Forrige gang Pisa-resultater ble lagt fram i 2016 var det Torbjørn Røe Isaksen som var kunnskapsminister. Her sammen med elever på Majorstua skole. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Forrige gang Pisa-resultater ble lagt fram i 2016 var det Torbjørn Røe Isaksen som var kunnskapsminister. Her sammen med elever på Majorstua skole. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Nye Pisa-tall: En pest og plage, eller et reddende tiltak for den norske skolen?

Skolen. I dag kommer nye resultater fra den internasjonale skoleundersøkelsen, kalt Pisa. Hva er bra og dårlig med Pisa, og hvorfor skaper denne undersøkelsen så sterk debatt? Se framlegging nederst i saken.

Publisert   Sist oppdatert

(Se framleggingen fra Pisa-undersøkelsen direkte, nederst i saken)

De første resultatene av det som er kalt Pisa, forkortelse for Programme for International Student Assessment, kom senhøstes 2001. Da var Kristin Clemet undervisningsminister. En av hennes kommentarer var:

— Dette er som å komme hjem fra de olympiske leker uten en eneste medalje i kofferten.

Siden den gang har debatten for og mot Pisa stormet fram og tilbake.

Tirsdag 3. desember kommer resultatene fra det som nå heter Pisa 2018, testene er utført for ett år siden.

Det negative mener jeg først og fremst har vært knyttet til en del av mediebildet, der det både er blitt formidlet mye som er direkte feil, både om selve undersøkelsen og bruken av den – og mye unødig dramatikk.
Kristin Clemet
Direktør, Civita, undervisningsminister da første pisa-rapport kom

Det er OECD som står bak hele undersøkelsen og i Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo som har ansvaret for gjennomføring.

Clemet 2019: — En spontan uttalelse

I dag er Kristin Clemet direktør for Civita. Khrono spør henne om hva hun tenker om sin egen uttalelse for 18 år siden.

— Det var en spontan uttalelse for å illustrere et poeng: I Norge hadde mange, helt siden 1970-tallet, trodd at vi hadde verdens beste skole – etter at daværende undervisningsminister Bjartmar Gjerde påsto det – uten at han hadde noen dokumentasjon for påstanden, svarer Clemet i epost til Khrono. Hun legger til:

Fakta

Dette er Pisa

Pisa - Programme for International Student Assessment - er en internasjonal undersøkelse som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.

15-åringene svarer også på spørsmål om blant annet holdninger og oppfatninger om undervisningen og læringsmiljøet ved skolen.

Pisa gjennomføres hvert tredje år og resultatene sammenliknes på tvers av land og over tid.

I 2018 deltok cirka 600.000 15-åringer i 79 land. I Norge deltok omtrent 5800 15-åringer fra 250 skoler.

De tre fagområdene lesing, matematikk og naturfag er med ved hver gjennomføring, men bytter på å være hovedområde.

Når et fag er hovedområde, er det flere faglige oppgaver og flere spørsmål knyttet til dette. Lesing er hovedområde i PISA 2018 og var det også i 2000 og 2009.

OECD har det internasjonale ansvaret for PISA. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har oppdraget med den praktiske gjennomføringen av PISA-studien for Norge.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Den første Pisa-undersøkelsen, og en del annen kunnskap som vi hadde fått i 2001, viste at dette nok ikke var tilfellet likevel.

— Synes du at Pisa har hatt en positiv innvirkning på norsk skoles utvikling og eventuelt hvorfor?

Kristin Clemet. Undervisningsminister i 2001. Foto: Anders Martinsen
Kristin Clemet. Undervisningsminister i 2001. Foto: Anders Martinsen

— Pisa-undersøkelsene er forskning som gir en viss styringsinformasjon til sentrale myndigheter. Men denne undersøkelsen alene er selvsagt ikke tilstrekkelig til å danne seg et fullstendig bilde eller ta viktige beslutninger om norsk skole, skriver Clemet.

Hun legger til:

— Den må derfor sees i sammenheng med andre internasjonale undersøkelser, som for eksempel PIRLS og TIMSS, med nasjonale prøver og kartleggingsprøver, med vår egen skoleforskning og evalueringer av tidligere reformer – samt kunnskap om ressurser, brukerundersøkelser og så videre, og så videre. Det er den samlede kunnskapen vi har, som gjør det mulig å danne seg et bilde av hvilke utfordringer norsk skole har; på hvilke områder det går bra og på hvilke områder det eventuelt går dårlig.

— Hvilke negative sier ser du?

