Prorektor Morten Irgens og rektor Curt Rice er i hardt vær etter at de har stoppet planene om et bredt doktorgradsprogram for kunst, design og teknologi til fordel for en faglig smalere Ph.D sammen med iforskningsinstituttet Simula. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Prorektor Morten Irgens og rektor Curt Rice er i hardt vær etter at de har stoppet planene om et bredt doktorgradsprogram for kunst, design og teknologi til fordel for en faglig smalere Ph.D sammen med iforskningsinstituttet Simula. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

OsloMet-ledelsen får krass kritikk for å endre planer om Ph.D-satsing

Ph.D-krangel. «Et slag i trynet» og «brutal og på grensen til maktmisbruk» er uttrykk som brukes etter at rektoratet på OsloMet har stoppet planene om et Ph.D-program som har vært under utvikling i flere år.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Doktorgrads-programmer på OsloMet

  • Profesjonsstudier, etablert 2005
  • Atferdsanalyse, etablert 2010
  • Sosialt arbeid og sosialpolitikk, startet høst 2011
  • Bibliotek- og informasjonsvitenskap, etablert 2012
  • Utdanningsvitenskap for lærerutdanning, startet januar 2013
  • Helsevitenskap, etablert 2013

Uteksaminerte doktorgradskandidater fra HiOA totalt:

  • 2012: 5
  • 2013: 5
  • 2014: 4
  • 2015: 8
  • 2016: 10
  • 2017: 15

Store deler av fagmiljøet på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ved OsloMet reagerer kraftig på en omgjøring av planer for et nytt doktorgradsprogram ved det ferske universitetet.

I nærmere 10 år har fagmiljøer på TKD jobbet med å lage et bredt program som kan dekke over bredden av fagprogram på hele fakultetet - fra kunst og design til teknologi.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at det er informert om at rektor Curt Rice og prorektor Morten Irgens har instruert dekan på fakultetet, Egil Trømborg, om at han nå heller skal jobbe fram et doktorgradsprogram tilpasset det nye senteret som OsloMet skal etablere i samarbeid med Simula. Dermed forlater man prosjektet med å lage et program som favner hele fakultetet.

Slag i trynet og maktmisbruk

Det er sterke reaksjoner mot rektoratets beskjed om å skrinlegge de opprinnelige doktorgradsplanene.

— Beskjeden om at man nå skal lage en smal Ph.D, tilrettelagt for et sentersamarbeid med Simula oppleves som brutal og på grensen til maktmisbruk, sier professor Kristin Bergaust.

Beskjeden om at man nå skal lage en smal Ph.D, tilrettelagt for et senter-samarbeid med Simula oppleves som brutal og på grensen til maktmisbruk
Kristin Bergaust
Professor, OsloMet

— Vi følte det som et slag i trynet, sier professor og leder ved Institutt ved produktdesign, Gunnar H. Gundersen som har vært sentral i planene om en bred doktorgrad.

Også tidligere prodekan for forskning på fakultetet, Gro Markeset, reagerer kraftig på de nye planene, og mener det er absurd at dette nye doktorgradsprogrammet skal bygge på en masterutdanning innen IT som ennå ikke er ferdigutviklet og godkjent, mens det allerede er godt utviklede masterprogram på flere av de utdanningene som nå ikke får ta del i doktorgradsprogrammet.

— Rektoratet har de siste to årene nettopp kommunisert at det vil være svært krevende å framstille en søknad som favner hele bredden i fagmiljøene på TKD. Det bør derfor ikke være noen overraskelse for dem det angår at vi nå snevrer inn profilen, sier rektor Curt Rice.

Bred doktorgrad ikke god nok

Morten Irgens er prorektor for forskning på OsloMet og gjennom dette leder av universitetets sentrale doktorgradsutvalg ved det ferske universitetet.

Irgens bekrefter at han flere ganger har sagt til fakultetet at det vil være svært krevende å beskrive et program som inneholder alle fagmiljøene på TKD og som også har en vitenskapelig helhet som kan bli godkjent av en sakkyndig komité.

— Jeg har også understreket at hvis eller når man skal lage et program som dekker alle fagmiljøene på TKD, så kreves det mer av utredningen, sier Irgens til Khrono.

Han trekker fram at generelt så er ikke problemet at et program er bredt eller smalt, men hvor ulike de faglige komponentene er.

Prorektor for forskning på OsloMet, Morten Irgens. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Prorektor for forskning på OsloMet, Morten Irgens. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Et bredt program på Fakultet for teknologi, kunst og design er problematisk fordi de faglige komponentene er svært ulike, sier Irgens.

