Både journalistikkprofessor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo (bildet) og journalistikkprofessor Elisabeth Eide ved HiOA er kritiske til innleide pr-konsulenter i akademia. Foto: NTB scanpix

Professorer refser pr-avtaler i akademia

– Fra en universitetspolitisk synsvinkel er kjøp av pr-tjenester fra kommunikasjonsbyråer misbruk av offentlige midler, sier journalistikkprofessor Sigurd Allern.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kort tid etter at det ble kjent at Universitetet i Oslo (UiO) har signert en rammeavtale med pr-byrået Gambit Hill+Knowlton, skriver avisa Khrono at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har inngått en tilsvarende avtale.

Avtalen med det ikke navngitte pr- og kommunikasjonsbyrået, er på inntil seks millioner kroner fordelt på fire år. Noe av det første den skal brukes til, er medietrening av høgskolens ledelse og fakulteter.

– Har med demokrati å gjøre

Opplysningen får professor Elisabeth Eide (bildet over) ved høgskolens Institutt for journalistikk og mediefag til å reagere.

Jeg ble kritisk. Det er noe med det å kunne se potensialet innad på høgskolen først.

Elisabeth Eide

— Et tankeeksperiment: HiOA-lederne kontaktet før ekstern utlysning Institutt for journalistikk og mediefag, kanskje spesielt mediefag-delen og spurte dem til råds, ba dem om å evaluere HiOAs kommunikasjonsprofil, bidra med gode og mindre gode eksempler på kommunikasjon og personer som behersker dette mer eller mindre godt. Om ikke gratis, så uendelig mye rimeligere!, skriver hun i Khronos kommentarfelt, der også flere andre HiOA-ansatte viser sin skepsis til avtalen.

— Ble du fornærmet på vegne av fagfolkene?

— Jeg ble kritisk. Det er noe med det å kunne se potensialet innad på høgskolen først. Og det har igjen med høgskoledemokrati å gjøre, sier Eide til Uniforum, og påpeker at i HiOAs nye strategidokument «Strategi  2020», er ordet demokrati ikke nevnt, sier hun til Uniforum.

— Det er noe med tidsånden

I tillegg er det et spørsmål om økonomi, understreker professoren.

– Vi har nok av andre praktiske behov som står i kø for å løses, poengterer hun.

— Skyldes det en mangel på selvtillit når høgskolen leier inn hjelp fra pr-byråer?

— Det måtte i så fall vært blant enkelte i toppen. Her på vårt institutt mangler vi ikke det. Uansett tror jeg ikke det er så enkelt. Det er snarere noe med tidsånden som tilsier at ekspertise på slike felt skal hyres inn.

— Det store bildet her, er at medierådgiverstanden øker både institusjonelt og i antall. Samtidig er journalistikken under press, blant annet fra kommersialisering og krav om at journalister skal beherske publisering på alle plattformer. I disse dager vet vi dessuten lite om hva som vil skje med pressestøtten, fortsetter Eide.

«Imagebygging»

Professor Sigurd Allern ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO legger lite imellom når har kommenterer UiOs bruk av pr-konsulenter.

— Fra en universitetspolitisk synsvinkel er kjøp av pr-tjenester fra kommunikasjonsbyråer misbruk av offentlige midler, slår han fast.

Allern mener bakgrunnen for at dette nå skjer både ved UiO og HiOA, skyldes gjennomslaget for en tankegang og en praksis der skattefinansierte institusjoner konkurrerer med hverandre som om de var private markedsaktører.

— Studentene vurderes som «kunder» det gjelder å tiltrekke seg, og politikernes gunst skal sikres gjennom «imagebygging» og strategisk mediehåndtering, beskriver professoren.

— Vi har sett noe av det samme i framveksten av et nytt marked for lobbytjenester der kommuner og fylkeskommuner kjemper om Stortingets og regjeringens gunst i bevilgningssaker. For den private konsulentbransjen er selvsagt dette gledelig nytt, de får et nytt sugerør i statskassen.