— Det negative mener jeg først og fremst har vært knyttet til en del av mediebildet, der det både er blitt formidlet mye som er direkte feil, både om selve undersøkelsen og bruken av den – og mye unødig dramatikk. Enkelte samfunnsdebattanter har også bidratt til dette, svarer Clemet.

Imsen: Grunnleggende skeptisk til verdien

Gunn Imsen er professor emerita på NTNU. Hun er blant dem som har stilt grunnleggende spørsmål rundt verdien av Pisa for den norske skolen.

— Det gjøres jo et poeng ut av at spørsmålene ikke er tilpasset de norske læreplanene. Og da lurer jeg på: Hva er det vi egentlig måler da, og hvordan kan resultatene egentlig brukes for utvikling av den norske skolen, spør Imsen.

Hun trekker også fram at Pisa-deltakelsen til Norge helt åpenbart åpnet veien for nasjonale prøver og en sterk vektlegging av testing og prøver i den norske skolen.

— Og man kan virkelig spørre seg om dette er til elevenes beste. Jeg har selv vært lærer i ungdomsskolen. Vi hadde veldig enkle måter å finne fram til de elevene som eksempelvis trengte mer hjelp til lesing, elever med dysleksi med videre, forteller Imsen til Khrono.

Hun mener Pisa-undersøkelsen i 2001 kom som manna fra himmelen for den sittende regjering.

Gunn Imsen, NTNU. Foto: NTNU
Gunn Imsen, NTNU. Foto: NTNU

— De brukte den for alt den var verdt for å få fram en elendighetsbeskrivelse av den norske skolen. Dette ga legitimitet til å innføre mange av de tiltakene som den norske skolen tynges av i dag, med økt læringstrykk, testing og prøver som sentrale elementer i skolehverdagen, og med økende antall elever med psykiske vansker. Etter min mening er dette hverken til det beste for elevene eller den norske skolen som sådan, sier Imsen.

Rangering med liten verdi

Imsen trekker også fram at mange de rangeringer som lages utifra Pisa-resultatene har liten verdi sett med forskningsøyne.

— Noen ganger er det så små forskjeller mellom landene at de ikke er signifikante, og da er det tvilsomt grunnlag for den rangeringen som gjøres, trekker hun fram.

På den andre siden mener Imsen at den norske gjennomføringen av Pisa-testene og rapportene som er utarbeidet av de norske forskerne alltid har vært veldig solide.

— De er eksemplariske med gode forklaringer og tydelige figurer. Forskerne mestrer også å forklare kompliserte statistiske størrelser på en enkel og forståelig måte. Skal vi først delta i Pisa, kunne vi ikke hatt en bedre prosjektledelse, understreker Imsen.

Prosjektledere mener det er viktig med kritisk diskusjon

Vi treffer de to mest sentrale i det norske Pisa-arbeidet for tiden, nåværende prosjektleder Fredrik Jensen og tidligere prosjektleder Marit Kjærnsli, på Blindern. I femte etasje i det som heter Niels Henrik Abels hus.

Begge to jobber på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Dette er det norske fagmiljøet som har vært involvert i Pisa og utformingen siden starten.

— En vanlig innvending er at man er redd for at resultatene fra Pisa-undersøkelsen vektlegges for mye, starter Jensen, og fortsetter:

Fredrik Jensen og Marit Kjærnsli, skoleforskere på Universitetet i Oslo, og tidligere og nåværende prosjektansvarlig for Pisa. Foto: Eva Tønnessen
Fredrik Jensen og Marit Kjærnsli, skoleforskere på Universitetet i Oslo, og tidligere og nåværende prosjektansvarlig for Pisa. Foto: Eva Tønnessen

— Vi er enige i at det er viktig at undersøkelsen alene ikke blir tillagt for mye vekt, men blir brukt som del av et større kunnskapsgrunnlag.

Anonyme tester

I motsetning til de nasjonale prøvene er Pisa-undersøkelsen helt anonym innenfor landenes grenser, men det blir laget rangering mellom landene.

— Man ser at det er tendenser til at man øver seg til nasjonale prøver. Kan man øve seg til Pisa?

— Pisa-prøven er ikke en kunnskapstest man kan øve seg til. Det må i tilfelle være at det blir lagt vekt på de kompetansene som måles, som for eksempel at elevene skal finne fram til relevant informasjon i en tekst, tenke kritisk på det de leser og kunne begrunne for eller imot en påstand, forklarer Kjærnsli, som ellers vil overlate debatten rundt nasjonale prøver til andre.

