Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier han er bekymret for Pisa-tallene, selv om de viser stabilitet over lang tid. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier han er bekymret for Pisa-tallene, selv om de viser stabilitet over lang tid. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Pisa-undersøkelsen: Sanner vil ha mer forskning på lesing og teknologi

Pisa. Norske elever er like flinke som 20 år siden. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner er likevel bekymret og vil ha mer forskning på teknologi og lesing, samt leseforståelse.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert.)

Den nye Pisa-undersøkelsen viser at norske elever over tid har stabile resultater, men sammenlignet med 2015 presterer elevene svakere i lesing og naturfag.

Se også: Den norske Pisa 2018-kortrapporten

I år ser man for første gang at jenter presterer bedre enn gutter på alle tre områdene som blir beskrevet: Lesing, naturfag og matematikk.

Fakta

Dette er Pisa

Pisa - Programme for International Student Assessment - er en internasjonal undersøkelse som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

15-åringene svarer også på spørsmål om blant annet holdninger og oppfatninger om undervisningen og læringsmiljøet ved skolen.

Pisa gjennomføres hvert tredje år og resultatene sammenliknes på tvers av land og over tid.

I 2018 deltok cirka 600.000 15-åringer i 79 land. I Norge deltok omtrent 5800 15-åringer fra 250 skoler.

De tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag er med ved hver gjennomføring, men bytter på å være hovedområde.

Når et fag er hovedområde, er det flere faglige oppgaver og flere spørsmål knyttet til dette. Lesing er hovedområde i PISA 2018 og var det også i 2000 og 2009.

OECD har det internasjonale ansvaret for PISA. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har oppdraget med den praktiske gjennomføringen av PISA-studien for Norge.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Åpenhet om resultater i skolen er viktig. Jeg skulle gjerne sett at Pisa-resultatene var mer positive, og er særlig bekymret for elevene som presterer på de laveste nivåene. Regjeringen har satt i gang flere tiltak for tidlig innsats, og for å løfte alle elever, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Jeg vil nå ta initiativ til at det skal forskes mer på teknologi og leseopplæring, og at Kunnskapsdepartementet henter inn mer kunnskap for å se hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen
Jan Tore Sanner
Kunnskapsminsiter

Pisa-forsker: Stabilt over tid

Fredrik Jensen er prosjektansvarlig for det norske arbeidet med Pisa-undersøkelsene. Da resultatene ble presentert tirsdag 3. desember trakk han fram at selv om resultatene for Pisa 2018 viser tilbakegang i områdene naturfag og lesing så har norske elever prestert stabilt bra i hele perioden Norge har vært med, siden 2001.

I toppen ser man omtrent like mange som presterer på høyeste nivå blant både gutter og jenter, men det er blant de som presterer dårligst at gutteandelen er noe høyere enn jenteandelen.

Jensen trakk også fram at Norge ligger over snittet i OECD. Dette har gått noe ned, som man peker på skyldes at flere land med noe lavere resultater nå har kommet til.

Jensen poengterte også at hvis man ser på de nordiske landene har ingen av de nordiske landene framgang over tid, man ser stabile resultater eller noe tilbakegang hos våre naboland, på lik linje med den norske utviklingen.

Lesevaner i endring

I Pisa 2018 har elevene også svart på spørsmål om lesevaner. Over halvparten av elevene (51 prosent) sier at de ikke leser på fritiden. Til sammenligning var det 40 prosent som svarte dette i 2009. Samtidig øker tiden elevene bruker på å lese på skjerm. Endringene i norske elevers lesevaner er i tråd med utviklingen i andre land, men det er flere norske elever enn snittet i OECD som svarer at de bare leser når de må.

— Vi må få mer kunnskap om hva økt digitalisering gjør med elevenes leseferdigheter og utholdenhet, sier Sanner.

Fakta

Pisa-resultatene

Lesing: resultatet er på samme nivå som i 2009 og 2000, som er de to forrige gangene lesing var hovedområde. Sammenliknet med PISA 2015 er det en tilbakegang i lesing for norske elever.

Matematikk: resultatet er noe bedre enn i 2012, som var forrige gang matematikk var hovedområde. Det er ingen endringer sammenliknet med PISA 2015, men det er noe større spredning i resultatene.

Naturfag: resultatet har gått noe ned siden forrige gang naturfag var hovedområde i 2015.

Elevene rapporterer i PISA 2018 om mindre bråk og uro. Arbeidet kommer raskere i gang, elevene hører på læreren og får mer arbeidsro.

Kilde: Pisaforskere og Kunnskapsdepartementet

Det er allerede satt i gang noen forskningsprosjekter på dette. For eksempel er Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger i ferd med å avslutte en studie som ser på leseforståelse på skjerm og papir blant elever på 5. trinn.

— Jeg vil nå ta initiativ til at det skal forskes mer på teknologi og leseopplæring, og at Kunnskapsdepartementet henter inn mer kunnskap for å se hvordan digitalisering påvirker leseopplæring, lesing og leseforståelsen, sier Sanner.

— Brukt i historisk perspektiv

Kim Gunnar Helsvig er professor på lærerutdanningen på OsloMet. Bjørn Smestad er dosent samme sted. Vi tar en rask prat etter at Pisa-resultatene er offentliggjort.

Helsvig er opptatt av hvordan Pisa har fungert i en historisk og skolepolitisk perspektiv.

— For Høyre kom Pisa-resultatene i 2001 som en gavepakke. de hadde lenge lett etter muligheter for å kunne bevise at «Arbeiderpartiskolen» ikke leverte det den skulle. Så kom Pisa som etter deres syn beviste akkurat det, sier Helsvig.

Han trekker fram at Pisa-resultatene dermed har blitt brukt til å reformere skolen, utvikle kartleggingsgprøver og tester, og endre utdanningene.

— Samtidig ser vi at resultatene i Pisa både for Norge, men også internasjonalt, har vært stabilt like, sier Helsvig.

Han påpeker at selv om myndigheten gang på gang understreker at Pisa-resultatene bare er ett av mange måleinstrumenter, tillegges resultatene likevel stor vekt.

— Vi ser jo også at man kobler styringen i skoleverket med resultater av ulike tester og prøver i skolen. Dette er helt i tråd med slik jeg oppfatter det, det politisk utdanningsøkonomiske perspektivet som ligger til grunn nettopp for det OECD-styrte Pisa-regimet, sier Helsvig.

Han viser til at professor Jan Ubøe ved NHH skrev om Pisa i 2016:

«Sett fra mitt synspunkt kan resultatene fra PISA enkelt sammenfattes slik: Japan, Kina og Sør-Korea gjør det vesentlig bedre enn alle andre, Alle vestlige industriland scorer for alle praktiske formål likt. Land i utvikling gjør det vesentlig dårligere enn alle de andre.»

— — Ubøes poeng er at dette etter hvert er veldig triviell kunnskap som vi har fått bekreftet gjennom alle Pisa-undersøkelsene. Og det er vel akkurat det samme vi ser i årets Pisa 2018-tall, legger Helsvig til.

Bjørn Smestad og Kim Gunnar Helsvig, skoleforskere og lærerutdannere på OsloMet. Foto: Eva Tønnessen
Bjørn Smestad og Kim Gunnar Helsvig, skoleforskere og lærerutdannere på OsloMet. Foto: Eva Tønnessen

— Endringer tar tid

Bjørn Smestad på sin side fremhever at når resultatene viser at såpass mange sliter med lesing, så er det verdt å ta med seg. Også for de som utdanner de nye lærerne.

— Lesing er svært viktig, og resultatene viser at svært mange unge lister akkurat her. Og det er jo litt forstemmende å se at selv om dette har vært første prioritet gjennom mange år, så ser vi ikke særlig bedring.

Samtidig trekker Smestad fram at man eksempelvis har tatt solide grep om selve lærerutdanningen, men det er viktig at man må ha med seg at det tar lang tid å se resultater av en del reformer.

— Man endret jo fra allmenlærerutdanning til å dele opp i utdanning for trinn 1-7 og trinn 5-10 fra 2010. Og nå har vi fått en masterbasert utdanning som vektlegger faglig spesialisering. Men det er jo mange år til vi ser Pisa-resultater fra elever som har hatt disse nye lærerne på skolen. Endring i skolen tar tid, understreker Smestad.

Og han trekker fram at for skoleforskere gir alle de internasjonale undersøkelsene masse spennende data som kan forskes på.

— Under de resultatene som blir presentert ligger det masse data som er spennende å forske på, og det blir gjort, sier Smestad.

Større kjønnsforskjeller

Nedgangen i lesing og naturfag siden 2015 skyldes at en større andel elever presterer på de laveste nivåene. OECD er bekymret for at elever på disse nivåene ikke vil være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Totalt er omtrent én av fem norske elever på de laveste nivåene i Pisa 2018.

Pisa-undersøkelsen viser også at forskjellen mellom resultatene til guttene og jentene øker. Norske jenter presterer for første gang bedre enn guttene i alle de tre fagområdene.

