Bare 1,5 prosent av studentene på bachelorstudiet i journalistikk ved HiOA strøk i fjor. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA
Bare 1,5 prosent av studentene på bachelorstudiet i journalistikk ved HiOA strøk i fjor. Foto: Benjamin A. Ward/HiOA

Nesten ingen journalister stryker til eksamen

Journaliststudentene har den laveste strykprosenten. Instituttleder Anne Fogt synes ikke at studentene slippes for lett gjennom.

Publisert Oppdatert

Det skal mye til for å stryke hvis du studerer journalistikk ved HiOA. Ved landets største journalistutdanning er det nesten ingen som stryker. I fjor var tallet 1,5 prosent, og året før bare 0,9 prosent, ifølge Database for høgre utdanning.

Leder ved Institutt for journalistikk og mediefag, Anne Fogt, mener at den viktigste årsaken er de høye poengkravene, som gjør at instituttet får veldig flinke studenter. Ifjor måtte søkere med førstegangsvitnemål ha 52 poeng for å komme inn, ifølge Samordna opptak.

God oppfølging

– I tillegg til at vi har gode studenter, har vi også god oppfølging og veiledning av studentene underveis. Studiet er praktisk tilrettelagt med god kontakt med veileder og faglærere hele veien. Disse faktorene er viktige for at strykprosenten er så lav, sier hun.

Fogt legger til at studiet skiller seg fra for eksempel realfag ved at det ikke er et så tydelig skille mellom riktig og galt. Dessuten mener hun at eksamensformen kan ha en del å si, fordi journaliststudentene har mye hjemmeeksamener og oppgaver.

Vi kan jo ikke stryke bare for å stryke, når studentene er så flinke.

Anne Fogt

De få som likevel stryker på journaliststudiet, må ifølge Fogt ha bommet fullstendig på oppgaven.

– Men det skjer veldig sjelden, sier hun.

For lave krav?

Ikke alle er enige i at en lav strykprosent er et kvalitetstegn, tvertimot sier førsteamanuensis Ulf Uttersrud ved Institutt for informasjonsteknologi ved HiOA at høyere strykprosent kan være et tegn på kvalitet.

– Strykprosenten kan også fortelle verden utenfor at vi stiller høye krav til våre studenter, og vi står for disse kravene når det kommer til eksamen og sensur av denne, sier Uttersrud.

Anne Fogt sier at den lave strykprosenten ved Institutt for journalistikk slett ikke skyldes at det stilles for lave krav.

– Det tror jeg absolutt ikke. Vi har dyktige lærekrefter som setter høye faglige krav, sier hun.

Men tyder ikke den lave strykprosenten på at dere slipper studentene for lett gjennom?

– Nei, vi kan jo ikke stryke bare for å stryke, når studentene er så flinke, sier hun.

Flere stryk i Bodø

Ved Universitetet i Nordland i Bodø er det derimot en større andel som stryker i journalistikk. Der var det 6,9 prosent stryk på bachelorstudiet i ifjor. Det også mye lettere å komme inn i Bodø enn i Oslo, og poengkravet ifjor var bare 39,6 sammenlignet med 52 i Oslo for søkere med førstegangsvitnemål.

Universitetet i Stavanger hadde 3,3 prosent stryk på samme studium, selv om poengravet var på 47,3 for nye studenter med førstegangsvitnemål.

Den laveste strykprosenten av disse fire journalistutdanningene hadde Høgskulen i Volda. Der var det bare 0,6 prosent  som strøk på bachelorstudiet i journalistikk ifjor, mens poengkravet til nye studenter var 48,5.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS