Fem studenter på utdanning for pianostemmere

I et klasserom på Norges musikkhøgskole (NMH) sitter fem studenter foran hvert sitt piano.

De spiller ikke på dem, men skrur i stedet på forskjellige deler, slår på en og annen tangent, og lytter til de summende tonene.

Om og om igjen.

De fem er de eneste som studerer for å bli pianostemmere i Norge.

En lang, byråkratisk prosess

— Det er en utdanning som er litt sær, sier Bjørn Ola Bakke.

Han underviser i reparasjon og mekanikkregulering, og han speider utover klasserommet mens han snakker.

Der ute høres en og annen klimpring fra den samme tangenten.

— Det er mange deler som skal bevege seg i forhold til hverandre for at man skal spille godt, legger han til.

Det er kun omlag femti pianostemmere i Norge, og de fleste av dem holder til i de store byene.

— I Nord-Norge, for eksempel, er det kun én kvalifisert pianostemmer som jobber femti prosent, og han går snart av med pensjon.

Dette er første året det undervises i pianostemming ved NMH. Tidligere har det vært en linje på Rud vidergående skole.

— Men den ble lagt ned for seks-sju år siden, sier Bakke.

Snittalderen på kvalifiserte pianostemmere er 62 år, og siden linja på Rud ble nedlagt har framtiden til yrket vært omdiskutert. Så tok pianostemmerne saken i egne hender.

— Gjennom pianostemmerforeningen sendte vi et brev til NMH, og forespurte om vi kunne starte en linje der, sier han, og legger til:

— Det er en ideell plassering, ettersom de vet hvordan man skal drive skole, mens vi kan fylle studiet med faglig innhold.

Bakke forteller at de ble godt mottatt, og at alle har vært positive til opprettelsen av linja. Allikelevel måtte de gjennom en lang og byråkratisk prosess.

— Vi havnet i bunken sammen med alle andre som ønsket å starte studier, men i 2016 kom vi omsider inn på statsbudsjettet, sier Bakke.

— Dermed var det bare å begynne å forberede lokalene ved høgskolen, sier Bakke.

Og nå underviser han fem studenter.

66 pianostemmere - en halv million pianoer

Det finnes over en halv million pianoer og flygler i Norge, men kun 66 kvalifiserte pianostemmere registrert i Norges Pianostemmerforening.

Et piano bør stemmes i alle fall en gang i året, ifølge Bakke, så i teorien betyr det i overkant av 7500 stemminger per pianostemmer i året, slik situasjonen er i dag.

Og dersom det er snakk om et konsertpiano må det stemmes før hver eneste konsert.

— Jeg har en kar som jobber under meg på Operahuset i Oslo, og han går mer eller mindre en runde hver eneste dag, og bare stemmer pianoene der.

Og det er ikke slik at hvem som helst kan stemme et piano, heller.

Yrket krever både spesiell innsikt i instrumentet og dets deler. I tillegg må man ha spesialverktøy, god hørsel og god musikalsk gehør.

— Siden de fleste pianostemmere bor i de store byene betyr det at man fort ender opp med å dra på turneer rundt om i Norge, hvor det eneste man gjør er å stemme pianoer i en uke av gangen, sier Bakke.

Å skru luft

Blant de fem sitter Lars Eirik Tangen og fikler med et åpent piano.

— Jeg skrur luft, forklarer han, og legger raskt til:

— Sånn at det ikke er noen dødgang når man trykker ned tangenten.

Han forklarer at i praksis betyr dette at det skal komme lyd med en gang tangenten presses ned.

Tangen er tidligere utdannet utøvende pianist, og han jobber som pianolærer.

— Så gikk det opp for meg at jeg ikke hadde peiling på hvordan intstrumentet jeg spilte faktisk fungerer, forteller han.

Han hørte mye snakk om linja da den var i etableringsfasen, og det var blant annet en nysgjerrighet for instrumentet som fikk ham til å søke.

— Jeg visste ikke at et piano var så intrikat, og samtidig hørte jeg at det var gode jobbmuligheter etterpå, sier han.

Siden han begynte å studere har han allerede fått flere forespørsler om pianoer som trenger stemming.

— Det er heller ikke noe i veien med å flytte på meg etter studiene. Nordover, for eksempel. Men det får jeg nesten ta stilling til da.

Tangen sier han er vant med å studere i små klasser, og han trives i miljøet på pianostemmerlinja.

— Vi får jo en god relasjon til læreren når det er så få elever. Og ellers har folk også forskjellige utgangspunkt her med tanke på musikkutdanning, så det er også interessant.