— Vi kjenner igjen kjønnsforskjellene fra tidligere utgaver av Pisa og andre undersøkelser. Det vi ser kan tyde på at kjønnsforskjellene i lesing øker gjennom utdanningsløpet. Det er alvorlig. Vi må sørge for at alle elevers leseferdigheter får nok oppmerksomhet i hele skoleløpet. Det legger det nye læreplanverket godt til rette for, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Hege Nilssen.

Kjønnsforskjellene er størst i lesing, og mindre i naturfag og matematikk. 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder 12 prosent av jentene. Til sammenlikning var 21 prosent av guttene og 9 prosent av jentene på disse nivåene i 2015. Elever som presterer på de laveste nivåene i lesing, vil kunne lese og forstå enkle tekster. Men de har problemer med tekster der innholdet ikke er kjent fra før, eller tekster som er lange og mer komplekse.

— Det er alvorlig at hver fjerde gutt sliter så mye med lesing at de ligger under det OECD omtaler som en kritisk grense for å kunne delta i videre utdanning og jobb, sier Sanner.

Ap: — Håper Høyre har lært

Torstein Tvedt Solberg er utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og nestleder i utdanningskomiteen.

— Pisa har aldri fortalt hele historien om norsk skole. Høyre har tradisjon for å bruke store ord når PISA presenteres, dagens tall viser at det ikke er grunnlag for verken jubel eller sjokk, men at det er behov for større satsing på tidlig innsats, en mer praktisk skole og flere kvalifiserte lærere, sier Solberg, i en epost til Khrono.

Han legger til:

— Nå håper jeg Høyre har lært. I 2009 sa Erna Solberg at hun garanterte at norsk skole ville score høyere i internasjonale tester hvis Høyre fikk regjeringsmakt, som hun kanskje angrer på i dag.

Solberg mener Høyre har lenge pisket opp en uro for egen politisk vinning, og snakket om at «målet må være at Norge innen ti år skal kunne hamle opp med Finland og matche de beste landene i PISA-undersøkelsen.»

— Høyres politikere må slutte å gi garantier de ikke kan holde, og huske at det er viktig å bruke resultatene med varsomhet for å hindre at de blir overtolket, brukt feil og skaper unødvendig uro. Pisa er ikke dommen over norsk skole, men et av flere bidrag som sier noe om hvordan det står til i skolen.

Solberg avslutter:

— Det norsk skole trenger er ikke skremselspropaganda, men forutsigbar satsing på flere kvalifiserte lærere, tidlig innsats og mer tillit til fagfolkene. Derfor er det all grunn til å lytte når KS i dag går ut og etterlyser bedre kommuneøkonomi og mener lærernormen er underfinansiert. I vårt alternative budsjett styrker vi kommunene slik at de kan ansette flere lærere.

Tekna: — På stedet hvil er for dårlig

De nye Pisa-resultatene, som ble publisert 3.desember, viser at norske skoleelever fortsatt presterer rundt gjennomsnittet i OECD i matematikk, naturfag og lesing. Dette bekymrer Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

— Dette er for dårlig. Siden år 2000, da vi fikk det første «Pisa-sjokket», har det ikke skjedd noen ting. I snart 20 år har vi stått på stedet hvil. I naturfag er det faktisk en nedgang. Det er ikke bra nok, skriver Randeberg i en epost til Khrono.

Regjeringen foreslår i regjeringsplattformen at det innføres en ekstra skoletime i realfag. Den mener Tekna-presidenten det haster med å få på plass.

— Det er en start, og denne må på plass så fort som mulig. Samtidig må trykket på realfagene økes ytterligere i tiden framover. Skal Norge henge med i en stadig tøffere internasjonal konkurranse må vi hevde oss i toppen i teknologi og realfag, legger hun vekt på.

Randeberg etterlyser mer fokus på algebra, dybdelæring og forståelse av tall i undervisningen.

—- Vi må legge mer vekt på grunnkunnskap i undervisningen. Samtidig må lærerkompetansen styrkes. Vi må ha ambisjon om å være i toppen i verden i realfagene, ikke en middelhavsfarer, skriver Randeberg.

Hun håper de nye læreplanene som ble introdusert nylig kan gi skolen et trykk i riktig retning.

— Her hevder regjeringen at de skal vektlegge dybdelæring, algebra, algoritmisk tenkning og programmering. Dette er fine ord, men endringene krever god implementering og nok ressurser. Faglig oppdatering av lærere må prioriteres, det samme må lærerutdanningen. I dag ligger Norge i bunnskiktet i rekruttering av lærere til realfagene. Dette er svært bekymringsfullt, sier hun.

(Saken er oppdatert med skoleforskere fra OsloMet og kommentarer fra Arbeiderpartiet og Tekna klokken 12.40.)