fag

Dette er et veldig teoritungt fag, med mange detaljer. Disseksjon er håndfast, og det gir studentene knagger som vi kan bruke i den videre
undervisningen.

Cecilie Morland
Førsteamanuensis ved vernepleier-utdanningen

Det er fint å få se på et dyr som er så anatomisk likt mennesket, og det er bra at denne undervisningen er så praktisk. Det er også lettere etterhvert, ettersom man ikke tenker på at det er en grisunge som ligger her.

Elise Aarønæs
Vernepleierstudent

Studenter i vernepleie, som de fleste andre helsestudenter, må ta kurs i anatomi, fysiologi og sykdomslære. Studentene vi møter er det første kullet på HiOA som helt i starten av kurset skal få praktisk erfaring med anatomi i form av disseksjon av grisunger.

— Dette er et veldig teoritungt fag, med mange detaljer. Disseksjon er håndfast, og det gir studentene knagger som vi kan bruke i den videre undervisningen, sier Cecilie Morland, førsteamanuensis ved vernepleierutdanningen.

Med dødfødte og nedfryste grisunger donert fra en grisebonde på Kløfta har hun allerede gitt et disseksjonskurs med sine egne vernepleierstudenter ved HiOAs campus i Sandvika, og nå står Kjeller for tur. 

Etter idé fra Molde

— Pass på at det er minst én på hver gruppe som vil skjære, sier Morland, og ser seg rundt i rommet for å sørge for at alle de 45 studentene har på seg forkle og hansker, og at alle får sakser og skalpeller. 

Studentene ser først filmsnutter fra en disseksjon Morland har gjort tidligere (bildet under), før de prøver på sin egen gris. 

Morland har jobbet ved vernepleierutdanningen i ett år, og sier hun blant annet fikk idéen etter inspirasjon fra Høgskolen i Molde. Der gikk strykprosenten for sykepleierstudenter i faget Anatomi, fysiologi og biokjemi fra 50 til 11 prosent etter at studentene blant annet fikk undersøke griseinvoller og sauehjerte.

— Jeg så det de hadde gjort i Molde, og sa til studieleder at det burde vi gjøre her også, forteller Morland.

Da hun jobbet fulltid som hjerneforsker hadde Morland elever fra videregående på besøk på laboratoriet, og merket at de syntes det var interessant å få dissekere grisehjerner.

Nysgjerrige

På gruppa til Elise Aarønæs (25) tar de litt forsiktig borti grisen før de begynner.

— Den er litt frossen fortsatt, men den blir kanskje lettere å skjære i da, sier Aarønæs(bildet under,t.v.).

— Ugh, ikke ta hanskene nære ansiktet etterpå, sier Anne-Kristin Hoddevik (31, t.h.) etter å ha luktet på de blå plasthanskene.

Men det tar ikke lang tid før grisungen ligger på ryggen, og med en skarp saks klipper de opp buken og brystkassen.

— Det går veldig bra, det var et par ting her som jeg ikke visste fra før, for eksempel at lungene sitter så høyt oppe, sier Aarønæs.

Hun virker veldig fornøyd med undervisningen:

— Det er fint å få se på et dyr som er så anatomisk likt mennesket, og det er bra at denne undervisningen er så praktisk. Det er også lettere etterhvert, ettersom man ikke tenker på at det er en grisunge som ligger her. Man blir bare interessert i anatomien, forklarer hun.

Et av flere tiltak

En time ut i disseksjonen har studentene funnet hjerte, lever, tarmer, galleblære og nyrene.

Førstelektor Christine Tørris (bildet under), har ansvaret for vernepleierutdanningen på Kjeller, og er med på opplegget for første gang. 

— Det er gøy å se at studentene er så aktive, sier hun entusiastisk.

— Vi har i løpet av de siste årene innført en rekke tiltak for å få ned strykprosenten, men vi håper jo at dette vil hjelpe studentene til å få enda større læringsutbytte, fortsetter Tørris.

Vernepleierne her har de siste to årene nemlig ikke like høy strykprosent i faget Helsefaglige emner 1 (som inkluderer anatomi, fysiologi og sykdomslære) som det sykepleierne i Molde hadde i anatomifaget. Strykprosenten i 2015 var 14,8, mens det i fjor var nede i 6,7, ifølge tall fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning(DBH).

Ingen besvimte

Etter halvannen times disseksjon har de fleste grisungene tint opp, og en tam lukt av blod og kjøtt henger i rommet.

Fra å dytte litt skeptisk i grisen har flere og flere av studentene lent seg frem for å se - og kjenne - bedre, mens noen få enda trives best på avstand. 

Ved den ene kortveggen har Ann Mari Iversen (42, bildet over) tatt på seg ansvaret for å skjære ut nyrene, mens Salwa Alkaiysi (24) tar bilder, og Tiffany Kojan (27) ser til at grisungen ligger støtt.

— Vi hadde nok ikke lært like mye ved bare å se film om dette, mener Iversen, mens hun gjør sitt beste for å skjære løs en nyre.

Førsteamanuensis Morland virker fornøyd:

— Jeg synes det har gått bra, det er bare én som har gått ut og ingen som har svimt av, sier hun, litt spøkefullt.