En jobb i skyggene

Både Bakke og Tangen understreker at man ikke trenger å være musiker for å jobbe som pianostemmer.

— Pianostemming er et håndverk som passer både gutter og jenter, men det er sammensatt og skikkelig pirkarbeid, så hvis det ikke er noe for deg, kan det bli ordentlig uutholdelig, sier Bakke.

Tangen er enig.

— Det er veldig slitsomt, og krever samtidig mye tålmodighet. Er man en person som blir lett irritert over småting kan nok dette bli frustrerende.

Det er også et nokså usynlig yrke, påpeker de.

— Det er en ganske anonym jobb. Det var jo alltid en selvfølge at pianoet var stemt da jeg skulle spille på dent før, men nå har jeg lært at det ikke er det, sier Tangen, og legger til:

— Pianostemmere jobber litt i skyggene.

På NMH er de allikevel påpasselige med at de rette menneskene får studieplassene.

— Det var 55 stykker som søkte på de fem plassene vi har, sier Bakke, og fortsetter:

— Omtrent halvparten falt bort i den obligatoriske opptaksprøven på høgskolen, mens resten ble testet på blant annet gehør og akkorder.

For at man skal være egnet for yrket, er det vesentlig at man har i alle fall noenlunde normal hørsel, påpeker Bakke videre.

— Vi testet blant annet søkerne på mikrointervaller, hvor de skulle høre veldig små forskjeller i tonene, om de gikk opp eller ned, for eksempel.

Deretter måtte de gjennom en praktisk del for å teste håndverksegenskaper.

— Det er vesentlig at de i alle fall har holdt i en skrutrekker fra før av, for hvis ikke blir det veldig mye å lære dem, sier Bakke.

Tilsammen 11 søkere gikk videre til siste runde, hvor Bakke sammen med to andre kollegaer valgte de fem beste etter en intervjurunde.

— Nå er vi ganske komfortable med at vi har de beste kandidatene, mener jeg, i alle fall.

Og nåløyet blir bare trangere.

— Til neste år tar vi bare opp tre elever, sånn at vi som underviser her kan bruke nok tid på hver elev, sier han.

Der det er piano, trengs en pianostemmer

— Det er over 6000 deler i et piano, og man skal kunne navnet på ganske mange av dem, sier Maiken Hansen.

Hun er av de andre studentene på linja.

Hun kommer også rett fra videregående, etter en pause fra skolebenken.

— Det er mye å sette seg inn i, men det er også gøy, spennende og interessant, sier hun alvorlig.

Hansen forteller at hun først ville bli pianist, men oppdaget at det ble for mye arbeid.

— Men jeg ønsket å fortsette å jobbe med piano. Så ringte pappa meg en dag og sa at han hørte om pianostemmerlinja på radio, og jeg tenkte at dette er noe for meg.

Slik ble hun en av de fem som nå sitter og terper i klasserommet på NMH.

— Jeg kunne tenke meg å jobbe med dette på fulltid, og være min egen sjef, sier hun.

Hun er lite bekymret for arbeidsmuligheter etter studietiden er over.

— Jeg bor i Hønefoss, så jeg har ingen problemer med å reise rundt i området der og jobbe.

For det er godt mulig å leve av å stemme pianoer, understreker Bakke.

— Ja da. Dersom man for eksempel får rundt tre jobber om dagen kan man leve godt av å være pianostemmer, sier han, og legger til:

— Det er jo mange pianoer ute i landet som trenger stemming. Der det er piano, trengs en pianostemmer.

— På en måte som å lære å spille piano

Bakke sier at pianostemmeryrket er og blir smått, men at det er på tide å fylle opp med nye kollegaer.

Alt i alt er han fornøyd med studieopplegget, selv om enkelte ting har vært en prøvelse for de nye studentene.

— Nå har vi kommet igang her, men vi har ikke fasiten på om dette er det beste undervisningsopplegget ennå, sier han.

Han sier at læringsplanen har vært litt variende.

— Noe har vært vellykket, annet har ikke det. Så det er litt vi tenker å justere til neste kull.

Ambisjonen hans er at studentene skal kunne lære så mye som mulig på de to årene det tar å bli kvalifisert pianostemmer.

— En dreven pianostemmer kan stemme et piano på cirka halvannen time. Vi håper de klarer det på to timer når de er ferdig her, ellers blir det et veldig stressende yrke for dem, sier Bakke.

Han sier at å lære å stemme piano kanskje ikke er så annerledes enn å lære å spille piano.

— Vi kan bare vise dem hvordan det gjøres, men de må selve øve på det for å bli gode, avslutter han.