Irgens mener det er to viktige hensyn man må ha i mente i en slik prosess i henhold til NOKUTs regelverk, og det er på den ene siden kravet om vitenskapelig helhet, på den andre siden faglig bredde. På TKD trekker disse i ulike retninger, mener han.

Vi følte det som et slag i trynet.
Gunnar H. Gundersen
Professor og leder Produktdesign

— Vi ser jo at ulike institusjoner har organisert seg forskjellig. Universitetet i Bergen har jo bare ett universitetsovergripende program, sier Irgens, og legger til:

— Men det vil hele tiden være en faglig balansegang mellom smale og brede programmer, og man vil lande på litt forskjellige svar i ulike situasjoner.

Irgens forteller at han hele tiden har vært i dialog med fakultetet om utfordringene med et program som dekker alle fagmiljøene på TKD.

Dekanen ønsket noe annet

Egil Trømborg ble rekruttert inn som dekan og øverste leder på Fakultet for teknologi og design (TKD) av nyansatt rektor Curt Rice for vel to år siden. Han har brukt mye tid på å jobbe fram et grunnlag for å etablere et bredt doktorgradsprogram på sitt fakultet.

Egil Trømborg , dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Egil Trømborg , dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD). Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Fakultetet har hele tiden ønsket et bredt program der vi kobler teknologi og design. Her kunne vi levere noe viktig for Norge, sier Trømborg.

Fakultetet har hele tiden ønsket et bredt program der vi kobler teknologi og design. Her kunne vi levere noe viktig for Norge.
Egil Trømborg
Dekan, OsloMet

Han trekker fram at han her drar veksler på sine erfaringer fra industrien og oppfatter dette å være i tråd med arbeidslivets behov.

— Skjæringspunktet mellom teknologi og design er meget spennende og viktig, og det ligger store muligheter for oss i å kombinere våre fagområder opp mot en slik Ph.D, sier Trømborg.

Trømborg bekrefter at rektor nylig har besluttet at det skal jobbes med en smalere Ph.D med tydeligere fokus på digitalisering.

— Når rektor har besluttet dette er det klart at jeg vil følge opp etter beste evne selv om det altså ikke er mitt førstevalg.

Neppe to programmer

— Slik vi forstår det er saken om en mer bred og flerfaglig Ph.D forsøkt framstilt for det felles doktorgradsutvalget to ganger, men begge ganger er saken trukket. Det sies at søknaden fra TKD på det brede foktorgradsprogrammet var for dårlig?

— Saken har ikke vært behandlet i Doktorgradsutvalget, men vi har trukket den en gang etter tilbakemelding om at utredningen ikke holdt den kvalitet som var nødvendig knyttet til blant annet begrepet «faglig helhet». Men det må nevnes at fakultetet også har kompetente fagfolk med erfaring blant annet fra NOKUT-prosesser, så dette er et tolkningsspørsmål.

— Vil det være aktuelt å etablere to doktorgradsprogrammer på ditt fakultet?

— Det tror jeg neppe ettersom det å drive et doktorgradsprogram er svært kostbart. Fakultetet har i hvert fall ikke økonomiske rammer til det slik økonomien vår er per i dag, svarer Trømborg.

— Får alvorlige faglige konsekvenser

Instituttleder Gunnar H. Gundersen ved Institutt for produktdesign sier at det vil få alvorlige faglige konsekvenser for dem hvis de blir utelukket fra doktorgradsprogrammet.

— Det vil bety at arbeidet vi har gjort gjennom mange år for å utvikle fagmiljøet blir stoppet. Vi har blant annet investert i infrastruktur, økt graden av førstekompetanse og har økt publiseringsraten betydelig for å møte kravene som stilles for å kunne ha et doktorgradsprogram, sier han.

— Vi er ikke fornøyd med å stoppe på masternivå, men trenger tredje syklus også, for å utvikle oss videre, legger han til.

Professor og instituttleder på Produktdesign, Gunnar H. Gundersen . Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Professor og instituttleder på Produktdesign, Gunnar H. Gundersen . Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Gundersen opplyser at de fikk beskjed mandag 12. mars om at fakultetets Ph.D-program ikke vil omfatte deres fagområde, kun enkelte deler av teknologimiljøet ved fakultetet.

— Vi følte det som et slag i trynet, sier han.

Krever to program

Gundersen er bekymret for hva dette betyr for hvordan hans fagmiljø blir prioritert på OsloMet.

— Jeg har i etterkant hatt møte med prorektor for forskning, Morten Irgens, og en av de tingene som var oppe var forpliktelsene OsloMet har i forhold til Simula, sier han og fortsetter:

— Vi også ser og forstår at man har inngått avtaler med Simula om senteretableringer som innebærer forpliktelser. Slik jeg oppfatter er det disse forpliktelsene som har lagt mye av premissene for den siste utvikling av denne saken. Dette har etter min mening vært underkommunisert, sier Gundersen.

Han har følgende råd til rektoratet:

— Det må stables på beina et doktorgradsprogram som tilfredsstiller de forpliktelsene som man har påtatt seg i forbindelse med Simula. Men i tillegg krever jeg at det må det arbeides videre med det doktorgradsprogrammet vi har jobbet med i lang tid, der vi skal etablere, et nytt og unikt doktorgradsprogram i norsk sammenheng, i skjæringspunktet mellom design og teknologi. Finansieringen av disse programmene kan for eksempel komme fra konsoliderte midler som tidligere er hentet fra fakultetet, sier Gundersen til Khrono.

Svært skuffet på estetiske fag

Kristin Bergaust er professor på Institutt for estetiske fag på TKD, og har ansvaret for å koordinere arbeidet med masterprogrammet der. Instituttet har et masterprogram med fire ulike studieretninger, og Bergaust trekker fram at masterprogrammet i estetiske fag er robust og har god søkning, størrelse og gjennomføring.

På grensen til maktmisbruk, mener professor Kristin Bergaust. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
På grensen til maktmisbruk, mener professor Kristin Bergaust. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Bergaust er som Markeset og dekan Trømborg svært skuffet over at det prosjektet man har jobbet med i mange år, nå er satt til side.

— Alle miljøene på TKD har jo forholdt seg til føringene som har handlet om å bygge et helhetlig doktorgradsprogram, våre mastersatsinger og faglige oppbygging har hele veien handlet om dette. Beskjeden om at man nå skal lage en smal Ph.D, tilrettelagt for et sentersamarbeid med Simula oppleves som brutal og på grensen til maktmisbruk, sier Bergaust.

Bergaust understreker at selv om fagmiljøet på estetiske fag ikke er veldig stort så er de i front på sine fagområder, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

— Vi har nettopp ledet et arbeid med å levere inn søknad til H2020 på vegne av et internasjonalt konsortium. Det er vanskelig å akseptere at universitets ledelse skal sette oss til side på denne måten, sier Bergaust.

Hun slutter seg til Gundersens krav om at det nå må etableres to programmer rundt fagmiljøene på TKD.

Utfordrende helhet

Rektor Curt Rice understreker at fagområdene ved Fakultet for teknologi, kunst og design er viktige for de planene ledelsen har for videreutvikling av universitetet.

— Derfor mener jeg at det er viktig ikke bare for Fakultet for teknologi, kunst og design, men for hele OsloMet at vi får opprettet et PhD-program på TKD, sier Rice og fortsetter:

— Det er likevel ikke til å legge skjul på at fakultetet er bredt faglig sammensatt og at det gjør det krevende å lage et fakultetsovergripende doktorgradsprogram som møter regelverkets krav om «vitenskapelig helhet». Som universitet forvalter vi nå dette selv, men må likevel forholde oss til NOKUTs regelverk.

Rektor Curt Rice, OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Rektor Curt Rice, OsloMet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Curt Rice bekrefter at det nettopp er fordi han synes det er så viktig å få opprettet et doktorgradsprogram på TKD, og fordi det faglige er så krevende, at han har foreslått at fakultetet nå prøver å arbeide fram et forslag til et program som er noe smalere, men med en tydeligere vitenskapelig helhet.

— I motsetning til bachelor- og masterprogrammer er ikke ansvar for forvaltning av Ph.D-programmer lagt til fakultetene, men det ligger på institusjonsnivå. Dermed er det naturlig at jeg som rektor er spesielt opptatt av og engasjert i denne prosessen, mener Rice.

Skal ta vare på alle

— Alle krefter som nå ikke blir en del av det faglige grunnlag for et doktorgradsprogram på fakultetet er svært skuffet, forstår du det?

— Det er her snakk om kolleger som også er svært viktige for oss, og arbeidet som så langt er gjort skal ikke kullkastes, selv om vi nå legger om profilen noe, svarer Rice.

Han legger også til at gjennom de ti årene dette arbeidet har pågått har også kravene til NOKUT endret seg, og også dette har gitt flere utfordringer enn man kanskje så ved oppstarten.

— Det synes å være uenighet om årsakene til at breddeprogrammet aldri ble behandlet i det sentrale Doktorgradsutvalget (DGU). Var utredningsarbeidet som er gjort virkelig for dårlig?

— Det er fakultetet selv som har trukket saken fra DGU to ganger, så det får stå for deres regning. Men kravene rundt det som blir kalt «vitenskaplig helhet» i et slikt program er svært krevende, og det har vi som sagt vært tydelige på gjennom to år, slår Rice fast.

— Viktig senter for OsloMet

— Strategien for den tidligere Høgskoleni Oslo og Akershus (nå OsloMet) har i mange år har vært å lage brede Ph.D-program. Er denne strategien nå forlatt?

— Jeg mener universitetet i større og større og grad må se sine utdanningsløp og planer på tvers av fakulteter. Det er slett ikke utelukket at andre miljøer på TKD kan bli involvert i nye doktorgradsprogram, dette må løftes opp som et ansvar på institusjonsnivå og nødvendigvis ikke ligge på fakultetene, sier Rice.

— I formuleringene rundt et simulabasert senter binder man seg til å få en Ph.D på plass. Er det senterplanene som gjør at du endrer strategien for universitetet?

— Når det gjelder senterplanene har OsloMet her en helt unik mulighet til å samarbeide med det fremste teknologimiljøet i Norge. Det er åpenbart at det er viktig for ledelsen ved OsloMet å lykkes med dette, og suksess her vil være med å løfte ikke bare Fakultetet for teknologi, kunst og design (TKD), men også hele universitetet.

Får følger for all videre utvikling

Gro Markeset er professor, ansvarlig for master i Bygg- og konstrukjsonteknikk og tidligere prodekan for forskning på TKD.

Hun er sjokkert over behandlingen arbeidet med det brede doktorgradsprogrammet på TKD får.

Løsningen som nå er valgt er ikke forankret på fakultetet.
Gro Markeset
Professor og tidligere prodekan for forskning, OsloMet

— Det som nå skjer vil få følger for all videre forskningsutvikling ved mitt institutt. Fakultet har jobbet i flere år for å få på plass et Ph.D-program der flere av instituttene er med. Løsningen som nå er valgt er ikke forankret på fakultetet, sier Markeset.

Slik hun ser det er dekan og forskningsmiljøet ved fakultetet overkjørt av rektor og prorektor for forskning, Morten Irgens.

Har ikke master ennå, men skal søke Ph.D

Markeset viser til at Institutt for bygg- og energiteknikk (BE) ved TKD har to mastere innen teknologi/ingeniørfag, henholdsvis master i bygg- og konstruksjonsteknikk (sivilingeniør) og master i energi og miljø i bygg, som inneholder simulering, modellering og beregninger av bygninger og konstruksjoner.

— Ikke en gang disse masterne med tilhørende forskning innen «civil engineering» ser ut å bli inkludert i Ph.D-programmet. Institutt for informasjonsteknologi har ingen master de kan inkludere per i dag, men vil nå utvikle en ny.

Absurd, mener tidligere prodekan for forskning, Gro Markeset. Foto: Eva Tønnessen
Absurd, mener tidligere prodekan for forskning, Gro Markeset. Foto: Eva Tønnessen

— Det blir enda mer absurd at dette doktorgradsprogrammet skal bygge på en masterutdanning innen IT som ennå ikke er ferdigutviklet og godkjent. Denne IT-masteren er under utvikling og starter antagelig i 2020. Likevel skal det sendes en etableringssøknad til OsloMet meget raskt ifølge den informasjon jeg har fått, forteller Markeset, og hun fortsetter:

— Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor OsloMet skal etablere et doktorgradsprogram innen IT når Universitetet i Oslo, som ligger i gangavstand fra Pilestredet, allerede har et slikt program? Alle andre universitet har Ph.D-program innen IT også. Og hvorfor kan man ikke inkludere masterne og forskningen knyttet til ingeniørfagene «civil engineering» inn i Ph.D-programmet?

Fem kandidater i året

Ifølge et tidligere innlegg i Khrono skal det nye senteret som er etablert med forskningsinstituttet Simula, ha som mål å utdanne fem doktorgradskandidater per år og etablere seg som en excellent forskningsgruppe under ledelse av professor Olav Lysne.

Tidligere prorektor Frode Eika Sandnes, nå professor på Institutt for informasjonsteknologi, skal lede arbeidet med opprettelsen av det nye doktorgradsprogrammet.

Les også: Nytt senter skal sikre Norges IKT-kompetanse​​