— Men nasjonale prøver dukket opp i kjølvannet av Pisa?

— Ja, det stemmer.

Kjærnsli trekker fram at det jo er opp til et hvert lands rådgivere og skolepolitikere å forholde seg til Pisa-resultatene og tolke dem i en nasjonal kontekst i lys av skolens læreplaner.

— Hvilke tiltak som eventuelt velges ut er en politisk prosess. Det at Pisa gir data, empiri og analyser som blir brukt i skolepolitiske prosesser, vil ikke si at norsk skole er styrt av Pisa. Pisa er bare ett av mange bidrag, sammen med mye annen forskning, understreker Kjærnsli.

Sjøberg: bekymret for økonomiske koblinger

Svein Sjøberg har vært en av de fremste kritikerne av Pisa opp gjennom årene. Han er professor emeritus på universitetet i Oslo.

I det siste har han vært særlig opptatt av de økonomiske koblingene mellom Pisa og den norske skoleforskningsmiljøet, men også de samarbeidspartnerne OECD har valgt seg.

I en artikkel treffer han fram at i de siste årene har PISA alliert seg med verdens største kommersielle aktør innen «edu-business», Pearson. Pearson har 40.000 ansatte i 80 land og omsetter for milliarder av kroner. Pearson var inne i Pisa 2015, men har fått en mer sentral rolle i Pisa 2018, skriver Sjøberg i et innlegg i Khrono fra november 2016, rett i forkant av at resultatene fra forrige Pisa-undersøkelse ble publisert. Og han legger til at mange er bekymret for alliansen mellom OECD/Pisa og aktørene i «edu-business», spesielt Pearson.

Sjøberg trekker også fram at da Rattsø-utvalget leverte sin rapport i 2015, også kjent som «produktivitetskommisjonen», gjentas det utrettelig at «produktiviteten i grunnskole og videregående opplæring er lav i internasjonal sammenheng».

Og han peker på at utvalget nettopp har brukt Pisa-poeng per dollar som måleenhet for produktivitet i skolen.

Sjøberg forteller at mange forskere mener at Pisa ikke har noe belegg for de konklusjoner de trekker og de anbefalinger som de kommer med. En internasjonal forskeraksjon kom med protest i form av et åpent brev til Pisa-leder Andreas Schleicher (Meyer m.fl. 2014).

— Advarer svenskene

Sjøberg forteller at de trakk fram at han opererte som en slags global utdanningsminister, og at bruken av Pisa var til stor skade for den offentlige skolen, elevers læring og ikke mist deres motivasjon og glede. Aksjonen samlet på kort tid 2000 underskrifter fra ledende forskere i 40 land.

Sjøberg trekker også fram at mange forskere mener at OECD presenterer og «selger» sine konklusjoner på en uetterrettelig måte og at de ikke kommuniserer usikkerhet og feilkilder ved sine data (Rutkowski og Rutkowski 2016).

Denne uka er Svein Sjøberg intervjuet av et svensk lærertidskrift, der han blant annet blir sitert på:

— Pisa-undersøkelsen mangler relevans.

Og han anbefaler Sverige å hoppe av Pisa-undersøkelsen.

— Å bruke denne undersøkelsen som et mål på kvalitet i svensk skole er absurd, ettersom det faktisk ikke er kvalitet i skolen som blir mål, sier han til det svenske tidsskriftet.

Kjærnsli: Avviser økonomiske koblinger

Det er ikke bare Sjøberg som har trukket fram utfordringer med økonomiske bindinger og at et stort milliardkonsern i forlagsbransjen er samarbeidspartner.

Klassekampen har også hatt oppslag om dette, 23. mars 2018 skriver de blant annet: «...det internasjonale gigantselskapet Pearson som har vunnet anbudet om å utarbeide rammeverket for testene, ikke forskere eller pedagoger.»

Dette får Kjærnsli til å reagere. Hun beskriver:

— Det er feil at det ikke lenger er forskere og pedagoger som lager rammeverkene til Pisa. Disse dokumentene blir og har alltid blitt utviklet av internasjonalt anerkjente og håndplukkede forskere innen sine fagfelt. Pearson fungerer i praksis som sekretariat for arbeidsgrupper bestående av disse forskerne, og hun legger til:

— Selv om ansvaret for rammeverkene var gitt til Pearson i Pisa 2015 og Pisa 2018, ble altså det faglige arbeidet fortsatt gjort av anerkjente fageksperter. Kvaliteten på rammeverkene i lesing, matematikk og naturfag er svært høyt, understreker skoleforskeren på UiO.