Effektiv ressursbruk

UiO-rektor Ole Petter Ottersen synes ikke Allerns beskrivelse er treffende når det kommer til UiOs nylig inngåtte avtale med Gambit Hill+Knowlton.

— Nei, dette treffer oss ikke. Det er snakk om en helt normal rammeavtale som skal brukes ved arbeidstopper og når vi trenger spisskompetanse. Og det er en parallell til de rammeavtalene vi har på andre områder, forklarer han.

— Er det ditt inntrykk at du har de vitenskapelige ansattes støtte til å bruke inntil èn million kroner årlig på tjenester fra et pr-byrå?

— Ja, det er mitt inntrykk. Det er dessuten viktig å merke seg at rammeavtalen er for inntil en million, og vi kommer selvfølgelig kun til å bruke tjenester i den grad det er behov, understreker Ottersen.

Han tror fakultetene kommer til å bli de største brukerne av avtalen.

— Vi ønsker å bruke våre ressurser så effektivt som mulig og så transparent som mulig. Rammeavtaler er viktige i så måte, poengterer rektoren.

— Bedre jobb til halve prisen

Avtalen som UiO har inngått med Gambit, inkluderer mediehåndtering, markedsføring, studiekampanjer, taleskriving og omdømmebygging. Ifølge Kommunikasjonsavdelingen ble ingen vitenskapelige miljøer konsultert i forbindelse med utlysningen. Det kunne de godt blitt, slik Allern beskriver det.

— Universitet og høgskoler har en betydelig forskningsbasert kompetanse om både kommunikasjon og journalistikk, som er langt bedre fundert enn det pr-bransjen kan tilby, slår professoren fast.

Nettopp dette er en annen grunn til at UiOs bruk av pr-byrå er misbruk av offentlige midler, argumenterer han:

– Hvis behovet er mer praktisk hjelp til taleskriving, studiekampanjer og lignende, finnes det mange dyktig fagfolk med retorisk og journalistisk kompetanse som kan gjøre en bedre jobb til halvparten av den prisen de store pr-firmaene opererer med.

Forskerne har nok å gjøre

Rektor Ottersen ser annerledes på saken.

– Har UiO noen vitenskapelige miljøer det ville vært naturlig å spørre om råd eller bistand til oppgavene Gambit skal løse, framfor å kjøpe hele eller deler av denne hjelpen fra et eksternt pr-byrå?

– Vi har et tett samspill med de vitenskapelige miljøene på UiO, og de kommer med innspill i mange sammenhenger. Det er imidlertid viktig å anerkjenne at de oppgavene vi her snakker om, ofte er av administrativ karakter. De vitenskapelige ansatte har andre oppgaver, og de har allerede en stor arbeidsbyrde, noe som gjør det vanskelig å pålegge dem ekstra oppgaver, forklarer han.

Gift med pr-topp

På HiOA er det ikke kun den nye rammeavtalen som sikrer pr-faglig ekspertise, ifølge Khrono. Den relativt nytilsatte kommunikasjonssjefen Tore Hansen i Seksjon for samfunnskontakt og forskningsformidling var i flere år leder av pr- og kommunikasjonsbyrået Agendum. Byrået hadde en avtale med HiOA inntil de gikk konkurs i fjor. Hansen har også jobbet i Burson-Marsteller og Geelmuyden.Kiese. Bakgrunn fra Geelmuyden.Kiese har også høgskolens kommunikasjonsdirektør Anne Christel Johnsgaard.

Uniforum kjenner ikke til at noen i UiOs kommunikasjonsavdeling har bakgrunn fra PR-byrå. Seniorrådgiver Cecilie Grønntun, som jobber med strategisk kommunikasjonsrådgivning for universitetsledelsen, er derimot gift med grunnlegger av Gambit og administrerende direktør for Hill + Knowlton Strategies i Europa, Lars Erik Grønntun.
 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS