Lasse Johan er ferdigutdannet sykepleier og har fått jobb etter studiet. Jobber på Hematalogisk Avdeling på Rikshospitalet. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Lasse Johan er ferdigutdannet sykepleier og har fått jobb etter studiet. Jobber på Hematalogisk Avdeling på Rikshospitalet. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Pølsemaker ble sykepleier

I 2010 tok Lasse Johan Thue (26) svennebrev som pølsemaker. Så ville han gjøre noe som ga ham noe mer.

Publisert   Sist oppdatert

— Det finnes ikke noe pensum i verden som kan forberede deg på hvordan det er å holde noen i hånda i det de dør, sier Lasse Johan Thue.

Han gikk ut fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) med en bachelor i sykepleie i fjor. Deretter begynte han på avdeling for blodsykdommer (hematologisk) på Akershus Universitetssykehus (Ahus).

— Jeg fikk en pangstartmen man knytter fort sterke bånd til andre ansatte, forteller Thue om å begynne og jobbe på en avdeling med blant annet leukemi-pasienter.

I august i år begynte han ved hematologisk avdeling på Rikshospitalet.

Søkte nye faglige utfordringer

Jeg kjenner ingen som ikke fikk tilbud om jobb etter praksisperioden.

Lasse Johan Thue
Sykepleier

— Det er gøy å være der det skjer. Jeg byttet til Rikshospitalet for å få større faglige utfordringer, for det er her den faglige ekspertisen ofte befinner seg. Jeg mener ikke å si noe negativt om Ahus, men på Rikshospitalet er det større bemanning og mer midler. Man blir ikke så sliten og kan passe bedre på seg selv, forklarer Thue.

Men, det har ikke alltid vært sykepleieryrket som har interessert ham. På videregående gikk han servicefag, valgte å gå kjøttfag, og ta et svennebrev som pølsemaker.

— Jeg tok svennebrevet i 2010, men jeg syntes det var veldig kjedelig. Jeg ville ha et yrke som ga meg noe, men som også kunne være konstruktivt for andre, forklarer Thue. 

26-åringen trekker fram ansvaret som noe av det beste ved sykepleieyrket. 

— Det at jeg kan gi råd og trøst til en pasient som kunne vært min far eller bestefar, og at han stoler på det jeg sier fordi jeg går i hvitt og har den utdanningen jeg har, det er det beste med å være sykepleier, synes han.

Ikke bare en «Engel i hvitt»

Ansvaret og den faglige tyngden en sykepleier har, er noe av det Thue vil at folk skal vite om yrkesgruppen han tilhører. 

— Det jeg synes er viktig at folk vet, blir litt en motvekt til at vi har blitt portrettert som «engler i hvitt». Det er klart vi er der for å trøste og ta hånd om pasienter, men vi er først og fremst fagfolk. Vi kan mye, legger Lasse Johan Thue vekt på.

— De som har hatt mye kontakt med helsevesenet vet dette, men utad blir yrket portrettert som veldig mykt, sier han.

Selv har han hatt det han beskriver som sterke møter med pasienter. Noen har giftet seg på avdelingen, andre hadde ikke de nærmeste rundt seg da det gikk mot slutten.

— Utdanningen gjorde meg godt teoretisk forberedt til yrket, men når du holder en pasient i hånda idet vedkommende dør, da tenker du ikke på fagbøker. Det er det ingenting som kan forberede deg på, og det har formet meg veldig, forteller han. 

Tilbake til skolen

I Thues kull på sykepleieutdanningen, har han ikke inntrykk av at noen har slitt med å få seg jobb. 

— Jeg kjenner ingen som ikke fikk tilbud om jobb etter praksisperioden. Jeg kjenner heller ingen som jobber ufrivillig deltid, det er heller motsatt: At noen som jobber fullt heller ville ha jobbet litt mindre, sier Thue om sine tidligere medstudenter.

Flere av dem jobber han sammen med på Rikshospitalet.

Da Thue begynte på Ahus, var det en tilfeldighet at det var akkurat hematologisk avdeling han havnet på. Han syntes faget var spennende, så nå planlegger han videreutdanning.

Etter en bachelor kreves det to år i arbeid, før man kan ta en mastergrad, og Thue har ett år igjen før han kan gå tilbake til skolebenken. Siden 26-åringen har kjøpt leilighet i Oslo, er det ikke usannsynlig at han kommer tilbake til HiOA neste høst.

— Jeg tenker på å gå anestesisykepleier. Jeg kunne tenkt meg å jobbe i et hjertestansteam eller på et traumemottak. Kanskje fordi jeg liker action, smiler han forsiktig.