Leder for Akademikerne, Knut Aarbakke, mener ansatte på høgskoler og universitet må få stå lenger i jobben sin enn til de fyller 70. Foto: Akademikerne
Leder for Akademikerne, Knut Aarbakke, mener ansatte på høgskoler og universitet må få stå lenger i jobben sin enn til de fyller 70. Foto: Akademikerne

Bør få jobbe til de er 75

Leder for Akademikerne, Knut Aarbakke, mener det er meningsløst at de vitenskapelig ansatte ved universitetene må slutte i jobben når de er 70 år.

Publisert   Sist oppdatert

Knut Aarbakke sier et rungende ja til å heve aldersgrensa. Akademiker-lederen vil heve den til 75 år.

I sommer trådte de nye endringene i Arbeidsmiljøloven i kraft. Nå har ansatte i private bedrifter rett til å stå i jobben til de er 72 år hvis de ønsker det, mens den tidligere aldersgrensa var på 70 år.

Flere vil jobbe lenger

Endringene berører ikke ansatte i stat og kommuner siden aldersgrensene deres er regulert av andre lover.

For ansatte på universitet og høgskoler er det derfor fortsatt ei øvre aldersgrense på 70 år som gjelder. Men Knut Aarbakke mener tida er overmoden for også å endre aldersgrensa til de statsansatte.

Først til 72 år, deretter til 75 år. Han peker på en undersøkelse i regi av arbeidstakerorganisasjonen som viser at hver tiende akademiker vil jobbe etter fylte 70 år, og at interessen for å stå lenger i jobb er økende. Og han følger med interesse det arbeidet som nå er satt i gang for å vurdere endringer i tjenestemannsloven. Han spår at aldersgrensa for statsansatte helt sikkert blir et tema der.

Mange håper på endring

— Vår holdning er et stort og rungende ja til å heve denne grensa for statsansatte. Er det ett sted det er grunnlag for å heve aldersgrensa, så er det ved slike institusjoner som universitetene. Vitenskapelig ansatte både vil og kan stå lenger i arbeid, slår Aarbakke (bildet under) fast, i følge Universitetsavisa.

(Foto: Akademikerne)

Derfor tror lederen for Akademikerne at det bare er et tidsspørsmål før endringene kommer. Ikke minst fordi dette, ifølge Aarbakke, er noe de vitenskapelig ansatte er svært opptatt av. Han er blitt kontaktet av flere som nå nærmer seg 67 år, og som håper at aldersgrensa er endret til 72 år den dagen de fyller 70 år.

Har helse til å jobbe

— At erfarne forskere og professorer skal ha en fratredelsesplikt når de er 70 år, er ganske meningsløst. De blir kastet ut av arbeidslivet fordi de har bursdag. De brenner for faget sitt, de har en helse hvor de kan jobbe i enda mange gode år og universitetene trenger erfaringene deres når vi skal bygge opp forskningsmiljøer i verdensklasse.

Aarbakke tror heller ikke det vil ramme yngre forskere hvis de eldre professorene jobber til de er godt over 70 år. Han mener det er behov for flere ansatte i samfunnet totalt sett.

— Opphausset

NTNUs personalsjef, Arne Kr. Hestnes, lar seg ikke rive med av Aarbakkes vyer om endret aldersgrense også for universitetsansatte. Tvert imot er han heller lunken til Akademikernes undersøkelse.

— Akademikernes fokus på at flere vil stå i arbeid, synes jeg er noe opphausset. Min erfaring er at mange ansatte er slitne og ønsker å gjøre andre ting når pensjonsalderen nærmer seg. Mange har også belastningsskader etter år foran PC-en. De ønsker å benytte seg av dagens pensjonsrettigheter og gjøre andre ting i livet enn å være på jobb. Derfor blir det ikke riktig uten videre å hoppe på undersøkelsen til Akademikerne, sier han til UA.

Personalsjefen peker på at de ikke har opplevd noen økt interesse blant NTNU-ansatte for å stå lenger i jobb. NTNUs seniorpolitikk gjør det i dag mulig for ansatte etter samtykke å jobbe fem år etter fylte 70. Ansettelsesutvalgene på fakultetene behandler slike søknader og kan, hvis både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker det, la en 70-åring jobbe to år ekstra. Deretter kan 72-åringen søke årlig om å fortsette i jobben fram til han fyller 75 år.

Gamliser må også være produktive

Hestnes leder det sentrale tilsettingsutvalget som behandler slike saker blant de teknisk-administrativt ansatte i fellesadministrasjonen. Der har de ikke hatt noen slike saker opp til behandling. Personlig kjenner han bare til to saker ved fakultetene, som behandler søknader fra de vitenskapelige ansatte, men understreker at han ikke har statistikk på dette.

Ifølge personalsjefen et er ingen automatikk i at ansatte som søker får lov til å jobbe når de er over 70 år. Instituttet må ta utgangspunkt i sin forsknings- og undervisningsstrategi: Forsker søkeren på et område som NTNU ønsker å forske på? Underviser søkeren i emner NTNU fortsatt ønsker å tilby? Er søkeren produktiv og kan vise til produksjon av studie- og publiseringspoeng? Og: Det forventes at søkeren skal være like produktiv som andre ansatte.

— Men selvsagt med de tilrettelegginger som seniorpolitikken og IA-avtalen legger opp til. Fakultetene og instituttene er også bedt om å vurdere den aldersmessige balansen i staben, sier han.

Tøft for mange å jobbe til de er 67 år

NTNU er en sammensatt befolkning. Vi har ansatte som har særaldersgrenser på 65 år, dette gjelder for eksempel renholderne. Det store flertallet blant de vitenskapelige ansatte ønsker å gå av når de er 67 eller 70 år. Mesteparten av vår seniorpolitikk er rettet inn mot dem som er yngre enn 70 år. Utfordringa er heller å legge forholdene til rette slik at ansatte makter å jobbe til de er 67 år, sier han.

Men Arne Kr. Hestnes utelukker ikke at det kan komme endringer i aldersgrensa, også ved NTNU:

— Vi ser ikke bort fra at det kan komme endringer i universitetssektoren også. Det er vi forberedt på, og da må vi revidere seniorpolitikken vår.