Studentorganisasjon vant årets jentepris

Det er sjette år på rad at Plan Norge deler ut Jenteprisen på FNs internasjonale jentedag den 11. oktober. I år samarbeider de for første gang med magasinet Costume.

Prisen går til personer eller organisasjoner i Norge som har gjort en særskilt innsats for å bedre situasjonen for jenter som blir diskriminert, fordi de er jenter.

44 personer og organisasjoner var nominert til Jenteprisen i år. Vinneren, Juridisk rådgiving for kvinner, JURK, har gitt rettshjelp til kvinner siden oppstarten i 1974. Det er 21 studenter som tar pause fra studiene for å jobbe i JURK, i tillegg til to jurister.

— Ekstraordinær innsats

«Vinneren gir ikke bare bistand til kvinner i konkrete spørsmål og saker, men driver også utstrakt informasjonsvirksomhet om jenters rettigheter. Vinneren jobber spesielt med voldtekt som samfunnsproblem og legger ned stor innsats for å bedre situasjonen til kvinner med minoritetsbakgrunn,» heter det i juryens begrunnelse.

Ifølge juryen har JURK gjort en ekstraordinær innsats for jenters rettigheter i mange år.

— Årets vinner hjelper de som har minst. Vinneren har bistått 50.000 kvinner som har stått på bar bakke, kvinner som ikke hadde fått hjelp på annet vis. Vinneren har nådd ut til enormt mange og gjort en fenomenal jobb for enkeltmennesker gjennom mange år, sier juryleder Knut Storberget i en pressemelding.

Håper på mer oppmerksomhet

Daglig leder for JURK, Sara Eline Grønvold, er glad for den anerkjennelsen prisen er.

— Denne prisen er først og fremst en utrolig viktig anerkjennelse av den viktige jobben saksbehandlerne vår gjør. Vi har jusstudenter som jobber fulltid for 6.500 kroner i måneden og dette er en stor klapp på skulderen til dem, sier hun til Khrono.

Hun håper prisen kan bidra med den oppmerksomheten de trenger for å få støtte til arbeidet.

— Vi har hatt en enormt stor økning i antall saker de siste to årene, og vi har ansatt én ny saksbehandler, men trenger stadig flere, sier Grønvold, og fortsetter:

— Nå får vi se om vi får noe mer støtte over statsbudsjettet i morgen. Vi er også inne i en søknadsprosess med Oslo kommune. Denne prisen kan bidra til at flere blir kjent med den jobben vi gjør.

Hyller idealismen

— Jeg syns absolutt denne prisen er fortjent. Folk velger å sette studier med enormt karakterpress og arbeidspress på vent for å jobbe hos oss og hjelpe kvinner som ikke har vært like heldige. Det er utrolig morsomt for meg å jobbe med en gjeng som i så stor grad drives av idealisme fremfor suksess i de store advokatfirmaene, forteller hun.

— Men det ser vel bra ut på CVen dette også?

— Det gjør nok det, men jeg opplever ikke at det er en drivkraft for de som jobber her.

JURK hjelper både kvinner som kommer til dem, men driver også oppsøkende for å hjelpe de som kanskje ikke vet at de kan trenge den.

— Modellen vår gjør at vi når ut til mange grupper som ikke ville benyttet seg av rettshjelp. Vi drar på voksenopplæringssentre og møter folk som vi tror kan ha rettshjelpsbehov og som selv ikke var klar over det.

— Vi ser at behovet for rettshjelp er veldig stort, og det gjelder for flere grupper enn de vi bistår. Det er mange som faller mellom to stoler her, for grensen for å få fri rettshjelp er en årslønn på 246.000 kroner, og det er utrolig lite. Det er mange som tjener litt over det og som ikke har råd til advokat. 

Trekker fram prosjekt mot voldtekt

Grønvold håper særlig prisen kan gi oppmerksomhet til JURKs prosjekt mot voldtekt, som de har hatt problemer med å få skoler til å takke ja til.

— Siden høsten 2015 har vi holdt foredrag ved de skolene som har takket ja til tilbudet, og det inneholder både rettslige rammer for hva som er lov og ikke lov, i tillegg til moral og etikk. Vi mener at mange, også jurister, ofte har et ensidig fokus på straff, sier hun og legger til:

— Det blir fort veldig passivt, man burde kunne komme inn tidligere for å forsøke å unngå at det i det hele tatt skjer. Under slike foredrag snakker man både til potensielle voldtekstutøvere, fornærmede og venner av begge gruppene.