Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd

Publisert - Sist oppdatert
Torbjørn Røe Isaksen og Jan Arild Snoen, begge kritiske til Forskningsrådets terningkast. Arkivbilde. Foto: Mathismoen Ole

Torbjørn Røe Isaksen og Jan Arild Snoen, begge kritiske til Forskningsrådets terningkast. Arkivbilde. Foto: Mathismoen Ole

Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5.

Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit.

— Skal man komme på og få fram budskapet er man nødt til å spisse det litt, forklarte Røttingen fredag, og forklarte at bakgrunnen var å synliggjøre at alle ministre er forskningsministre innen sine felt.

At leder for Forskningsrådet gir regjeringen terningkast 5 må sies å være en politisk vurdering nå like før et valg.

Jan Arild Snoen
Kommnetator og journalist, Minerva

Det var ikke intensjonen at det skulle ut så nært valget. Vi ville påvirke valgkampen, ikke valget.

John-Arne Røttinger
Direktør, Forskningsrådet

Til Dagsavisen var ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fornøyd:

— Det å kaste terning for hver enkelt statsråd gir ikke noe godt bilde av regjeringens forskningsinnsats, sa han fredag.

Tett opp mot valget

— Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier Snoen til Khrono, og fortsetter:

— At leder for Forskningsrådet gir regjeringen terningkast 5 må sies å være en politisk vurdering nå like før et valg. Det er ikke noe den type organer skal gjøre, de skal forholde seg nøytrale, sier han.

Ett av våre mandater

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, kaller terningkast-saken for «en forskningspolitisk vurdering av i hvilken grad departementene følger opp sine sektoransvar».

— Jeg ser det som en del av vårt oppdrag også å være en uavhengig forskningspolitisk rådgiver for departementene og regjeringen. Det er ett av våre mandater, sier han, og legger til:

— Det er ikke vår rolle å gå inn i partipolitiske vurderinger. Jeg ser heller ikke at vår analyse gjør det, vi har sett på departementenes totale prestasjoner.

Å gi råd forutsetter å ta stilling

— Snoen mener videre at Forskningsrådet skal forholde seg nøytrale?

— Det er avhengig av hvordan man tolker det. Ja, vi skal være partipolitisk uavhengige, men ikke nøytrale i forsknings- og innovasjonspolitikken. Vi skal komme med klare vurderinger og råd, det er vår oppgave, sier han.

Røttingen registrerer også at Forskningsrådet flere steder er omtalt som et forvaltningsorgan eller et direktorat, og hevder at det ikke stemmer.

— Vi er satt opp som en uavhengig organisasjon med særskilte fullmakter, med et styre og med eget mandat for å kunne gi uavhengige råd. Det å gi råd forutsetter å ta stilling, og vil aldri kunne være nøytralt.

Samtidig står det i «Forskrift om vedtekter for Norges forskningsråd» på Lovdata.no, paragraf 8 at «Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, forvaltningsmessig underlagt Kunnskapsdepartementet.»

Røttingen mener derimot at de ikke er et forvaltningsorgan slik de fleste oppfatter det:

— Vi er ikke et ordinært forvaltningsorgan. Vi er et såkalt forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og med eget styre. 
Dette er tilsvarende organisasjonsform som en rekke forskningsinstitutt og forskjellig fra ordinære forvaltningsorgan som direktoratene, sier Røttingen, og fortsetter:

— Min forståelse var at Snoen viste til oss som et ordinært forvaltningsorgan. Det er slik de fleste tolker begrepet.

Kritisert i sosiale medier

Flere har reagert på Røttingens terningkasting i sosiale medier, blant andre UiO-professor Einar Lie, som skriver:

«Et forvaltningsorgan som setter karakterer på regjeringen og departementene midt i en valgkamp? Hva blir det neste, at politiet og forsvaret slår terning om sin favorittstatsråd neste gang det er valg? Her synes jeg rolleforståelsen, for å bruke et kjært ord fra offentlig sektor, er usedvanlig dårlig.»

Ville påvirke valgkampen, ikke valget

— Er det tilfeldig at dette kom ut rett før valget?

— Vi ønsket å få det ut tidligere. Planen var å gå ut med det i forbindelse med Arendalsuka, hvor politikk blir diskutert. Vi ville få forskning og innovasjon inn i valgkampen, svarer Røttingen.

Han forteller at forsinkelsene er årsaken til at det virket som om utspillet skulle påvirke valget:

— Det var slik at én avis ville ha saken, og satt på den lenge før de omsider sa nei. Deretter fikk vi en ny avis på det. Det var ikke intensjonen at det skulle ut så nært valget. Vi ville påvirke valgkampen, ikke valget, sier han, og legger til:

— Vi har tydeligvis lykkes med å få oppmerksomhet om Forskningsrådets rolle, og det å være en uavhengig aktør som skal gi råd og vurderinger. Men vi lykkes ikke med å komme tidlig nok på, få politisk debatt og diskusjoner rundt sektordepartementenes ansvar for forskning og innovasjon. Så tett opp mot valget som vi endte opp, er det vanskelig å påvirke diskusjonene.

Det mest tabloide virkemiddel

Jan Arild Snoen tror imidlertid ikke saken har påvirket valget.

— Nei, jeg tror ikke det. Men hva om de hadde gitt terningkast 2, spør han, og legger til at et forvaltningsorgan oppnevnt av regjeringen, og som også driver med lobbyarbeid for mer penger, ikke skal oppføre seg på denne måten.

— De kan ha meninger om viktigheten av forskning, men ikke gi terningkast. Det er unyansert, også fordi det ikke er opplagt hva som er kriteriene for hva som ligger bak. Dette er veldig tabloid av Forskningsrådet, av alle, sier han, og påpeker motsetningen mellom et forskningsorgan og «det mest tabloide virkemiddelet man har».

Saken er oppdatert for å reflektere at Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre, i motsetning til ordinære forvaltningsorganer.

Fakta

Terningkastene for forskningsinnsats

Vurderingen gjelder hele fireårsperioden. Relevante ledere og fagfolk i Forskningsrådet har bidratt til vurderingene. Forskningsrådet har blant annet sett på:

  • Hvor mye de enkelte statsrådene bruker på forskning av sitt totalbudsjett
  • Hvor stor vekst det har vært til forskning gjennom perioden
  • Hvor mye de investerer gjennom Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena
  • Hvordan de bruker forskning i sin politikkutforming.

Dette er terningverdiene:

  • 6: Olje- og energiminister Terje Søviknes.
  • 5: Statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister Monica Mæland.
  • 4: Helse- og omsorgsminister Bent Høie, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie, fiskeriminister Per Sandberg, landbruksminister Jon Georg Dale, klima- og miljøminister Vidar Helgesen.
  • 3: Finansminister Siv Jensen, utenriksminister Børge Brende, kommunalminister Jan Tore Sanner, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, samferdselsminister Ketil Solvik Olsen, kulturminister Linda Hofstad Helleland.
  • 1: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug blir sett på som en del av Justisdepartementet).

Kilde: Forskningsrådet

Etikk. Universitetet i Agder har jobbet med å få rutiner og kultur mot forskningsjuks på plass, etter skarp kritikk fra nasjonalt granskningsutvalg tidligere i år.